ESA, EFTAs overvåkningsorgan, vedtok 31. mars
2004 reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen
som erstatter retningslinjene av 1997.
Etter ESAs reviderte statsstøteretningslinjer kan flyttbare
innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet i form av rigger, produksjonsskip
mv. ikke lenger være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 11 varslet departementet
at en ville fremme forslag om tilpasninger til de reviderte retningslinjene
på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for
2006.
I Innst. O. nr. 125 (2004-2005) under avsnitt 12.2 viste finanskomiteen
til at ESAs reviderte statsstøteretningslinjer innebærer
at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv.
ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen,
og at medlemslandene har fått frist til å endre sine
støtteordninger innen 30. juni 2005.
Komiteen støttet i innstillingen enstemmig Regjeringens
forslag om at endringen som innebærer at flyttbare innretninger
i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være
tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen skal tre i kraft
først fra og med inntektsåret 2006. Komiteen understreket imidlertid
at det er behov for overgangsregler, og at i utformingen av disse
må norske selskapers rammevilkår og konkurransemuligheter
vektlegges. På denne bakgrunn fremmet komiteen følgende
forslag til anmodningsvedtak:
"Vedtak nr. 586, av 17. juni 2005
"Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag
til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige
skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke
blir urimelig belastet i overgangsårene.""
Forslaget ble vedtatt enstemmig av Stortinget.
Departementet foreslår at flyttbare innretninger i form
av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være tillatte
eiendeler innenfor rederiskatteordningen fra og med inntektsåret
2006. Forslaget får betydning for rigger mv. som leies
ut til selskap utenfor ordningen, eller som inngår i virksomhet
på utenlandsk sokkel.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b.
Selskaper innenfor rederiskatteordningen kan ha inntekter fra
drift av skip som driver transport av personell eller forsyninger,
taubåter og andre hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet,
selv om virksomheten omfattes av petroleumsskatteloven § 1,
jf. skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum.
Departementet vil ikke foreslå materielle endringer
i reglene for rederiskatteordningen når det gjelder hjelpefartøy
for bruk i petroleumsvirksomhet. Slike fartøy vil derfor
fortsatt kunne være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Det foreslås tekniske endringer i lovteksten ved at
hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet tas inn i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b, mens det nåværende § 8-13
tredje ledd annet punktum oppheves. Det vil dermed fremgå uttrykkelig
av § 8-11 første ledd bokstav b at hjelpefartøy
mv. er lovlige eiendeler, og bestemmelsene om hva som er lovlige
og kvalifiserende eiendeler innenfor rederiskatteordningen vil samles
i skatteloven § 8-11. Bestemmelsen i § 8-13
tredje ledd første punktum foreslås endret siden borerigger
mv. ikke lenger er tillatte eiendeler, mens hjelpefartøyer
er lovlige eiendeler uavhengig av om disse brukes i virksomhet som
nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Dermed er § 8-13
tredje ledd kun aktuell for entreprenørfartøy,
som foreslås spesialregulert i første punktum.
Begrepet hjelpefartøy i forslaget til § 8-11
første ledd bokstav b vil omfatte de fartøy som
omfattes av det nåværende skatteloven § 8-13
tredje ledd annet punktum, og i tillegg entreprenørskip.
Se nedenfor om de sistnevnte fartøytypene.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b og § 8-13 tredje
ledd.
Etter gjeldende regler må begrepet hjelpefartøy, slik
dette er brukt i skatteloven § 8-13 tredje ledd
annet punktum, avgrenses mot såkalte entreprenørskip. Entreprenørskip
er fartøy som utøver visse selvstendige funksjoner
tilknyttet petroleumsvirksomhet.
Ettersom entreprenørskip ikke er omfattet av det någjeldende
skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum,
kan et slikt fartøy bare være omfattet av rederiskatteordningen
dersom det leies ut til et selskap utenfor ordningen, eller eierselskapet
driver virksomhet med fartøyet på utenlandsk sokkel,
jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav
b og § 8-13 tredje ledd første punktum.
