2.1 Samandrag

For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer, foreslås det gjennom endring av arbeidsmiljølovens § 58 A større adgang til å benytte midlertidige ansettelser. Forslaget innebærer at det åpnes for en generell adgang til å inngå midlertidige ansettelser for til sammen 12 måneder over en periode på tre år for en og samme arbeidstaker. Etter modell av det som gjelder for staten gjennom tjenestemannsloven, foreslås det i tillegg en skjønnsmessig adgang til midlertidig ansettelse der arbeidstaker bare trengs for et bestemt oppdrag. Videre foreslår departementet en generell adgang til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse. Det foreslås også at arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende får det samme oppsigelsesvernet som fast ansatte.

Adgangen til innleie av arbeidstakere fra virksomheter som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Når adgangen til å ansette midlertidig utvides, vil derfor også adgangen til å leie inn utvides tilsvarende.

Det er departementets vurdering at disse endringene vil gi mer effektiv utnytting av arbeidskraftressursene, lette innpassingen i arbeidslivet for mange nykommere på arbeidsmarkedet, bl.a. ungdom og innvandrere, og bedre bruken av offentlige midler. Dette vil fremme velstandsutviklingen.

2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet vedkomande forslag om mellombelse tilsetjingar, der det står følgjande:

"Midlertidige ansettelser

Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til Statsbudsjettet for 2004, men forslaget bes vurdert av Arbeidslivslovutvalget som en del av utvalgets helhetlige innstilling. Ved høring og eventuelt fremlegg for Stortinget skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag."

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa grunngjev forslag om å utvide høve til mellombels tilsetjing med at det vil auke sysselsettinga. Dette fleirtalet vil påpeike at det i lovforslaget likevel ikkje er vist til noko materiale eller undersøkingar som skulle underbygge dette. Det er derfor ingen grunn til å tru at fleire mellombelse tilsetjingar vil gje lågare arbeidsløyse.

Dette fleirtalet meiner derimot at forslaget vil føre til at arbeidsgjevarane vil tilsette fleire personar mellombels, og at det blir færre faste jobbar. Konsekvensen blir dermed at det blir langt fleire som er ledige i periodar og som aldri veit når og om dei får jobb igjen.

Dette fleirtalet vil påpeike at å opne for fleire mellombels tilsette, vil skape større utryggleik hos eit stort tal arbeidstakarar og familiane deira. Dette fleirtalet vil vise til Europakommisjonen si undersøking som viser at mellombels tilsette tener 10 pst. mindre enn fast tilsette i same stilling.

Dette fleirtalet er kjent med at det er høve til mellombels tilsetjing på visse vilkår med dagens regelverk. Dessutan er det slik at bedriftene kan tilsette folk på prøve i inntil 6 månader, noko som elles er ein lenger periode enn i dei fleste EU-landa. Arbeidsgjevaren sine interesser er derfor godt ivaretatt allereie. Dette fleirtalet meiner derfor at ein ytterligare liberalisering av lovverket ikkje burde vere nødvendig.

