Det er etter departementets vurdering behov for å revidere
dagens tilskuddsordning. På bakgrunn av dette og høringsinstansenes
syn, har departementet kommet til at en bør videreutvikle
tilskuddsordningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Departementet går derfor inn for en omlegging av dagens øremerkede
tilskudd til en per capita-basert tilskuddsordning. Kommunene vil
da motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur, uavhengig av hvordan
tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil stå friere
enn hva tilfellet er i dag med hensyn til bruken av midlene. På den
annen side er det etter departementets vurdering viktig å gi
klare holdepunkter ved vurderingen av den enkelte deltakers behov
for opplæring utover de rettighetsfestede 300 timene. Departementet
vil derfor presisere hva som skal vektlegges for at vedkommende
kan få mer enn 300 timer som er rettighetsfestet. Departementet foreslår
også at de overordnede målsettingene for opplæringen
skal kunne gis som forskrift.
Departementet tar sikte på at forslag til ny tilskuddsordning
skal kunne iverksettes fra det tidspunkt en ny ordning med rett
og plikt til norskopplæring trer i kraft. Dersom den nye
ordningen skal tre i kraft 1. januar 2005, vil forslag
til ny tilskuddsordning bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Departementet vil også komme tilbake med en omtale av en ny
tilskuddsordning i Kommuneproposisjonen for 2005. Dagens tilskuddsordning
vil gjelde inntil en ny tilskuddsordning er på plass. Videre
vil dagens tilskuddsordning bli beholdt i fem år fra det
tidspunkt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
blir innført, for at de grupper som ikke blir omfattet
av ny ordning skal få en rimelig tid til å gjennomføre
norskopplæring.
Departementet har fortsatt som målsetting at tilskuddet
skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket i
noen år.
Komiteen deler Regjeringens syn om
at tilskuddsordningen bør revideres og videreutvikles. Komiteen viser
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) og registrerer at Regjeringen først
i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil legge frem forslag om ny tilskuddsordning. Komiteen støtter
dette, men vil anbefale at den nye tilskuddsordningen organiseres
slik at finansieringen ikke kommer i konkurranse med grunnleggende
velferdstilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter derfor at tilskuddsordningen
legges om fra dagens øremerkede tilskudd til en per capita-basert
tilskuddsordning (stykkpris). Disse medlemmer finner
det rimelig at dagens tilskuddsordning videreføres inntil
den nye loven trer i kraft. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen kommer tilbake til finansieringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen opprinnelig foreslo at dagens øremerkede statlige
tilskudd skulle innlemmes i rammeoverføringene til kommunene.
Dette forslaget møtte massiv motsand fra høringsinstansene.
Regjeringen foreslår derfor å opprettholde særtilskuddet,
men foreslår at det omgjøres til en stykkpris-tilskuddsordning.
Selv om Regjeringen foreslår å utvikle en ny tilskuddsordning for
norskundervisningen, har de fortsatt som målsetting at
tilskuddet skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har
virket en stund. Flertallet vil komme tilbake til
spørsmålet om utforming av ny tilskuddsordning
når Regjeringen legger fram forslag om dette i Revidert
nasjonalbudsjett 2005.
Flertallet viser til at ved en rammefinansiering
vil norskopplæringen i større grad vurderes i sammenheng
med ressursbehovet i forhold til andre lovpålagte oppgaver
i kommunen. Dette kan få svært uheldige konsekvenser. Flertallet mener
derfor at norskundervisningen fortsatt bør finansieres
gjennom øremerkede midler fra staten.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet
til norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal
være en øremerket bevilgning."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at aktiviteten i kommunene svinger alt etter det antall flyktninger
som blir bosatt. For å sikre større likebehandling
mellom små og store kommuner, mener dette medlem derfor
at en viss grunnkostnad uavhengig av antall bosatte, bør
vurderes lagt som et element i den statlige finansieringen. Dette medlem mener
også det er urimelig å kreve at kommunene eller
den enkelte skal dekke utgifter til barnepass og reiser, og at statlig
medfinansiering er nødvendig.