Departementet foreslår ingen materielle endringer i
reglene for rederiskatteordningen når det gjelder entreprenørskip
for bruk i petroleumsvirksomhet. Det foreslås imidlertid
at det tas inn en henvisning til entreprenørskip i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b, slik at det klargjøres
at entreprenørskip etter endringen er en lovlig eiendel
og omfattet av begrepet hjelpefartøy.
Når det gjelder entreprenørskip, skal virksomhet som
omfattes av petroleumsskatteloven § 1 fortsatt være
ulovlig virksomhet innenfor rederiskattordningen. Et entreprenørskip
vil derfor fortsatt bare kunne være en lovlig eiendel innenfor
rederiskatteordningen dersom det leies ut til et selskap utenfor
ordningen, eller eierselskapet driver virksomhet med skipet på utenlandsk
sokkel. Ettersom begrensningen i skatteloven § 8-13
tredje ledd første punktum etter endringene bare vil være
aktuell for entreprenørskip, foreslås det at denne
bestemmelsen endres slik at dette fremgår av lovteksten.
Departementet foreslår ingen materielle endringer i
reglene for hvilke fartøyer som skal unntas fra forbudet
i det tidligere § 8-13 tredje ledd første
punktum. Som tidligere vil dette bare omfatte hjelpefartøyer
som nevnt i bestemmelsens tidligere annet punktum.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b og § 8-13 tredje
ledd.
Uttreden av rederiskatteordningen innebærer at det skal
foretas et inntektsoppgjør, jf. skatteloven § 8-17.
Ved dette inntektsoppgjøret tilsvarer inngangsverdien tilbakeholdt
skattlagt inntekt i selskapet, tillagt innbetalt aksjekapital og
overkurs. Utgangsverdien ved inntektsoppgjøret settes til
verdien av selskapets eiendeler ved uttreden fratrukket gjeld. Verdien
av selskapets eiendeler fastsettes i hovedregelen til markedsverdien
ved uttreden. For finansielle eiendeler som ville vært
fritatt for beskatning ved realisasjon etter skatteloven § 2-38,
og for aksjer i underliggende selskaper innenfor ordningen, jf.
skatteloven § 8-11 første ledd bokstav
g, settes verdien imidlertid til kostpris.
Den beregnede gevinsten eller det beregnede tapet skal føres
på selskapets gevinst- og tapskonto, noe som innebærer
en inntektsføring eller fradragsføring med 20
pst. av gjenstående gevinst eller tap per år.
Selskapene får etter uttreden anledning til å avskrive
sine driftsmidler i form av skip, rigger mv. med 14 pst. av gjenstående
saldo per år, jf. skatteloven § 14-43
første ledd bokstav e. Avskrivningsgrunnlaget skal som
hovedregel fastsettes på grunnlag av driftsmidlenes markedsverdi
ved uttreden.
Unntak fra regelen om at avskrivningsgrunnlaget skal fastsettes
på grunnlag av driftsmidlenes markedsverdi ved uttreden
gjelder der et selskap eier et driftsmiddel gjennom et deltakerlignet
selskap, og det er fastsatt et avskrivningsgrunnlag for driftsmiddelet
til bruk ved fastsettelsen av inntekt fra det deltakerlignede selskapet
for deltakere utenfor rederiskatteordningen. I slike tilfeller skal
det ikke fastsettes et nytt avskrivningsgrunnlag på grunnlag
av markedsverdien ved uttreden. Etter gjeldende regler vil imidlertid
differansen mellom deltakerens andel av avskrivningsgrunnlaget ved
uttreden og deltakerens andel av markedsverdien for driftsmiddelet
ved uttreden fremkomme som overpris eller underpris for andelen.
