Det er departementets vurdering at forslaget i proposisjonen
om supplerende krav til kapitaldekningskrav og andre soliditets-
og sikkerhetskrav på konsolidert grunnlag for de berørte
norske finansgrupperingene, i praksis kun vil medføre begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser. Norske finanskonsern oppfyller i
det alt vesentlige de krav som stilles. Forslaget om å utvide
virkeområdet til konsolideringsplikten for finansinstitusjoner
og verdipapirforetak som ikke er en del av et konsern, vil imidlertid
medføre visse tilleggsbyrder for slike finansgrupper.
Departementet anser at forslaget om utvidelse av virkeområdet
for kravet om at transaksjoner og engasjementer innen en finansgruppe
skal være i samsvar med forretningsmessige vilkår
og prinsipper, ikke vil ha administrative konsekvenser av betydning.
Forutsatt anvendelse av forslagene om adgang til å pålegge
rapporteringsplikt til utenlands tilsynsmyndighet og opplysningsplikt
for enkelte enheter som ikke er underlagt tilsyn, vil dette kunne
medføre visse administrative tilleggsbyrder for de berørte
foretakene.
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen
har i høringen pekt på at en bør unngå en
vesentlig utvidet plikt til å rapportere transaksjoner
innen en finansgruppe. Departementet legger til grunn at slike rapporteringsplikter
for finansinstitusjoner og verdipapirforetak kan fastsettes i medhold
av gjeldende bestemmelser i kredittilsynsloven. Det foreslås
derfor ikke lovregler om dette i proposisjonen. Departementet legger
her vekt på at rapporteringspliktene skal begrenses til
signifikante transaksjoner og engasjementer slik konglomeratdirektivet og
forsikringsgruppedirektivet tillater.
Kredittilsynet antar at direktivets intensjoner oppfylles ved
at enheter under norsk tilsyn skal oppfylle reglene pr. 1. januar
2005, slik at første rapportering fra eventuelle konglomerater
kan skje etter første halvår. Selskapene vil da
ha mulighet til eventuelt å innhente mer kapital, dersom
dette er nødvendig.
Forslaget er en oppfølging av lov nr. 77/2002
(i kraft 1. januar 2004) som åpnet for kredittforetaks
utstedelse av obligasjoner med pantesikkerhet i en utlånsportefølje.
Det vises til nærmere omtale av de økonomiske
og administrative konsekvensene i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002) kapittel
6 side 55. De justeringer som foreslås i proposisjonen
nå antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
De foreslåtte lovendringene antas å ikke medføre vesentlige
ekstra kostnader eller nye arbeidsoppgaver for myndighetene. Det
vil imidlertid være et behov for utfyllende regler til
lovteksten, og utarbeidelse av disse vil kreve noen ressurser. Videre
vil myndighetene måtte vurdere om det er grunnlag for å unnta
filialer som er medlem av garantiordning i hjemlandet fra medlemskap
i den norske garantiordningen, herunder om ordningen dekker kontrakter
i tilnærmet samme utstrekning som den norske ordningen.
For skadeforsikringsselskapene som faller inn under regelverket,
vil de nye reglene først og fremst kunne innebære
at bidragsplikten som påhviler medlemmene kan bli redusert
som følge av at dekningsomfanget til ordningen reduseres.
Enkelte skadeforsikringsselskaper vil dessuten få redusert
kravet til avsetninger, ettersom det ikke lenger skal foretas avsetninger
for forsikringer som unntas fra garantiordningens dekningsområde.
Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser
for vanlige forbrukere. Det vil imidlertid bli klarere regler for
forsikringstaker, de sikrede og skadet tredjemann når det
gjelder hva som omfattes av dekningsområdet for garantiordningen
for skadeforsikringsselskaper. For mer profesjonelle forsikringskunder,
og forsikringskunder som har krav der risikoen ikke anses å bestå her
i riket, vil forslaget kunne være av betydning ettersom
disse ikke lenger vil kunne få dekning av garantiordningen
dersom forsikringsselskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser.
Komiteen tar dette til etterretning.