Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendommen skal være selvfinansierende, men for å sikre likviditet fra første dag bør det gis et statlig "etableringslån". Lånets størrelse og nærmere vilkår (rentesats, tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme tilbake til etter at proposisjonen er behandlet i Stortinget. Lånet må bevilges over statsbudsjettet.

Finnmarkseiendommen vil etter departementets mening ha gode muligheter for å drive med et visst overskudd uten å øke prisnivået for tjenester og produkter mv. sammenlignet med Statskogs prisnivå i dag. Dette gjelder selv uten en økning i aktivitetsnivået.

Eiendomsoverføringen vil påvirke størrelsen på overskuddet i Statskog SF, og man må derfor anta at statens muligheter for å hente ut utbytte fra Statskog SF reduseres, i alle fall i en omstillingsfase. Sametinget og Finnmark fylkesting vil få utgifter knyttet til de administrative oppgaver de tillegges i loven. Disse oppgavene forutsettes utført uten merutgifter for staten. I forbindelse med administrasjonen av tildeling av særskilt rett til lokal utnyttelse vil noen av kommunene trolig få noe merutgifter. Avhengig av hvilken prispolitikk Finnmarkseiendommen velger å legge seg på, vil lovforslaget kunne få økonomiske konsekvenser for næringsliv og privatpersoner i Finnmark.

Administrativt vil staten få enkelte nye, begrensede oppgaver. Også behandlingen av Sametingets retningslinjer om utmarksbruk og endringene i bergverksloven om behandlingen av enkelte mineralsaker i Finnmark, vil medføre enkelte nye oppgaver for statsforvaltningen. Disse oppgavene forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sametinget og Finnmark fylkesting vil som staten få oppgaver i forbindelse med oppnevningen av medlemmer til styret og kontrollkomiteen og ved gjennomgang av kontrollkomiteens rapporter. Begge organer får gjennom sammensetningen av styret og kontrollkomiteen indirekte en andel i rådigheten over grunn og ressurser som de ikke har i dag. Sametinget vil i tillegg få merarbeid i tilknytning til utforming av retningslinjer vedrørende utmarksbruk. Lovforslaget legger også opp til at saker om endret bruk av utmark i enkelte tilfeller kan forelegges Sametinget, og avhengig av hvor ofte dette skjer, vil det innebære økt ressursbruk hos Sametinget. Fylkeskommunen og Sametinget må videre selv ta hensyn til retningslinjene ved behandling av saker om endret bruk av utmark.

For kommunene vil ikke lovforslaget innebære særlige administrative konsekvenser. Lovforslaget medfører heller ikke merkbare administrative konsekvenser for næringsliv og privatpersoner.

Det er nødvendig for Statskog å gjennomføre en omstilling og redusere kostnadene når inntektene fra Finnmark faller bort. Samtidig må en ta sikte på å øke inntektene innenfor gjenværende virksomhetsområder. Hensynet til de ansatte blir ivaretatt gjennom en overgangsbestemmelse som fastsetter at de ansatte fra ikrafttredelsen av finnmarksloven anses som ansatt i Finnmarkseiendommen. Finnmarkseiendommen trer inn i eksisterende arbeidsavtaler såfremt den ansatte ønsker det. Den ansatte beholder de lønns- og arbeidsvilkår vedkommende hadde hos Statskog, enten de er individuelt fastsatt eller følger av tariffavtale.