Med virkning fra og med inntektsåret 2006 utvides fritaksmetodens
anvendelsesområde til å omfatte tilfeller der
et aksjeselskap realiserer andel i et deltakerlignet selskap, jf.
skatteloven § 2-38 annet ledd, slik denne bestemmelsen
skal lyde med virkning fra og med inntektsåret 2006. Dette
kan få betydning for selskaper som ved uttreden av rederiskatteordningen eier
driftsmidler gjennom deltakerlignede selskaper. Der fritaksmetoden
får anvendelse, vil en eventuell differanse mellom deltakerens
andel av avskrivningsgrunnlaget og deltakerens andel av markedsverdien
for driftsmiddelet ved uttreden av rederiskatteordningen ikke lenger
fremkomme som en overpris eller underpris for andelen. Departementet
vil vurdere nærmere om utvidelsen av fritaksmetoden til å omfatte
tilfeller der et aksjeselskap realiserer andel i et deltakerlignet
selskap gir grunn til å foreslå endringer i bestemmelsene
i skatteloven § 8-17 om beregning av gevinst eller
tap ved uttreden fra rederiskatteordningen.
For å få fram den samlede reelle skattebelastningen
for selskapene ved uttreden fra rederiskatteordningen, må en
ta hensyn til effekten av adgangen til å avskrive på nytt
grunnlag etter uttreden. Ettersom avskrivningsgrunnlaget normalt
settes til markedsverdien av driftsmidlene ved uttreden av ordningen,
vil det være en klar sammenheng mellom avskrivingsgrunnlaget,
selskapets verdi og den skattepliktige gevinsten på uttredelsestidspunktet.
Høye markedsverdier på driftsmidlene ved uttreden
vil bidra til høy gevinst, men også høye
avskrivingsgrunnlag. Det er derfor etter departementets syn viktig å se
skattebelastningen som følge av gevinst ved uttreden i
sammenheng med avskrivingsgrunnlagene.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet
en overgangsregel som innebærer at de aktuelle selskapenes
beregnede gevinst ved uttreden kan komme til fradrag i avskrivningsgrunnlagene
for selskapenes driftsmidler. Dersom beregnet gevinst overstiger
det samlede avskrivningsgrunnlaget, innebærer dette at
det overskytende skal inntektsføres årlig med
20 pst. av saldo over selskapets gevinst- og tapskonto. Dersom avskrivningsgrunnlaget
overstiger beregnet gevinst, kan det overskytende på vanlig måte
fradragsføres med 14 pst. av saldo årlig, jf.
skatteloven § 14-43 første ledd bokstav
e. Hvor selskapet eier flere avskrivbare driftsmidler, skal gevinsten
fordeles forholdsmessig på driftsmidlene etter driftsmidlenes
verdi ved uttreden. Overgangsregelen vil ikke få betydning
for selskaper som går ut av ordningen med et beregnet tap.
Det kan forekomme tilfeller der et selskap som trer ut av rederiskatteordningen
eier et driftsmiddel gjennom et deltakerlignet selskap som også har
deltakere utenfor rederiskatteordningen med skatteplikt til Norge,
noe som medfører at det ikke fastsettes et nytt avskrivningsgrunnlag
på grunnlag av markedsverdien ved uttreden. En eventuell
beregnet gevinst ved uttreden etter skatteloven § 8-17
skal i slike tilfeller ikke komme til fradrag i dette driftsmiddelets avskrivningsgrunnlag.
Departementet vil imidlertid vurdere om det er grunn til å gjøre
endringer i bestemmelsen i skatteloven § 8-17,
når det gjelder beregning av gevinst og tap knyttet til
andeler i deltakerlignede selskaper ved uttreden av rederiskatteordningen.
Overgangsregelen som foreslås innebærer ikke
et permanent fritak for skatt av den beregnede gevinsten for selskapene,
men gir en gunstigere tidfesting av gevinsten. Etter departementets
oppfatning er det ikke i tråd med forutsetningene for rederiskatteordningen å gi
overgangsregler som innebærer et permanent fritak for hele
eller deler av den beregnede skattepliktige gevinsten. Et permanent
fritak for hele eller deler av gevinsten ved uttreden ville også stå i
dårlig sammenheng med det forhold at avskrivningsgrunnlaget
for selskapenes driftsmidler i hovedregelen skal fastsettes på grunnlag
av driftsmidlenes markedsverdi ved uttreden.
Departementet har på bakgrunn av data fra Sentralskattekontoret
for storbedrifter anslått virkningene for de aktuelle selskapene
av en uttreden av rederiskatteordningen, og hvordan den foreslåtte
overgangsregelen vil påvirke selskapenes skattebelastning.
