1.1 Samandrag

1.1.1 Gjeldande rett

Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidsavtalen faller ikke bort ved permittering, og arbeidstaker vil derfor ha rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden er over.

Selve permitteringsinstituttet og arbeidsgivers permitteringsadgang er ikke lovregulert. Mange tariffavtaler inneholder regler som hjemler en permitteringsadgang, samt regler om gjennomføringen. I lov 6. mai 1988 nr. 2 om lønnsplikt under permittering, er det satt rammer for arbeidsgivers plikt til å betale lønn til permitterte arbeidstakere. I lov om lønnsplikt under permittering § 3 (1) første ledd, er perioden hvor bedriften har lønnsplikt, satt til 3 dager ved hel permittering. Ved delvis permittering øker arbeidsgiverperioden forholdsmessig inntil maksimalt 3 uker.

Det er videre i § 3 (2) første ledd, fastsatt at arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid.

Dersom vilkårene for rett til dagpenger under arbeidsløshet er oppfylt, ytes etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4-7 dagpenger til permitterte som er permitterte på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved permittering hos samme arbeidsgiver.

Departementet kan med hjemmel i folketrygdloven § 4-7 annet ledd og lov om lønnsplikt under permittering § 3 (2) første ledd, i forskrift forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer for permitterte innen bestemte næringer, samt forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

Etter sommeren 2002 har omfanget av permitteringer økt. I 2002 var i gjennomsnitt 6 700 personer permittert, 60 pst. av disse var helt permittert og 40 pst. var delvis permittert. Langt flere var imidlertid permitterte i løpet av året. Tall fra Aetat viser at det var nær 29 000 avsluttede permitteingsforløp i løpet av 2002.

De fleste permitteringsforløp er av kortere varighet enn 26 uker (trygdeperioden).

Det er først og fremst i industrien og i bygg- og anleggssektoren permitteringer benyttes. Disse to bransjene står for om lag 50 pst. av alle permitteringsforløp.

I 2002 ble det utbetalt 1 006 mill. kroner i dagpenger til permitterte arbeidstakere.

1.1.2 Forventa verknader av auka arbeidsgivarperiode

I proposisjonen vises det til at når arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen økes, samtidig som bedriftene gis økt adgang til å benytte midlertidige ansettelser, vil dette kunne bedre ressursbruken på arbeidsmarkedet. Arbeidskraft vil i mindre grad bindes opp til å vente på kommende aktivitet og i større grad bli gjort tilgjengelig for bedrifter som etterspør arbeidskraft.

En økning fra tre til 30 dager i arbeidsgiverperioden innebærer at en større del av omkostningene ved permitteringer flyttes fra staten og over til arbeidsgiver. Det må derfor forventes at bruken av permitteringer reduseres. Spesielt vil permitteringsforløp under 30-dagers varighet sannsynligvis opphøre. De som likevel blir permittert må forventes å forbli permitterte lenger enn i en situasjon hvor arbeidsgiverperioden er kort. Ved usikkerhet knyttet til videre behov for arbeidskraft, vil bedriftene i større grad være tilbakeholden med å ta tilbake permitterte i trygdeperioden. Noen av arbeidstakerne som ved dagens sjenerøse ordning ville blitt permittert, må ved den nevnte innstrammingen forventes å bli oppsagt med rett til lønn i permitteringsperioden.

En innstramming i regelverket, spesielt økning av arbeidsgiverperioden, vil bidra til å motvirke at arbeidsgiver bruker permitteringer i tilfeller hvor oppsigelse er det riktige.

1.1.3 Departementet si vurdering og forslag

1.1.3.1 Arbeidsgivarperioden

For å motvirke et uønsket høyt omfang av permitteringer, samtidig som man kan oppnå en ønsket reduksjon i trygdeutbetalingene, vil departementet foreslå å øke arbeidsgiverperioden fra tre til 30 virkedager, jf. forslag til endringar § 3 (1) første ledd i lov om lønnsplikt under permittering.

