Fram til og med inntektsåret 2004 kunne visse samvirkeforetak
innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-,
fiskeri, og forbrukersektorene kreve fradrag for avsetninger til
felleseid andelskapital. Fradraget var begrenset oppad til 15 prosent
av årets nettoinntekt, og kunne bare gjøres i
inntekt som kunne henføres til omsetning med medlemmene. Dersom
et samvirkeforetak benyttet seg av maksimalt fradrag, ble den effektive
skattesatsen redusert fra 28 pst. til 23,8 pst. Avsetningsordningen
omfattet ikke mer spesielle, nyere former for samvirkeforetak (barnehagelag,
regnskapslag mv.)
Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
i visse samvirkeforetak ble innført i forbindelse med skattereformen
1992, samtidig med at den tidligere ordningen med prosentligning
av visse samvirkeforetak ble avviklet. Hensikten var å videreføre
en skattemessig begunstigelse av samvirkeforetakene, fordi de har
svakere tilgang til eksterne egenkapitalkilder enn det som andre
foretaksformer (aksjeselskaper mv.) har.
Fradragsordningen ble avviklet under den forrige regjeringen
fra og med inntektsåret 2005, se kapittel 16 i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005).
Departementet foreslår å gjeninnføre
ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i
visse samvirkeforetak. Ordningen gir en skattemessig begunstigelse
av samvirkeforetakene, og gir dem bedre rammebetingelser for egenkapital.
Dette motvirker den konkurranseulempe i egenkapitaldannelsen som
samvirkeforetak ellers har, sammenlignet med aksjeselskaper mv.
Fradragsordningen som gjaldt fram til og med 2004, omfattet bare
visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte samvirket
i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene. Det foreslås
at ordningen får samme anvendelsesområde som den
hadde fram til og med inntektsåret 2004.
Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
i visse samvirkeforetak innebærer en reduksjon av den skatt
som utlignes på de aktuelle samvirkeforetakene, sammenlignet
med andre foretak, og reiser derfor spørsmål med
hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler.
Etter EØS-statsstøttereglene skilles det mellom eksisterende
støtteordninger og nye støtteordninger. Eksisterende
støtteordninger er lovlige inntil ESA har konkludert med
det motsatte. Nye støtteordninger (og endringer i eksisterende
støtteordninger) må notifiseres til ESA, og kan
ikke gjennomføres før det er avklart at ESA ikke
har innvendinger vedrørende ordningens lovlighet.
Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Departementet antar at en gjeninnføring med virkning fra
og med 2007 kan reise spørsmål om forholdet til
EØS-statsstøttereglene.
Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen
av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket
vil imidlertid bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før
forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er
avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen
trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Et ikraftsettelsesvedtak et
stykke ut i 2007 vil kunne gjøres gjeldende for hele 2007.
Forslaget anslås på svært usikkert
grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner
påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige,
og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter
før i 2008.
Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser
av betydning.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til
endringar i skattelova § 10-50.
Fleirtalet viser til at bustadbyggelaga
tidlegare blei prosentlikna etter særlege reglar i skattelova. Særreglane
om prosentlikning blei oppheva med verknad frå og med inntektsåret
2005, samtidig som ordninga med frådrag for avsetningar
til felleseigd andelskapital for visse samvirkeføretak
blei avvikla. Fleirtalet meiner at prosentlikning
av bustadbyggelag ikkje skal innførast på ny.
Som for andre føretak med avgrensa ansvar bør
bustadbyggelaga skattleggjast for overskot i rekneskapa. Derimot
er det fleirtalet sitt syn at ordninga
med frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital
i visse samvirkeføretak også skal omfatte bustadbyggelaga.
Det vil føre til likestilling med dei omfattande samvirkeføretaka
innanfor landbruks-, fiskeri- og forbrukarsektorane.
Innføring av rett til frådrag for avsetningar
til felleseigd andelskapital i bustadbyggelag reiser spørsmål
om kva for inntekt frådraget skal bli gitt i. Forslaget
frå Regjeringa til skattelova § 10-50
første ledd andre og tredje punktum fører til
at frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital
berre kan bli gitt i inntekt av omsetning med medlemene. For bustadbyggelag
vil størstedelen av samhandelen med medlemene i praksis
skje gjennom burettslag der medlemene i bustadbyggelaga eig andelar.
Ei avgrensing av frådraget til inntekt av omsetning med medlemene
vil derfor føre til at frådragsordninga får lite å seie
for bustadbyggelaga. På denne bakgrunnen vil fleirtalet foreslå at bustadbyggelaga
også får frådrag i inntekt av omsetning
med tilknytte burettslag, jf. lov om bustadbyggelag § 1-3.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skattelova)
blir det gjort følgjande endring:
I
§ 10-50 nytt femte ledd skal lyde:
Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve
fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Første
ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag
kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag.
Noverande § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd.
II
Endringa under I blir sett i verk frå den tid Kongen
bestemmer."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at endringene for avsetting
til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble avviklet
under regjeringen Bondevik II fra og med inntektsåret 2005.
Begrunnelsen for endringen var å oppnå en større
grad av skattemessig likebehandling mellom ulike typer samvirkeforetak
og mellom samvirkeforetak og virksomheter organisert på annen
måte. Endringen bidro også til et enklere og mer
oversiktlig regelverk og skattesystem i tråd med disse medlemmers hovedmål for
skattesystemet.
Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen
fortsatt har gyldighet og går derfor imot Regjeringens
forslag til endringer.