I utlendingsloven § 12 første ledd
foreslås det å innføre gjennomført
norskopplæring som et nytt vilkår for innvilgelse
av bosettingstillatelse. Begrunnelsen er først og fremst å signalisere
viktigheten av at innvandrere som har til hensikt å ta
varig opphold i landet lærer seg norsk, og å gi
dem som vil få en plikt til å delta i norskopplæring,
et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Dersom en person er fritatt fra plikten til å delta
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil det for vedkommende
heller ikke gjelde noe vilkår om gjennomført opplæring
for innvilgelse av bosettingstillatelse.
Departementet viser til at det i det eksisterende utlendingsregelverket
finnes en unntakshjemmel som kan fungere som "sikkerhetsventil"
i tilfeller hvor det vil være særlig viktig å ikke
gi bosettingstillatelse på grunn av at opplæringsplikten
ikke er innfridd, jf. utlendingsforskriften § 45
første ledd bokstav b. Etter departementets vurdering vil
det ikke være nødvendig med ytterligere unntakshjemler
i utlendingsloven.
Det nye vilkåret i utlendingsloven § 12
vil tre i kraft samtidig med ikrafttredelse av endringene i introduksjonsloven
og statsborgerloven.
I proposisjonen foreslås det innført et vilkår
om gjennomført obligatorisk norskopplæring for
erverv av norsk statsborgerskap etter søknad i medhold
av statsborgerloven. Vilkåret foreslås inntatt
i statsborgerloven § 6 første ledd nytt
nr. 5. Begrunnelsen for å innføre et slikt vilkår
er, på samme måte som ved tilsvarende vilkår
for bosettingstillatelse, først og fremst å signalisere
viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk, og å gi
dem et ytterligere incitament til å gjennomføre
norskopplæringen. Det legges til grunn at det ikke kan
anses som urimelig å kreve at den som ønsker å bli
statsborger i et land, også har deltatt i språkopplæring
eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i landets språk.
Det foreslås at vilkåret utformes som et generelt vilkår
om deltakelse i norskopplæring i til sammen 300 timer,
eller eventuelt fram til søkeren kan dokumentere tilstrekkelige
kunnskaper i norsk. Vilkåret foreslås altså ikke
knyttet til plikten til opplæring etter introduksjonsloven.
Søkere som har gjennomført obligatorisk opplæring,
oppfyller vilkåret i forslaget til § 6
første ledd nytt nr. 5. Vilkåret anses også oppfylt
for søkere som i utgangspunktet har plikt til norskopplæring
etter forslaget om dette i introduksjonsloven, men som kan dokumentere
at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk, og dermed fritas for
obligatorisk opplæring.
Dersom søkeren har fått fritak fra plikten
til obligatorisk opplæring av andre grunner, vil det normalt tilsi
at det gjøres unntak fra vilkåret om gjennomført opplæring
ved søknad om statsborgerskap.
Vilkåret om norskopplæring anses oppfylt dersom
det kan dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i samisk.
Det skal ikke gjøres unntak fra kravet om norskopplæring
for personer som er gift med norske statsborgere. Det vil heller
ikke bli lagt opp til at tidligere norske borgere skal være
unntatt fra kravet. Det foreslås at de nærmere
retningslinjer om dette gis i medhold av statsborgerloven § 17.
Departementet tar primært sikte på at endringene trer
i kraft 1. januar 2005. Departementet foreslår
således at vilkåret om norskopplæring
i statsborgerloven først skal gjelde for søknader
som avgjøres etter 1. september 2008. Etter departementets
vurdering tilsier informasjonshensynet at tidspunktet for når dette
nye vilkåret i statsborgerloven skal gjelde, framgår
av lovteksten direkte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, stiller seg bak Regjeringens forslag om å kreve
norskopplæring, eller tilsvarende kunnskap oppnådd
på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse
eller norsk statsborgerskap. Det stilles ikke krav til den enkeltes
ferdighet, kun til deltakelse. Flertallet viser til
at deltakerne i norskopplæringen vil ha svært
ulike forutsetninger og skolebakgrunn, samtidig som opplæringen
skal tilpasses den enkelte. Intensjonen med forslaget er å sikre
at alle får en grunnleggende opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Flertallet mener at å kreve
standardiserte tester i disse tilfellende vil være lite
hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av det syn at statsborgerskap ikke bør innvilges til personer
som ikke selv viser et betydelig initiativ og konkret vilje til å integreres
i det norske samfunnet. Derfor bør språktesten
som legges til grunn for innvilgelse av statsborgerskap legges på et
høyere nivå enn det som kvalifiserer til oppholdstillatelse.
Dermed legges det etter disse medlemmers syn klare
føringer for at innvandrerne selv må tilegne seg
språkkunnskaper utover det som læres i løpet
av de statsfinansierte 300 timene. Et slikt krav vil dermed sikre
at innvandrere er nødt til å vise initiativ til å tilegne
seg språket for å oppnå statsborgerskap
og de fordeler dette innebærer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov om norsk riksborgarett skal § 6
første ledd nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring
eller kan dokumenter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått
særskilt test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som
får sin søknad avgjort etter 1. september
2008."