Departementet er av den oppfatning at dagens regelverk med en arbeidsgiverperiode på tre dager, velter for mye av bedriftenes lønnskostnader over på trygdesystemet. I perioder med knapphet på arbeidskraft medfører det høye samfunnsmessige kostnader å la deler av arbeidsstyrken være permittert i stedet for å frigjøre arbeidskraften til områder som gir høyere avkastning for samfunnet. Det er mye som tyder på at permitteringer benyttes i for stor grad.

Permitteringer brukes også i tilfeller hvor bedriften har små muligheter til å forutse evt. motvirke driftsstansen. Departementet finner at arbeidsgiver i slike situasjoner ikke bør ilegges lønnsplikt den første tiden etter at permitteringen iverksettes. Departementets forslag innebærer derfor at i situasjoner der permitteringen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Unntaket for naturomstendigheter omfatter ikke ordinære klimamessige svingninger som skyldes skiftende årstider. Unntaket vil imidlertid kunne omfatte klimamessige forhold ut over det normale, f.eks. ekstrem kulde eller vind.

Gjeldende bestemmelse tar sikte på å likebehandle bruk av hel og delvis permittering ved at arbeidsgiverperioden øker forholdsmessig fra tre dager ved hel permittering og deretter trinnvis opp til tre uker ved 40 pst. permittering.

Departementet foreslår at det skal gjelde samme arbeidsgiverperiode for hel og delvis permittering. Utvidelsen antas å redusere omfanget av både hel og delvis permittering. Forslaget innebærer en forenkling i forhold til gjeldende regelverk.

1.1.3.2 Forholdet til forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1

EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 forbyr støtte gitt av statsmidler i enhver form som vrir eller truer med å vri konkurranse ved å begunstige enkelte foretak, forutsatt at den påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Et regelverk som åpner for at arbeidstakere i enkelte næringer gis adgang til å motta dagpenger ved permittering i lengre perioder enn andre, er trolig i strid med forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen. Departementet fremmer derfor i proposisjonen forslag om å fjerne adgangen til å forlenge permitteringsperioden med rett til dagpenger ut over 26 uker innen bestemte næringer. Se forslag til endring i lov om lønnsplikt under permittering § 3 (2) første ledd og lov om folketrygd § 4-7 annet ledd.

Dette lovendringsforslaget vil innebære at hjemmelsgrunnlaget for forskrift 16. juli 2003 nr. 963 om adgang til å unnta for lønnsplikt og utvide dagpengeperioden innen visse næringer, faller bort.

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogs­nes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Regjeringa har foreslått å endre permitteringslova slik at arbeidsgjevarar som ønskjer å permittere ein tilsett må betale vedkomande løn i 30 dagar før den permitterte får trygd. I dag er denne perioden tre dagar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet om statsbudsjettet for 2004, der det mellom anna går fram føljande:

"Permitteringsreglene

• Reduksjon av arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 30 til 10 dager.

• Forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2004.

• Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget ifm. RNB med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for eventuelt å forlenge perioden."

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at det ikkje er rett å velte nye kostnader over på næringslivet i ei tid der mange bedrifter slit i motgang.