Anslagene viser at overgangsregelen vil lette overgangen til beskatning
etter ordinære regler. Overgangsregelen innebærer
første år etter uttreden en lettelse for selskapene
på i størrelsesorden 70 mill. kroner målt
i forhold til en situasjon uten overgangsregler.
Rederiskatteordningen gir en betydelig skattekreditt ved at selskapene
er fritatt for løpende beskatning av blant annet inntekter
fra drift og utleie av egne og innleide fartøyer. Skatteplikt
inntrer ved utdeling av ubeskattet inntekt og ved uttreden fra rederiskatteordningen.
Denne utsettelsen av beskatning kan ha en så vesentlig
betydning for nåverdien av skatteforpliktelsen at selskapene
må benytte nåverdi ved beregning av utsatt skatt
i regnskapene. Etter det departementet er kjent med, benytter flere
selskaper innenfor rederiskatteordningen seg av en nåverdimodell
ved beregningen av utsatt skatt, basert på en praktisk
tilnærmingsmetode.
En uttreden fra rederiskatteordningen innebærer ikke
at all ubeskattet inntekt i selskapet kommer til beskatning i året
for uttreden. En eventuell beregnet gevinst kan ved uttreden føres
på selskapets gevinst- og tapskonto, med en inntektsføring
på 20 pst. av gjenstående saldo per år,
og den foreslåtte overgangsregelen gir en ytterligere lemping
av skattebelastningen knyttet til en eventuell gevinst ved uttreden.
Ved uttreden skal imidlertid utsatt skatt i regnskapene beregnes
etter nominell verdi, og forskjellen mellom utsatt skatt beregnet
etter nominell verdi og utsatt skatt beregnet etter nåverdi
basert på en praktisk tilnærmingsmetode skal kostnadsføres.
Dette innebærer at endret regnskapsføring av utsatt
skatt ved uttreden fra rederiskatteordningen kan medføre en
reduksjon av selskapenes regnskapsmessige egenkapital. Denne eventuelle
reduksjonen av regnskapsmessig egenkapital som følge av
en endret regnskapsføring av utsatt skatt etter uttreden
må imidlertid ses i sammenheng med at fordelen som ligger
i utsatt tidfesting etter de ordinære reglene om uttreden, og
fordelen som ligger i utsatt tidfesting etter den foreslåtte
overgangsregelen, ikke vil fremgå av balansen i årsregnskapet.
På bakgrunn av det ovennevnte legger departementet til
grunn at den foreslåtte overgangsregelen vil innebære
at de aktuelle selskapenes årlige skattebelastning ikke
blir urimelig stor, og at egenkapitalen i selskapene heller ikke
blir urimelig belastet i overgangsårene. Forslaget er dermed
i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni
2005.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 8-11.
Med departementets forslag til overgangsregel anslås
den påløpte provenyøkningen ved at selskaper som
eier flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv.
trer ut av rederiskatteordningen på usikkert grunnlag til
om lag 100 mill. kroner i 2006. Anslaget omfatter både
gevinstbeskatning ved uttreden og provenyvirkningen av at selskapene
underlegges ordinær beskatning. Det er også tatt
hensyn til at dagens tonnasjeskatt bortfaller. Selskapene er etterskuddspliktige,
noe som innebærer at den bokførte provenyvirkningen
ikke vil komme før i 2007.
Det særskilte rederiskattesystemet gjør det
nødvendig med særlig kontroll fra myndighetenes
side, blant annet i forbindelse med avgrensing mot ordinær beskattet
virksomhet og internprising. Å underlegge de aktuelle selskapene
ordinær beskatning, kan derfor antas å innebære
en administrativ forenkling.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2006. Departementet
legger til grunn at dette ikrafttredelsestidspunkt er i samsvar
med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 8-11
første ledd bokstav b og § 8-13 tredje
ledd samt forslag til overgangsregel til skatteloven § 8-11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2
der disse medlemmer går inn for at Regjeringen legger frem
ytterligere forbedringer i overgangsordningene for riggrederiene.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå mot
de foreslåtte endringene i skatteloven.