Dette fleirtalet er kjent med arbeidslivslovsutvalet sitt arbeid. Dette fleirtalet stiller seg undrande til at spørsmålet om høve til mellombelse tilsetjingar skal takast ut av den ordinære prosessen, i samband med arbeidet med ny arbeidslivslov, og handsamast særskilt. Dette fleirtalet vil gjere merksam på at det er andre gongen Regjeringa grip direkte inn i utvalet sitt arbeid. I Ot.prp. nr. 101 (2001-2002) foreslo Regjeringa endringar i arbeidsmiljølova som opnar for meir og ukontrollert overtid. Under handsaminga i Stortinget fekk regjeringspartia fleirtal for forslaget saman med Framstegspartiet. Forslaget blei fremma og handsama trass i det pågåande arbeidet i Arbeidslivslovsutvalet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at mer fleksible bestemmelser om midlertidig ansettelse vil gjøre det lettere for arbeidstakere som står uten jobb og uten jobberfaring å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at dette gjelder for store grupper som arbeidsledig ungdom, funksjonshemmede og innvandrere. Disse medlemmer mener at dette også vil gjøre det lettere for næringslivet å påta seg spesielle tidsbegrensede oppdrag ved at arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser endres. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens forslag innebærer at regelverket for arbeidslivet som helhet blir mer likt det som i dag gjelder for staten. Disse medlemmer mener også at en oppmykning av regelverket om midlertidige ansettelser vil redusere behovet for permitteringer, ved at det blir lettere å knytte til seg arbeidstakere for konkrete prosjekter. Disse medlemmer viser til erfaringer både fra Norge og andre land som viser at midlertidig ansettelse letter inngangen til arbeidsmarkedet for nykommere og grupper som har en svak tilknytning til arbeidslivet. En undersøkelse gjort av Fafo i 2002 viser at om lag 2/3 av de midlertidig ansatte var i fast jobb etter to år.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært rettet sterk kritikk mot Regjeringen fra blant annet fagbevegelsen på grunn av at forslaget om midlertidige ansettelser ble lagt fram nå i høst, før Arbeidslivslovutvalget legger fram sin innstilling, og uten at lovforslaget har vært på høring. Disse medlemmer viser til at arbeidet med å utarbeide en arbeidslivslov, fra utvalget ble nedsatt til Stortinget etter normal fremdrift kan fatte endelige vedtak, vil spenne over hele stortingsperioden, eller ha en varighet på om lag fire år. Å forvente at alt lovarbeid knyttet til arbeidslivet skal ligge på is over en så lang periode vil være både urimelig og uansvarlig, tatt i betraktning de utfordringer og behov for tilpassing og omstilling arbeidsmarkedet har til enhver tid. Disse medlemmer vil vise til at denne saken ikke representerer noe spesielt når det gjelder at den er forsert i forhold til Arbeidslivslovutvalgets arbeid, da flere saker har vært løftet ut av prosessen tidligere og dette er den fjerde saken Stortinget har til behandling, i flere av tilfellene med arbeidstakerorganisasjonenes samtykke. Disse medlemmer vil bemerke at det heller ikke er uvanlig at det legges fram forslag til lovendringer i forbindelse med statsbudsjettet som ikke har vært på høring. Dette gjelder også spørsmål som er sentrale i forhold til arbeidslivet. Et nærliggende eksempel er at regjeringen Stoltenberg fremmet forslag om innstramminger i permitteringsregelverket høsten 2001, fra 52 til 26 uker, uten at dette hadde vært på høring først.

Disse medlemmer har merket seg at det fra mange hold har blitt etterlyst tiltak mot arbeidsledigheten - ikke minst når det gjelder unge arbeidssøkere. Forslaget om midlertidige ansettelser er etter disse medlemmers mening nettopp et svar på dette. I en begynnende oppgangsfase i økonomien er en fleksibel adgang til midlertidig ansettelse spesielt viktig da det vil gi arbeidsgiver mulighet for nyansettelser, selv om signalene om endrede konjunkturer fortsatt er usikre. Disse medlemmer har merket seg at dette argumentet understøttes av ulike studier fra andre land.

Disse medlemmer vil også fremheve at dette forslaget må sees i sammenheng med forslaget om utvidelse av perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Den gjør det nødvendig å gi virksomhetene alternative måter å møte store svingninger i arbeidskraftbehovet på. De virksomheter som i dag benytter seg av permitteringer i stille perioder, kan på sikt knytte til seg midlertidig ansatte i perioder med mye aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringen opptrer uheldig ved at den midt under utvalgsarbeidet i Arbeidslivslovsutvalget trekker ett forslag ut for behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener dette unødig ødelegger forholdet mellom staten og arbeidslivsorganisasjonene. Disse medlemmer er av den oppfattning at Regjeringen ved sin tiltredelse burde ha varslet hvilke eventuelle forslag de anså som så viktige at de ville løfte dem ut av utvalgsarbeidet.

Disse medlemmer er imidlertid enig i at det ville være positivt for nykommere på arbeidsmarkedet å få anledning til å ta midlertidige jobber. Som kjent for enhver nykommer i et trangt arbeidsliv, så er den sikreste vegen inn i en fast stilling å få et ben innenfor en bedrift.

Disse medlemmer har registrert at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet legger dette forslag tilbake til Arbeidslivslovutvalget. Disse medlemmer respekterer denne avgjørelsen, og vil avvente behandling av forslaget til utvalget har fremmet sin innstilling.

Komiteen fremmer følgjande forslag:

"Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) når det gjeld lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 58 A nr. 1 og nr. 2, vert sendt tilbake til Regjeringa for vurdering i Arbeidslivslovutvalet som ein del av utvalet si heilskaplege innstilling."

Komiteen føreset at ved høyring og eventuelt framlegg for Stortinget, skal forslaget om mellombelse tilsetjingar følgje behandlinga av andre forslag frå Arbeidslivslovutvalet.

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) og til sine respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).