Dette fleirtalet viser til at Arbeidarpartiet i vår foreslo å gje Regjeringa høve til å forlenge perioden med permittering innan bestemte næringar, og fekk fleirtal for dette på Stortinget.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at i dagens vanskelege situasjon på arbeidsmarknaden, bør permitteringsordninga utvidast frå 26 til 42 veker. Fleirtalet er av den oppfatning at det i ein periode med høg arbeidsløyse er meir sannsynleg at dei permitterte blir arbeidsledige enn at dei får anna arbeid når permitteringstida er slutt. I ein slik situasjon bør ein lengre permitteringsperiode tillatast for å sørgje for at personar med verdifull kompetanse framleis har ein tilknyting til bedrifta. Fleirtalet går derfor inn for å tillate at bedriftene kan permittere tilsette med dagpengar i inntil 42 veker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til departementets begrunnelse for forslaget om å endre permitteringsregelverket og budsjettavtalen med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil påpeke at nettopp i en situasjon der det er fare for at arbeidstakeren ikke får igjen jobben etter avsluttet permisjonstid, er det lite gunstig å sende arbeidstakeren ut i permittering først. På bakgrunn av at arbeidstakeren i praksis er utestengt fra arbeidssøking i permisjonstida, og kunnskapen om at det er sammenheng mellom hvor lenge en person er ute fra arbeidslivet og mulighetene for å komme tilbake i jobb, vil disse medlemmer understreke at dette taler mot å øke rammene for maksimal permisjonstid i loven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004), der Sosialistisk Venstreparti forslo at permitteringsperioden skulle være 52 uker for enkelte bransjer (videreføring av unntakene). Dette forslaget fikk ikke flertall ved behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer slutter seg derfor subsidiært til flertallsforslaget fra forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, med unntak av lengden på arbeidsgiverperioden og viser til forslag om dette ellers i innstillingen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia for statsbudsjett 2004 og gir departementet høve til ved forskrift å forlenge perioden på 26 veker før arbeidsgjevar på ny får lønsplikt. Forskriftsheimelen blir endra slik at avgrensinga "innan bestemte næringer" går ut. Fleirtalet går inn for at forskrifta skal bli generell og omfatte alle næringar. Fleirtalet gir departementet høve til å gje forskrift om utvida permitteringsperiode med rett til dagpengar og fritak for lønsplikt i inntil 42 veker frå 1. januar til 1. juli 2004.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, gjer følgjande framlegg:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (1) første ledd skal lyde:

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er

a) 10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, gjer følgjande framlegg:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (2) første ledd skal lyde:

Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permitterte uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregningen av permitteringstid etter dette ledd.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 4-7 andre ledd skal lyde:

Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen legger opp til omkamp på enigheter som ble dannet i den gjensidig underskrevne budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i fjor, ved at de igjen foreslår å øke arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Disse medlemmer mener dette sier noe om Regjeringens troverdighet i politiske avtaler, alternativt at Regjeringen aldri opererer med politiske vyer ut over ett år av gangen.

Disse medlemmer understreker nå, som i fjor, at en utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt under permitteringer utelukkende vil føre til oppsigelser. Dette støttes av de undersøkelser næringsorganisasjonene innenfor de særlig berørte næringene har gjort.

Disse medlemmer fremhever at små og mellomstore bedrifter kan få problemer med å overleve en slik dramatisk omlegging som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener videre at det ikke er lett å permittere ansatte i Norge. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.

Disse medlemmer mener derfor at ordningen med at staten tar over lønnsplikten etter tredje dag i permitteringsperioden bør beholdes.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene nok en gang har endret sitt opprinnelige forslag til nye permitteringsregler i et budsjettforlik, denne gangen med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener dette kan gi antydninger om at Regjeringen legger frem endringsforslag kun med den hensikt å gi regjeringspartiene gode forhandlingskort i eventuelle budsjettforhandlinger eller i beste fall at Regjeringens forslag ikke var særlig alvorlig ment.

Disse medlemmer har registrert at det var en samlet opposisjon som ville reversere Regjeringens forslag til endringer, men at Arbeiderpartiet nå har snudd og akseptert over 100 pst. økning av arbeidsgiverbetalt periode. Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tidligere har karakterisert Regjeringens forslag om å øke den arbeidsgiverbetalte permitteringsperioden som uklok, og at forslaget ville øke arbeidsledigheten. Disse medlemmer fastslår dermed at Arbeiderpartiet ifølge sin egen retorikk er med på å øke arbeidsledigheten i landet.

Disse medlemmer har observert at sentrale næringsorganisasjoner føler seg lurt av Arbeiderpartiets opptreden i denne saken.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til endringer i permitteringsloven § 3 (1) første ledd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003 2004) om forliket mellom Arbeidepartiet og regjeringspartiene.

Disse medlemmer er ikke tilfreds med at forliket i dagens situasjon forlenger arbeidsgiverperioden fra 3 til 10 dager og påpeker at dette påfører bedrifter i en vanskelig og sårbar situasjon store utgifter.

