12.1 Samandrag

Fram til og med inntektsåret 2004 kunne visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Fradraget var begrenset oppad til 15 prosent av årets nettoinntekt, og kunne bare gjøres i inntekt som kunne henføres til omsetning med medlemmene. Dersom et samvirkeforetak benyttet seg av maksimalt fradrag, ble den effektive skattesatsen redusert fra 28 pst. til 23,8 pst. Avsetningsordningen omfattet ikke mer spesielle, nyere former for samvirkeforetak (barnehagelag, regnskapslag mv.)

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble innført i forbindelse med skattereformen 1992, samtidig med at den tidligere ordningen med prosentligning av visse samvirkeforetak ble avviklet. Hensikten var å videreføre en skattemessig begunstigelse av samvirkeforetakene, fordi de har svakere tilgang til eksterne egenkapitalkilder enn det som andre foretaksformer (aksjeselskaper mv.) har.

Fradragsordningen ble avviklet under den forrige regjeringen fra og med inntektsåret 2005, se kapittel 16 i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005).

Departementet foreslår å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Ordningen gir en skattemessig begunstigelse av samvirkeforetakene, og gir dem bedre rammebetingelser for egenkapital. Dette motvirker den konkurranseulempe i egenkapitaldannelsen som samvirkeforetak ellers har, sammenlignet med aksjeselskaper mv.

Fradragsordningen som gjaldt fram til og med 2004, omfattet bare visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene. Det foreslås at ordningen får samme anvendelsesområde som den hadde fram til og med inntektsåret 2004.

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak innebærer en reduksjon av den skatt som utlignes på de aktuelle samvirkeforetakene, sammenlignet med andre foretak, og reiser derfor spørsmål med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler.

Etter EØS-statsstøttereglene skilles det mellom eksisterende støtteordninger og nye støtteordninger. Eksisterende støtteordninger er lovlige inntil ESA har konkludert med det motsatte. Nye støtteordninger (og endringer i eksisterende støtteordninger) må notifiseres til ESA, og kan ikke gjennomføres før det er avklart at ESA ikke har innvendinger vedrørende ordningens lovlighet.

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005. Departementet antar at en gjeninnføring med virkning fra og med 2007 kan reise spørsmål om forholdet til EØS-statsstøttereglene.

Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Et ikraftsettelsesvedtak et stykke ut i 2007 vil kunne gjøres gjeldende for hele 2007.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

12.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova § 10-50.

Fleirtalet viser til at bustadbyggelaga tidlegare blei prosentlikna etter særlege reglar i skattelova. Særreglane om prosentlikning blei oppheva med verknad frå og med inntektsåret 2005, samtidig som ordninga med frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital for visse samvirkeføretak blei avvikla. Fleirtalet meiner at prosentlikning av bustadbyggelag ikkje skal innførast på ny. Som for andre føretak med avgrensa ansvar bør bustadbyggelaga skattleggjast for overskot i rekneskapa. Derimot er det fleirtalet sitt syn at ordninga med frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital i visse samvirkeføretak også skal omfatte bustadbyggelaga. Det vil føre til likestilling med dei omfattande samvirkeføretaka innanfor landbruks-, fiskeri- og forbrukarsektorane.

Innføring av rett til frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital i bustadbyggelag reiser spørsmål om kva for inntekt frådraget skal bli gitt i. Forslaget frå Regjeringa til skattelova § 10-50 første ledd andre og tredje punktum fører til at frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital berre kan bli gitt i inntekt av omsetning med medlemene. For bustadbyggelag vil størstedelen av samhandelen med medlemene i praksis skje gjennom burettslag der medlemene i bustadbyggelaga eig andelar. Ei avgrensing av frådraget til inntekt av omsetning med medlemene vil derfor føre til at frådragsordninga får lite å seie for bustadbyggelaga. På denne bakgrunnen vil fleirtalet foreslå at bustadbyggelaga også får frådrag i inntekt av omsetning med tilknytte burettslag, jf. lov om bustadbyggelag § 1-3.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skattelova) blir det gjort følgjande endring:

I

§ 10-50 nytt femte ledd skal lyde:

Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag.

Noverande § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd.

II

Endringa under I blir sett i verk frå den tid Kongen bestemmer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endringene for avsetting til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble avviklet under regjeringen Bondevik II fra og med inntektsåret 2005. Begrunnelsen for endringen var å oppnå en større grad av skattemessig likebehandling mellom ulike typer samvirkeforetak og mellom samvirkeforetak og virksomheter organisert på annen måte. Endringen bidro også til et enklere og mer oversiktlig regelverk og skattesystem i tråd med disse medlemmers hovedmål for skattesystemet.

Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen fortsatt har gyldighet og går derfor imot Regjeringens forslag til endringer.