9.1 Sammendrag

Det er etter departementets vurdering behov for å revidere dagens tilskuddsordning. På bakgrunn av dette og høringsinstansenes syn, har departementet kommet til at en bør videreutvikle tilskuddsordningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet går derfor inn for en omlegging av dagens øremerkede tilskudd til en per capita-basert tilskuddsordning. Kommunene vil da motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil stå friere enn hva tilfellet er i dag med hensyn til bruken av midlene. På den annen side er det etter departementets vurdering viktig å gi klare holdepunkter ved vurderingen av den enkelte deltakers behov for opplæring utover de rettighetsfestede 300 timene. Departementet vil derfor presisere hva som skal vektlegges for at vedkommende kan få mer enn 300 timer som er rettighetsfestet. Departementet foreslår også at de overordnede målsettingene for opplæringen skal kunne gis som forskrift.

Departementet tar sikte på at forslag til ny tilskuddsordning skal kunne iverksettes fra det tidspunkt en ny ordning med rett og plikt til norskopplæring trer i kraft. Dersom den nye ordningen skal tre i kraft 1. januar 2005, vil forslag til ny tilskuddsordning bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Departementet vil også komme tilbake med en omtale av en ny tilskuddsordning i Kommuneproposisjonen for 2005. Dagens tilskuddsordning vil gjelde inntil en ny tilskuddsordning er på plass. Videre vil dagens tilskuddsordning bli beholdt i fem år fra det tidspunkt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap blir innført, for at de grupper som ikke blir omfattet av ny ordning skal få en rimelig tid til å gjennomføre norskopplæring.

Departementet har fortsatt som målsetting at tilskuddet skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket i noen år.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen deler Regjeringens syn om at tilskuddsordningen bør revideres og videreutvikles. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) og registrerer at Regjeringen først i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil legge frem forslag om ny tilskuddsordning. Komiteen støtter dette, men vil anbefale at den nye tilskuddsordningen organiseres slik at finansieringen ikke kommer i konkurranse med grunnleggende velferdstilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter derfor at tilskuddsordningen legges om fra dagens øremerkede tilskudd til en per capita-basert tilskuddsordning (stykkpris). Disse medlemmer finner det rimelig at dagens tilskuddsordning videreføres inntil den nye loven trer i kraft. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kommer tilbake til finansieringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen opprinnelig foreslo at dagens øremerkede statlige tilskudd skulle innlemmes i rammeoverføringene til kommunene. Dette forslaget møtte massiv motsand fra høringsinstansene. Regjeringen foreslår derfor å opprettholde særtilskuddet, men foreslår at det omgjøres til en stykkpris-tilskuddsordning. Selv om Regjeringen foreslår å utvikle en ny tilskuddsordning for norskundervisningen, har de fortsatt som målsetting at tilskuddet skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket en stund. Flertallet vil komme tilbake til spørsmålet om utforming av ny tilskuddsordning når Regjeringen legger fram forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Flertallet viser til at ved en rammefinansiering vil norskopplæringen i større grad vurderes i sammenheng med ressursbehovet i forhold til andre lovpålagte oppgaver i kommunen. Dette kan få svært uheldige konsekvenser. Flertallet mener derfor at norskundervisningen fortsatt bør finansieres gjennom øremerkede midler fra staten.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal være en øremerket bevilgning."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at aktiviteten i kommunene svinger alt etter det antall flyktninger som blir bosatt. For å sikre større likebehandling mellom små og store kommuner, mener dette medlem derfor at en viss grunnkostnad uavhengig av antall bosatte, bør vurderes lagt som et element i den statlige finansieringen. Dette medlem mener også det er urimelig å kreve at kommunene eller den enkelte skal dekke utgifter til barnepass og reiser, og at statlig medfinansiering er nødvendig.