2.1 Sammendrag

Verken utlendingsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven inneholder i dag nærmere regler om selve mottaksordningen (hvem skal gis botilbud i mottak, botilbudets varighet, økonomiske ytelser til beboerne, bortfall av botilbud osv.).

Reglement for drift av statlig mottak (driftsreglementet) angir overordnede målsettinger samt rammer og ansvarsfordeling mht. mottaksordningen.

Asylsøkere som er bosatt i mottak har rett til økonomisk hjelp i medhold av Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak (pengereglementet).

I løpet av den tiden en asylsøker oppholder seg i mottak, kan utlendingsmyndighetene beslutte å overføre vedkommende fra ett mottakssted til et annet, jf. utlendingsforskriften § 59 første ledd annet punktum. Dette er bl.a. aktuelt ved nedbygging av mottakskapasiteten.

Med hensyn til botilbudets varighet, framgår det av driftsreglementet at botilbudet er tidsavgrenset, og det opphører når nærmere angitte begivenheter inntreffer.

I forbindelse med avslag på en søknad om asyl setter utlendingsmyndighetene en utreisefrist, normalt to til tre uker fram i tid. Personer som ikke reiser eller gjør avtale om utreise innen fristens utløp, oppholder seg ulovlig i Norge.

Når utreisefristen er oversittet uten at personen har forlatt landet, bortfaller i utgangspunktet også botilbudet i mottak. Barnefamilier og enslige mindre­årige asylsøkere som får avslag på asylsøknaden, er unntatt fra ordningen med bortfall av botilbud. Etter en individuell vurdering kan det gjøres unntak for enkelte andre grupper med avslag (graviditet, sykdom). For å sikre en verdig hjemreise, får alle med avslag på asylsøknaden tilbud om frivillig hjemreise gjennom et samarbeid norske utlendingsmyndigheter har med International Organization for Migration (IOM).

Departementet vil vurdere om det er behov for å gi særskilte regler for behandling av saker vedrørende de reelt ureturnerbare. Dette er personer som respekterer avslaget på asylsøknaden ved aktivt å samarbeide om retur til hjemlandet, men likevel hindres i å returnere av hjemlandets myndigheter.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Arnfinn Nergård, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at dagens praksis er at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke har rett til botilbud i mottak. Unntatt for dette er barnefamilier og enslige mindreårige tidligere asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. Etter en individuell vurdering kan det gjøres unntak for enkelte andre grupper med avslag (graviditet, sykdom). Personer som har akseptert avslaget og samarbeider med myndighetene om retur har også tilbud om å bo i mottak.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 151 (2004-2005) der flertallet viser til at Regjeringen gjennom Utlendingsdirektoratet har bedt om at det utarbeides et forslag til organisering av et utreisesenter. I den forbindelse vil komiteen vise til St.prp. nr. 80 (2005-2006) der dette foreslås opprettet. Komiteen merker seg at Regjeringen har fulgt opp flertallets merknader i innstillingen om at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke skal få nye grunnleggende juridiske rettigheter, selv om en oppretter et botilbud på et utreisesenter til denne gruppen.

Komiteen registrerer at regjeringen Stoltenberg II har innført en ny praksis når det gjelder botilbud til denne gruppen. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal nå ha mulighet til å bli boende på asylmottaket frem til utreisesenteret er etablert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen legger opp til å videreføre praksisen med at det skal fattes vedtak om bortfall av botilbud i asylmottak. Iverksettingen utsettes til utreisesenteret/ventemottaket står klart.

Flertallet mener at selv om standarden ved mottaket skal være nøkternt, så forplikter internasjonale menneskerettskonvensjoner staten å sikre at personer uten lovlig opphold ikke utsettes for levekår som kan betegnes som umenneskelig eller nedverdigende inntil retur kan gjennomføres.

Dette innebærer at de som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert, skal sikres mat, bosted og tilgang til nødvendig medisinsk hjelp.

Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomgå forholdene rundt utlendinger som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at personer som er kastet ut eller som har reist fra mottak på bakgrunn av bortfall av mottaksplassen, også kan få tilbud om midlertidig botilbud i et asylmottak inntil et ventemottak er etablert. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal forsinke utreise og ber om at det igangsettes særskilte tiltak for å sikre at disse personene så snart som mulig respekterer vedtaket om utreise.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at regjeringen Stoltenberg II vil omtale mottaket som ventemottak, og ikke utreisesenter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det fremgår av Ot.prp. nr. 112 (2004-2005) at departementet vil vurdere om det er behov for å gi særskilte regler for behandling av saker vedrørende de reelt ureturnerbare.

Dette flertallet viser i denne sammenheng til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram et forslag til ny utlendingslov, og mener at behandling av saker vedrørende de reelt ureturnerbare naturlig bør behandles i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at man etter partiets primære politikk ønsker å anvende lukkede mottak for enkelte grupper. Dette omfatter i hovedsak innvandrere som oppholder seg ulovlig i Norge og asylsøkere uten kjent identitet. Unntaket i denne sammenhengen er mindreårige barn.