Disse medlemmer mener det er et viktig bidrag til bedrifter i en usikker ordresituasjon å ha en kortere arbeidsgiverperiode. Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidsgiverperioden settes til 5 arbeidsdager ved hel permittering og 10 arbeidsdager ved mindre enn 50 pst. reduksjon i arbeidstiden. 

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (1) første ledd skal lyde:

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er

a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden

b) 10 arbeidsdager ved mindre enn 50 pst. reduksjon av arbeidstiden

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode."

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er usamde i Regjeringa sine forslag til innstramming i permitteringsreglane. Desse medlemene vil visa til at regjeringa Stoltenberg i samband med budsjettet for 2002 la fram forslag om å redusera perioden for dagpengar frå 52 til 26 veker. Desse medlemene viser vidare til at regjeringa Bondevik II heldt fast ved dette forslaget og at komiteen samrøystes gav forslaget si støtte. Desse medlemene vil peika på at komiteen streka under at Regjeringa måtte fylgja utviklinga nøye og vurdera nærare konsekvensane for ulike bransjar og om nødvendig føreslå endringar i lova dersom endringane ville føra til store negative konsekvensar for arbeidstakarane eller at arbeidsløysa skulle bli vesentleg større.

Desse medlemene viser til at fleire bransjar fekk problem med dei nye reglane. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremja forslag om overgangsordningar for å sikra ein meir smidig overgang til nytt regelverk og stabilitet omkring det nye regelverket. Desse medlemene viser til at Regjeringa i statsbudsjettet for 2003 stramma ytterlegare inn på permitterings­reglane.

Desse medlemene viser vidare til at Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Framstegspartiet og Senterpartiet i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 føreslo å tillata ein lengre permitteringsperiode i bestemte bransjar for å hindra at bedriftene i desse bransjane må seia opp personar med verdifull kompetanse. Desse medlemene viser til at Regjeringa valde eit forslag som var meir stramt enn det stortingsfleirtalet i juni 2003 hadde vedteke.

Desse medlemene meiner det er viktig for ei bedrift å ta vare på kompetanse i ein vanskeleg fase. Det er også viktig å gi dei arbeidstakarane som det gjeld, økonomisk tryggleik.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er usamd i at bedriftene skal ha større kostnader med permittering i 2004 enn i 2003, og vil røysta mot fleirtalet sitt forslag til § 3 (1) første ledd slik det no framgår gjennom budsjettforliket. Denne medlemen vil ha generelt høve til permittering i 42 veker og i inntil 52 veker for bestemte næringar og vil difor også røysta mot forslaget til endring i § 3 (2) første ledd. Denne medlemen meiner omsynet til dei mange arbeidsfolka som risikerer permittering og omsynet til dei mange lokalmiljøa som ynskjer å ivareta folk som har ei spesiell utdanning eller ei erfaring ved å sikra desse ein økonomisk basis i ein vanskeleg periode, grunngir behovet for å halda på dagens regelverk.

Komiteen registrerer at dagens reglar for arbeidsgjevars lønsplikt under permittering blir handheva slik at arbeidstakarar i visse typar turnusarbeid i praksis blir meir omfattande enn for andre arbeidstakarar. Til dømes kan dette gjelde i oljeindustrien der arbeidarane har arbeidsintensive arbeidsdagar og mange fridagar.

Komiteen viser til at lova bare legg talet på arbeidsdagar til grunn ved berekning av arbeidsgjevars lønsplikt. Dette kan innebere at enkelte arbeidsgjevarar i praksis må betale for den tilsettes permittering for ein periode utover det som er tilfelle for andre arbeidstakarar. Komiteen vil peike på at dette kan vere utilsikta og slik sett verke urimeleg i høve til visse typar turnusarbeid.

Komiteen vil be Regjeringa om å gå inn i denne problemstillinga, og kome tilbake til Stortinget snarleg dersom det er grunnlag for tilpassingar i regelverket.