9.1 Sammendrag

Departementet viser til at hovedhensikten med stønadsordningen for enslige forsørgere er inntektssikring i en overgangsperiode og hjelp til selvhjelp, slik at de kan bli i stand til å forsørge seg ved eget arbeid. For å øke mulighetene til selvforsørging og for å forebygge fattigdom foreslår departementet å utvide stønadsperioden under utdanning med ett år for de gruppene som erfaringsmessig ser ut til å ha problemer med å fullføre påbegynt utdanning før stønadsperioden er oppbrukt.

Etter departementets oppfatning kan det være hensiktsmessig å sette som vilkår at stønadsmottakeren må være under 18 år når vedkommende blir alene om omsorgen. Det foreslås å utvide stønadsperioden under nødvendig utdanning med ett år, fra dagens periode på to år til tre år, for personer som er under 18 år når de blir alene om omsorgen for barn.

Det framholdes at i likhet med personer som er svært unge når de blir enslige, rekker personer med tyngende omsorgsoppgaver ofte ikke å bli ferdig med en hensiktsmessig utdanning før folketrygdens stønadsperiode er ute. For å gi denne gruppen større mulighet til å bli selvforsørget ved eget arbeid, foreslår departementet å utvide stønadsperioden under utdanning med ett år også for denne gruppen.

Personer som blir alene om omsorgen for noe eldre barn etter et samlivsbrudd, har rett til overgangsstønad i ett år før det yngste barnet fyller ti år uten hinder av den vanlige aldersgrensen på åtte år forutsatt at vedkommende er i arbeid, utdanning mv. Erfaringsmessig trenger enkelte i denne gruppen noe mer tid enn ett år med overgangsstønad for å bli selvforsørget gjennom eget arbeid. Departementet vil derfor foreslå at stønadsperioden utvides fra ett til opptil to år for denne gruppen stønadsmottakere. Forutsetningen er at vedkommende tar nødvendig utdanning i det ekstra året.

Som følge av at § 15-6 femte ledd foreslås å behandle kravene til yrkesrettet aktivitet for de nevnte gruppene enslige forsørgere uttømmende, foreslås henvisningen i § 15-8 første ledd til § 15-6 femte ledd tatt ut.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2004 og gis virkning for tilfeller der ordinær stønadstid ville ha utløpt tidligst nevnte dato.

Merutgifter for 2004 blir om lag 30 mill. kroner fordelt på 25 mill. kroner til overgangsstønad og 5 mill. kroner på utdanningsstønad.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets forslag og viser til at dette vil være en forbedring for enslige forsørgere under utdanning. Flertallet vil imidlertid fortsatt be departementet følge utviklingen i levekårene for enslige forsørgere og vurdere behovet for ytterligere målrettede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det positivt at enslige forsørgere, som ikke har hatt utdannelse tidligere, gis mulighet til å kvalifisere seg og på denne måten legge et bedre grunnlag for å forsørge seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener imidlertid at også unge mennesker under 18 år har et ansvar for egen utvikling og situasjon, og at de på lik linje med andre utdanningssøkende kan skaffe seg utdannelse ved å ta opp studielån. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget om en utvidelse av stønadsperioden med overgangsstønad fra to til tre år for personer som er blitt enslige forsørgere før fylte 18 år.