Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
(tjenestemannsloven) regulerer stillingsvernet til sivile tjenestemenn
og militært tilsatte i Forsvaret på samme måte
som det regulerer stillingsvernet til tjenestemenn for øvrig
i staten. Lov 10. juni 1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i
Forsvaret (yrkesbefalsloven) fastsetter imidlertid særregler
for yrkesbefalet hva gjelder oppsigelse og avskjed.
Tjenestemannsloven § 15 fastsetter at arbeidsgiveren
har adgang til å avskjedige embets- og tjenestemenn som
følge av alvorlige tjenesteforsømmelser eller
annen utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten.
Tjenestemannsloven § 15 gjelder for alle embetsmenn,
både avsettelige og uavsettelige embetsmenn etter Grunnloven § 22,
herunder også militære embetsmenn. Videre gjelder
tjenestemannsloven § 15 for alle statens tjenestemenn,
med unntak for tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet. Dette
unntaket følger direkte av yrkesbefalsloven § 2.
I henhold til tjenestemannsloven § 17, er det tilsettingsmyndigheten
som fatter vedtak om avskjed. Det vil si at avskjed av embetsmenn
som omfattes av Grunnloven § 22 første
ledd, de avsettelige embetsmenn, kan foretas administrativt av Kongen
i Statsråd. Det samme gjelder også for den som
ikke er embetsmann, men som er beskikket i statsråd.
Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan kun avskjediges
ved dom, noe som i praksis medfører at hjemmel for avskjed
enten må kunne henføres til straffelovens ikrafttredelseslov § 10
eller militær straffelov § 79. Det innebærer
at det må tas ut stevning ved domstolene, med henvisning
til de kriterier som følger av straffelovens ikrafttredelseslov § 10
eller av militær straffelov § 79. Fradømmelse
av stilling kan imidlertid også skje i en eventuell straffesak, hvor
det i tiltalen tas med krav om fradømmelse av stilling
i form av et borgerlig rettskrav.
Sverige har, i likhet med Norge, hatt særlovgivning
som gir yrkesbefalet et sterkt stillingsvern. Frem til 1992 innebar
det at de var uoppsigelige og at avskjed som følge av eget
forhold måtte skje etter dom. I 1992 ble det vedtatt en
allmenn lov om stilling i både privat og offentlig virksomhet,
herunder militært og sivilt tilsatte i Forsvaret. Etter
denne lov er det innført like lovmessige rettigheter for
alle tilsatte med hensyn til stillingsvern. Arbeidsgiver har rett
til administrativt å si opp og avskjedige tilsatte.
I Danmark har man siden rundt 1930 hatt en lovgivning som likestiller
sivilt og militært tilsatte i det danske forsvar med staten
for øvrig når det gjelder stillingsvernet. Det
er adgang til administrativt å kunne bringe et tilsettingsforhold
til opphør både med grunnlag i den enkeltes eget
forhold og virksomhetens forhold.
Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan ikke avskjediges
uten dom og står på den måten i samme rettslige
stilling som de uavsettelige embetsmenn etter Grunnloven § 22.
Da bestemmelsene om avskjed i gjeldende tjenestemannslov § 15
ble endret til også å omfatte alle embetsmenn,
medførte dette en utvidelse av de forhold en embetsmann
kan avskjediges for. Dette innebærer at militære
embetsmenn nå kan avskjediges etter dom med grunnlag i
de forhold som følger av både tjenestemannsloven § 15,
straffelovens ikrafttredelseslov § 10 og militær
straffelovs § 79. Til tross for denne endringen
i tjenestemannsloven ble ikke yrkesbefalsloven gjenstand for de
samme justeringer.
Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at like tilfeller
behandles likt. For det tilfelle det ble reist søksmål
i en avskjedssak omhandlende sivile tjenestemenn, hadde også disse
krav på full lønn inntil saken var rettskraftig.
Etter en lovendring i tjenestemannsloven §§ 16
og 19 i 1993, er det nå imidlertid endelig vedtak i forvaltningen
som regulerer forholdet til fortsatt rett til lønn for
sivile tjenestemenn i slike tilfeller. Det forhold at yrkesbefal
etter nåværende rettstilstand oppebærer
full lønn inntil det foreligger rettskraftig dom står
således i motsetning til det som gjelder for andre tjenestemenn.
Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet er underlagt en
del spesielle ordninger og tjenesteplikter som man ikke finner i
samme grad hos andre grupper av tjenestemenn. Departementet finner
imidlertid ikke at det er grunnlag for at disse ordningene tilsier
at yrkesbefalet fortsatt bare skal kunne avskjediges ved dom ved
alvorlige tjenesteforsømmelser eller annen utilbørlig
adferd som har betydning for tjenesten. De forhold som gir grunnlag
for administrativ avskjed etter tjenestemannsloven § 15,
er grove og alvorlige krenkelser som vil kunne innvirke på enhver
tjenestemanns tilsettingsforhold. Departementet foreslår derfor
at tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet og det foreslåtte
avdelingsbefal, underlegges avskjedsreglene i tjenestemannsloven § 15.
Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan sies opp administrativt
når vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket
til forsvarlig å utføre sin tjeneste, jf. tjenestemannsloven § 10
nr. 2 a og b. Dette foreslås utvidet til å omfatte
de tilfeller yrkesbefalet ikke lenger har de kvalifikasjoner som
er nødvendige eller foreskrevet for stillingen, eller av
andre grunner er varig uskikket for stillingen. Departementet kan
ikke se at de spesielle ordninger og tjenesteplikter som yrkesbefalet
er underlagt, tilsier at man ikke skal følge de alminnelige
regler i tjenestemannsloven for disse forhold.
