Etter voldsoffererstatningsloven avgjøres søknader
om voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning i første
instans, og Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Nemnda
har en leder, en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer.
Alle oppnevnes av Justisdepartementet for 4 år av gangen.
Justissekretariatene er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre
og forbereder sakene, blant annet ved å skrive utkast til
vedtak.
I høringsnotat 8. april 2005 ble det foreslått
flere endringer i voldsoffererstatningsloven. Ett av forslagene
var en endring i kompetansebestemmelsene i voldsoffererstatningsloven § 13.
Forslaget gikk ut på at saker som ikke byr på vesentlige
tvilsspørsmål, kan avgjøres av Voldsoffererstatningsnemndas
leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet
til Justissekretariatene.
Justisdepartementet sendte i april 2005 utkast til lov om endringer
i voldsoffererstatningsloven m.m. på høring. Den
ble også sendt til flere andre instanser etter henvendelser
til departementet. Dessuten har høringsnotatet vært
tilgjengelig på Justisdepartementets nettsted. Det er kun
8 innstanser som har avgitt uttalelse til forslagene.
Departementet velger å fremme forslaget om endringer
i kompetansebestemmelsen før det er utarbeidet en proposisjon
om øvrige endringer i voldsoffererstatningsloven. Dette
skyldes et ønske om å bidra til en raskere saksavvikling
i klagesakene. Å legge avgjørelsesmyndighet i
saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål
til nemndas leder eller Justissekretariatene, vil for det første
bidra til å redusere saksbehandlingstiden ytterligere.
For det andre vil det medføre at nemnda får tid
til å konsentrere seg om de tvilsomme og vanskelige sakene,
hvor deres særlige kompetanse kommer til sin rett. Nemndas
leder skal ha og har meget høy kompetanse og god oversikt over
nemndas praksis. Det samme gjelder Justissekretariatene.
Endringer i saksbehandlingsreglene vil også få økonomiske
og administrative konsekvenser. Klagesaker som ikke byr på vesentlige
tvilsspørsmål skal etter forslaget kunne avgjøres
av nemndas leder alene, og i slike saker skal også avgjørelsesmyndigheten kunne
delegeres til Justissekretariatene. Dette vil kunne redusere saksbehandlingstiden
og omkostningene knyttet til klagesaksbehandlingen.
Komiteen merker seg at
Regjeringen har foreslått at saker som er til klagebehandling
hos Erstatningsnemnda for voldsofre, og som ikke byr på vesentlige
tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas
leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere
vedtaksmyndighet til Justissekretariatene. Regjeringens begrunnelse
for forslaget er at en delegasjon vil bidra til en raskere saksavvikling
i de enklere klagesakene og at Erstatningsnemnda for voldsofre dermed
får tid til å konsentrere seg om de tvilsomme
og vanskelige sakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har
merket seg Regjeringens forslag og begrunnelse, men er kommet til
at behandlingen av dette lovforslaget bør sees i sammenheng
med øvrige forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven
som Regjeringen har varslet at vil bli fremmet i 2006. På denne
bakgrunn foreslår flertallet at Odelstinget
ikke fatter vedtak i samsvar med Regjeringens forslag her.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
frem til den varslede evaluering og gjennomgang av systemet og forholdene rundt
voldsoffererstatning. Disse medlemmer har
flere ganger tidligere pekt på behovet for å ivareta de
som er offer for kriminalitet bedre enn det vi i dag ser er tilfellet.
Disse medlemmer er bekymret over
at det tar for lang tid å få voldsoffererstatning
og at køene av saker for Voldsoffererstatningsnemnda synes økende. Disse medlemmer har derfor forståelse for
at man ønsker å effektivisere saksbehandlingen. Det å delegere
myndighet til både å innvilge og avslå søknader
slik regjeringen Stoltenberg foreslår i denne proposisjonen,
er ingen holdbar løsning. Disse medlemmer mener
at et eventuelt avslag eller endringer i erstatningssummer skal
måtte behandles av nemnda. For raskere å redusere
saksbehandlingstiden, mener disse medlemmer likevel
at kurante saker som ikke byr på vesentlig tvilsspørsmål
bør kunne innvilges som omsøkt, uten full nemndsbehandling.
Dette vil medføre en raskere saksavvikling av kurante saker,
hvor mange kun venter på erstatning de åpenbart
har krav på, slik at ressurser frigjøres til behandling
av saker der det er tvil eller man vil gjøre endringer.
Disse medlemmer presiserer at slik
avgjørelsesmyndighet kun skal gjelde der man innvilger som
omsøkt. Dersom nemndas leder eller den som har fått
delegert myndighet, ønsker å avslå eller å foreta
endringer i forhold til erstatning eller utbetaling, må saken
derimot behandles i nemnda på alminnelig måte.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning
fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)
gjøres følgende endring:
§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:
I saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan
nemndas leder innvilge søknader om voldsoffererstatning.
Dette gjelder kun der søknaden innvilges som omsøkt
og det ikke foretas endringer i forhold til erstatningen. I slike
saker kan nemnda også delegere tilsvarende myndighet til å innvilge
søknader til Justissekretariatene."