5.1 Sammendrag

Etter voldsoffererstatningsloven avgjøres søknader om voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning i første instans, og Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Nemnda har en leder, en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer. Alle oppnevnes av Justisdepartementet for 4 år av gangen. Justissekretariatene er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre og forbereder sakene, blant annet ved å skrive utkast til vedtak.

I høringsnotat 8. april 2005 ble det foreslått flere endringer i voldsoffererstatningsloven. Ett av forslagene var en endring i kompetansebestemmelsene i voldsoffererstatningsloven § 13. Forslaget gikk ut på at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av Voldsoffererstatningsnemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til Justissekretariatene.

Justisdepartementet sendte i april 2005 utkast til lov om endringer i voldsoffererstatningsloven m.m. på høring. Den ble også sendt til flere andre instanser etter henvendelser til departementet. Dessuten har høringsnotatet vært tilgjengelig på Justisdepartementets nettsted. Det er kun 8 innstanser som har avgitt uttalelse til forslagene.

Departementet velger å fremme forslaget om endringer i kompetansebestemmelsen før det er utarbeidet en proposisjon om øvrige endringer i voldsoffererstatningsloven. Dette skyldes et ønske om å bidra til en raskere saksavvikling i klagesakene. Å legge avgjørelsesmyndighet i saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål til nemndas leder eller Justissekretariatene, vil for det første bidra til å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. For det andre vil det medføre at nemnda får tid til å konsentrere seg om de tvilsomme og vanskelige sakene, hvor deres særlige kompetanse kommer til sin rett. Nemndas leder skal ha og har meget høy kompetanse og god oversikt over nemndas praksis. Det samme gjelder Justissekretariatene.

Endringer i saksbehandlingsreglene vil også få økonomiske og administrative konsekvenser. Klagesaker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål skal etter forslaget kunne avgjøres av nemndas leder alene, og i slike saker skal også avgjørelsesmyndigheten kunne delegeres til Justissekretariatene. Dette vil kunne redusere saksbehandlingstiden og omkostningene knyttet til klagesaksbehandlingen.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Regjeringen har foreslått at saker som er til klagebehandling hos Erstatningsnemnda for voldsofre, og som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til Justissekretariatene. Regjeringens begrunnelse for forslaget er at en delegasjon vil bidra til en raskere saksavvikling i de enklere klagesakene og at Erstatningsnemnda for voldsofre dermed får tid til å konsentrere seg om de tvilsomme og vanskelige sakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjeringens forslag og begrunnelse, men er kommet til at behandlingen av dette lovforslaget bør sees i sammenheng med øvrige forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven som Regjeringen har varslet at vil bli fremmet i 2006. På denne bakgrunn foreslår flertallet at Odelstinget ikke fatter vedtak i samsvar med Regjeringens forslag her.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser frem til den varslede evaluering og gjennomgang av systemet og forholdene rundt voldsoffererstatning. Disse medlemmer har flere ganger tidligere pekt på behovet for å ivareta de som er offer for kriminalitet bedre enn det vi i dag ser er tilfellet.

Disse medlemmer er bekymret over at det tar for lang tid å få voldsoffererstatning og at køene av saker for Voldsoffererstatningsnemnda synes økende. Disse medlemmer har derfor forståelse for at man ønsker å effektivisere saksbehandlingen. Det å delegere myndighet til både å innvilge og avslå søknader slik regjeringen Stoltenberg foreslår i denne proposisjonen, er ingen holdbar løsning. Disse medlemmer mener at et eventuelt avslag eller endringer i erstatningssummer skal måtte behandles av nemnda. For raskere å redusere saksbehandlingstiden, mener disse medlemmer likevel at kurante saker som ikke byr på vesentlig tvilsspørsmål bør kunne innvilges som omsøkt, uten full nemndsbehandling. Dette vil medføre en raskere saksavvikling av kurante saker, hvor mange kun venter på erstatning de åpenbart har krav på, slik at ressurser frigjøres til behandling av saker der det er tvil eller man vil gjøre endringer.

Disse medlemmer presiserer at slik avgjørelsesmyndighet kun skal gjelde der man innvilger som omsøkt. Dersom nemndas leder eller den som har fått delegert myndighet, ønsker å avslå eller å foreta endringer i forhold til erstatning eller utbetaling, må saken derimot behandles i nemnda på alminnelig måte.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) gjøres følgende endring:

§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:

I saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan nemndas leder innvilge søknader om voldsoffer­erstatning. Dette gjelder kun der søknaden innvilges som omsøkt og det ikke foretas endringer i forhold til erstatningen. I slike saker kan nemnda også delegere tilsvarende myndighet til å innvilge søknader til Justissekretariatene."