Justisdepartementets lovavdeling har i brev til Forsvarsdepartementet
av 16. august 2000 vurdert hvorvidt det å eventuelt
gjøre gjeldende tjenestemannslovens regler om stillingsvern
(oppsigelse og avskjed) for yrkesbefalet, vil være en så inngripende tilbakevirkning
at det vil være i strid med Grunnloven § 97,
om forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Lovavdelingen
uttalelse er gitt i kapittel 6.3.1 i Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).
Høringsinstansene merknader er gitt i kapittel 6.4 i
Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).
Etter departementets oppfatning er det uheldig for Forsvaret
som arbeidsgiver å ikke ha muligheten for likebehandling
av sine tjenestemenn. Dette gjelder særlig hvor samme forhold
i utgangspunktet, i henhold til alminnelig rettsfølelse,
burde kreve tilsvarende reaksjon fra arbeidsgiverens side. Ved å gjøre
tjenestemannsloven § 15 gjeldende også overfor
fast ansatt befal vil rettstilstanden også for denne yrkesgruppen
komme på linje med det som gjelder for Forsvarets sivile
tjenestemenn og for statens tjenestemenn forøvrig. Departementet
har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene i hovedsak slutter
seg til høringsutkastets forslag om avskjed.
Departementet har merket seg at flere av arbeidstakerorganisasjonene
krever medbestemmelse for befalet når det gjelder avskjed.
Departementet vil legge til rette for at også befalets
organisasjoner i slike saker gis den samme myndighet og medbestemmelse
som Forsvarets sivile tjenestemenn har.
Når det gjelder forslaget om å gjøre
tjenestemannsloven § 10 nr. 2 b gjeldende for
yrkesbefalet, har departementet bestemt seg for å ikke
legge frem et lovforslag som endrer dagens rettstilstand på det nåværende
tidspunkt.
Departementet opprettholder høringsforslaget om å harmonisere
reglene om avskjed med tjenestemannsloven, men trekker forslaget
om å endre reglene om oppsigelse.
Høringsbrevets forslag om endring i reglene om avskjed
innebærer en forenkling i forhold til gjeldende rettstilstand.
Dette gir administrative fordeler og reduserte økonomiske
kostnader knyttet til behandlingen av slike saker.
Komiteen viser til at lov 10. juni
1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i Forsvaret (yrkesbefalsloven) fastsetter
regler for yrkesbefalet om oppsigelse og avskjed.
Yrkesbefal har som følge av yrkesbefalsloven § 2 unntak
fra tjenestemannsloven § 15 når det gjelder arbeidsgiverens
rett til å gi avskjedigelse som følge av tjenesteforsømmelse
eller utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten.
Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan som en konsekvens
kun avskjediges ved dom i henhold til straffelovens ikrafttredelseslov § 10
eller militær straffelov § 79.
Komiteen sier seg enig med Forsvarsdepartementet
i at det er uheldig at Forsvarets som arbeidsgiver ikke har muligheten
for likebehandling av sine tjenestemenn, og at denne praksis kan
stride mot alminnelig rettsfølelse.
Komiteen konstaterer også at høringsuttalelsene
fra Justisdepartementets lovavdeling åpner for at forslaget
om avskjed og oppsigelse etter tjenestemannsloven kan omfatte allerede
tilsatt personell, og således ha tilbakevirkende kraft.
Komiteen har videre merket seg at proposisjonen
opprettholder intensjonen om å harmonisere reglene
om avskjed med tjenestemannsloven for å likestille forholdene
for alt underlagt personell. Komiteen støtter
Forsvarsdepartementets vurdering og intensjon om å harmonisere
reglene for avskjed.
Komiteen viser til at i motsetning til det som gjelder
for statens tjenestemenn for øvrig, har man ikke lovmessig
hjemmel til å si opp yrkesbefal som følge av at
arbeidet faller bort eller dersom tjenestemannen er varig uskikket
til tjenesten. Komiteen legger vekt på at
dette særegne oppsigelsesvernet hindrer Forsvaret i å tilpasse
personellstrukturen til Forsvarets fastsatte oppgaver, styrkestruktur
og organisasjon, og dermed begrenser muligheten for en vellykket
omstilling av Forsvaret, samtidig som det påfører
Forsvaret urimelig store kostnader til avgangsstimulerende tiltak.
Etter komiteens oppfatning er dette ugunstig for
en sektor som løpende vil måtte tilpasses endrede
rammebetingelser. En ytterligere uheldig konsekvens av det særegne
stillingsvernet, er slik komiteen ser det at overtallige
tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet, og som det etter
omstendighetene ikke vil være fornuftig beskjeftigelse
for i fremtiden, uten videre har rett til å fortsette sitt
tilsettingsforhold.
Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte
av den oppfatning at stillingsvernet for yrkesbefal bør harmoniseres
med det stillingsvern som gjelder for øvrige tilsatte i
staten. Komiteen anser ikke en slik endring i stillingsvernet å være
i strid med Grunnloven § 97.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn slikt forslag til § 8:
"§ 8 Oppsigelse
mv.
Befal med plikttjeneste i Forsvaret har ikke rett til selv å si
opp sin stilling.
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan
etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett
og rett til ventelønn etter tjenestemannslovens bestemmelser."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at det foretas en grundig vurdering av konsekvensene av en foreslått
endring av yrkesbefalsloven, slik at man klart kan avklare om den
foreslåtte endring vil komme under innflytelse av eller
være i strid med Grunnloven § 97, om forbudet mot å gi
lover tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer ønsker
at en slik prosess skal skje i samarbeid med de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene.
Disse medlemmer ønsker ikke å støtte
regjeringens forslag om endring i lovforslaget. Disse medlemmer begrunner
dette med at det slik det fremstår ikke er foreligger en
tilstrekkelig redegjørelse rundt endringsforslaget.