Det fremgår i yrkesbefalslovens § 3
første ledd at:
"Yrkesbefal plikter å finne seg i forflytninger
og opprykk i høyere grad i samsvar med den befalsordning
Kongen med Stortingets samtykke fastsetter."
Av forarbeidene til yrkesbefalsloven av 1977 fremgår
at bestemmelsen er grunnet i befalsordningen av 1966 og det utvidede
beordringssystem dette instituerte. Det sies imidlertid samtidig
i proposisjonen at en slik lovmessig forankring av befalsordningen
i Forsvaret ikke anses nødvendig for den rettslige holdbarheten
av denne.
I høringsutkastets § 4 tredje ledd
er det foreslått at befalsordningen skal fastsettes av
departementet. Det vises til at dagens ordning hvor befalsordningen fastsettes
av Kongen med Stortingets samtykke, er lite hensiktsmessig. Befalsordningen
utgjør rammen for de personellmessige virkemidler som Forsvaret kan
anvende for å gjennomføre virksomhetens oppgaver.
Nåværende ordning er en omstendelig og ressurskrevende
prosess som gir lite rom for fleksibilitet. Departementet mener
det er hensiktsmessig at befalsordningen utarbeides i dialog mellom
departementet, arbeidsgiveren og arbeidstakerorganisasjonene.
Ingen av høringsinstansene med unntak av Forsvarsstaben,
LO, Fellesforbundet og NOF/BFO har innvendinger til forslaget
om at Befalsordningen fastsettes av departementet fremfor som i
dag av Kongen med Stortingets samtykke.
Forsvarsstaben har i sine merknader funnet å tilrå at
dagens ordning med Stortingets samtykke opprettholdes. Forsvarsstaben
anfører for sitt syn at befalet som reguleres i befalsordningen
er en spesiell arbeidstakergruppe i staten med dyptgripende forpliktelser.
Videre har Forsvarsstaben anført at Stortingets medvirkning
og engasjement i forhold til befalsordningen er med på å gi
ordningen en spesiell legitimitet som harmoniserer med de alvorlige
plikter som pålegges denne gruppen.
LO, Fellesforbundet og NOF/BFO går imot lovforslaget
og peker på at høringsforslaget ikke inneholder
en nærmere redegjørelse for forslaget, slik det er
gjort for de øvrige forslagene. NOF/BFO viser
videre til at departementet ikke har gitt noen bakgrunn for forslaget
og at det derfor ikke er grunn til å belyse dette nærmere.
Departementet ser at den begrunnelsen som tidligere fremkom i
merknaden til bestemmelsen, med fordel kunne kommet i et eget kapittel.
Det vises til at dagens ordning, hvor befalsordningen (personellreglementet
for Forsvaret) fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke, er
lite hensiktsmessig. Nåværende ordning er en omstendelig og
ressurskrevende prosess som gir lite rom for fleksibilitet.
I proposisjonen foreslås det at befalsordningen skal
fastsettes av departementet, etter de samme prinsipper som for personalreglementer
i staten for øvrig. Befalsordningen er rammen for de personellmessige virkemidler
som Forsvaret kan anvende for å gjennomføre virksomhetens
oppgaver, herunder utdanningsordningen (innhold/varighet),
avansementsordningen (kompetansekrav/gradsstruktur) og
disponeringsordningen. Stortingets medvirkning i fastsettelsen av
innholdet i befalsordningen vil bli ivaretatt ved at organisasjonsendringer/bevilgningsvedtak vedrørende
befalsordningen fastsettes gjennom plenarvedtak, og at hovedinnholdet
av personellets sentrale plikter fastsettes ved lovvedtak. Legitimiteten
til befalsordningen vil således bli ivaretatt på politisk nivå.
Departementet mener at det, som i staten forøvrig, er
hensiktsmessig at reguleringen av forvaltningen av Forsvarets personell
utarbeides i dialog mellom departementet, arbeidsgiveren og arbeidstakerorganisasjonene.
Forslaget vil ivareta en sterkere grad av medvirkning fra arbeidstakerne
og deres organisasjoner ved at de medvirker i dialog med arbeidsgiver
ved utarbeidelsen av befalsordningen. Dette er også i samsvar
med hovedavtalens bestemmelser, som vil regulere befalets rettigheter
ved utarbeidelsen av fremtidige befalsordninger. I tillegg innebærer
forslaget fleksibilitet for arbeidsgiver og departementet til å foreta
nødvendige justeringer i befalsordningen uten å måtte
gå veien om Stortinget. Dette er en modernisering av et
stivt system fra 1966 for fastsettelse av befalsordningen, som særlig
vil forenkle arbeidet med omstillingen av Forsvaret.
Departementet opprettholder høringsbrevets forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at dagens befalsordning (personellreglementet
for Forsvaret) fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.
Flertallet har merket seg at proposisjonen foreslår
at befalsordningen skal fastsettes av Forsvarsdepartementet etter
de samme prinsipper som for andre personalreglement i staten for øvrig.
Flertallet har videre merket seg at Regjeringen
mener at reguleringen av forvaltningen av Forsvarets personell bør
utarbeides i dialog mellom departementet, arbeidsgiveren og arbeidstakerorganisasjonene.
Denne tilnærmingen ville i så fall gitt samsvar
med øvrig praksis i staten.
Flertallet vil videre understreke betydningen av
at befalsordningen, basert på Stortingets vedtak, utarbeides
og fastsettes med involvering av personellorganisasjonene i tråd
med hovedavtalens bestemmelser. Med denne forutsetning slutter flertallet seg
til at befalsordningen kan justeres med virkning fra 1. januar
2005, innenfor de overordnede regler, rammer og retningslinjer Stortinget
har fastsatt.
Flertallet mener imidlertid ikke at en generell overføring
av fastsettelse av befalsordningen fra Stortinget til Forsvarsdepartementet
vil bidra vesentlig til å forenkle arbeidet med det overordnede
mål, som er omstillingen for Forsvaret.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn slikt forslag til § 4:
"§ 4 Tilsettingsvilkår
for militært personell
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår
som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller
i medhold av denne lov.
Befal og vervede mannskaper er unntatt fra forbudet om
forskjellsbehandling på grunn av alder etter lov 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidsvern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven) § 54
B. nr. 1.
Befal plikter å overholde de regler om utdanning, disponering
og avansement mv. som er fastsatt i den enhver tid gjeldende befalsordning.
Befalsordningen fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal
og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting.
Reglene kan fravike tjenestemannsloven."
Komiteen har også merket seg
at det fra høringsinstansene er kommet kritiske innvendinger
mot forslaget om at Forsvarsdepartementet skal fastsette befalsordningen. Komiteen har
notert seg at Forsvarsstaben, LO, Fellesforbundet, NOF og BFO alle går
mot forslaget. Begrunnelsen er i hovedtrekk de samme som komiteen anfører
mot forslaget, nemlig at forslagets bakgrunn kunne vært
bedre utredet, og at det kunne i større grad vært
anført på hvilken måte denne endringen
ville bidratt til å lette omstillingen i Forsvaret. Komiteen vil
også anføre at befal er en arbeidstakergruppe
som i stor grad er knyttet til statens interesser, og at det derfor
er ønskelig med en bred politisk behandling av forhold
relatert til denne yrkesgruppen. Trolig vil også en behandling
av befalsordningen på Stortinget gi både ordningen
og dens berørte parter legitimitet utover det Forsvarsdepartementet
alene kan gi, som illustrert gjennom Stortingets behandling av St.prp.
nr. 42 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).