2.1 Sammendrag

Innledningsvis peker departementet på at de problemstillinger som er vurdert av arbeidsgruppen, alle dreier seg om forholdet mellom folketrygdens ytelser på den ene side, og regelverket for uførepensjon fra foretakspensjonsordningen på den annen side. Etter departementets syn reiser disse problemstillingene spørsmål både av pensjonspolitisk, forsikringsteknisk og rettslig art.

Departementet viser til at innføringen av tidsbegrenset uførestønad ikke reiser særskilte spørsmål i forhold til gjeldende forsikringsvilkår om uførepensjon, jf. redegjørelsen om dette foran. Her fremgår at medlemmenes rett til uførepensjon fra pensjonsordningen er uavhengig av om det utbetales varig eller midlertidig uførepensjon fra folketrygden.

Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for å endre loven slik at samlet kompensasjon fra folketrygden og foretakspensjonsordningen ikke påvirkes av at tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon fra folketrygden kan være av forskjellig størrelse. Dette ble ikke nærmere vurdert av arbeidsgruppen. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av en slik omlegging av uførepensjonen etter foretakspensjonsloven nå. Departementet viser til at det for tiden arbeides med en pensjonsreform. Det er i denne sammenheng varslet at det vil bli foretatt en samlet vurdering av behovet for endringer i foretakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer i folketrygden er vedtatt, jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005) punkt 6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005) flertallsmerknad i punkt 8.2. Departementet foreslår derfor ingen endringer i foretakspensjonsloven som følge av tidsbegrenset uføre­stønad.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger, og å presisere at det heller ikke i rehabiliteringsperioden kan utbetales uførepensjon. Høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Når det gjelder attføringspenger, viser departementet til at lovens ordlyd er klar, jf. § 6-1. Problemstillingen ble også vurdert i forbindelse med innføringen av foretakspensjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) punkt 8.2.1.

Når det gjelder rehabiliteringspenger, er det i foretakspensjonsloven ikke eksplisitt angitt om det er anledning til å utbetale uførepensjon fra ordningen i perioden folketrygden utbetaler rehabiliteringspenger. Merknadene fra høringsinstansene tyder på ulik tolkning av bestemmelsen. Departementet mener imidlertid at den mest nærliggende forståelsen av forarbeidene er at perioden med rehabiliteringspenger likestilles med perioden med syke- og attføringspenger. På denne bakgrunn mener departementet derfor at det er hensiktsmessig med en presisering i loven, jf. lovforslaget § 6-1 annet ledd.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser har kommet med forslag til andre lovendringer. Det er bl.a. fremmet forslag om at uførepensjonen utbetales etter 12 måneders ervervsuførhet, og/eller at uførepensjonen skal kunne utbetales for den delen av uførepensjonen som overstiger nivået på attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden. Det er vist til at før foretakspensjonsloven trådte i kraft var vanlig praksis at uførepensjon ble utbetalt 12 måneder etter inntruffet arbeidsuførhet. Departementet viser til at dette ble endret i foretakspensjonsloven, slik at uførepensjon fra pensjonsordningen utbetales først fra det tidspunkt utbetalingen av attføringspenger stanser, jf. lovens § 6-1. Departementet har ikke funnet grunn til å gå nærmere inn på disse forslagene her, men viser til at dette er noe som ev. bør kunne vurderes etter omleggingen av folketrygdens regelverk.

For øvrig vises det til at Regjeringen i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering kommer med forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring som har samme målgruppe som dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. For tiden arbeides det med en bredere pensjonsreform som inkluderer folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Endringer av folketrygden medfører behov for å gjennomgå også tjenestepensjonsordningene i privat sektor, for å se til at ordningene i sum virker hensiktsmessig. Det er i den sammenheng varslet en samlet vurdering av behovet for endringer i foretakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer i folketrygden er vedtatt, jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005) punkt 6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005) flertallsmerknad i punkt 8.2.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven §§ 6-1 annet ledd og 6-7 annet ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven § 6-1 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om innstramming i bestemmelsene om at uførepensjon fra foretakspensjon ikke kan utbetales samtidig med rehabiliterings- og attføringspenger. Dette innebærer en ytterligere reduksjon i det forutsatte og avtalte sikkerhetsnett ved uførhet for ansatte med foretakspensjon og lønn over 6 G. Disse medlemmer understreker at Regjeringens forslag vil medføre at medlemmer med lønn mellom 6 og 12 G vil få en vesentlig redusert inntekt under rehabilitering/attføring, noe som kan føre til betydelige økonomiske problemer for den syke som for eksempel kan bli ute av stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser. Disse medlemmer viser også til at ansatte med offentlig tjenestepensjon ikke opplever slike inntektstap, da bruttogarantien uansett dekker 66 pst. av lønn opp til 12 G.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I foretakspensjonsloven gjøres følgende endring:

§ 6-1 tredje ledd skal lyde:

Utbetales det rehabiliterings- eller attføringspenger mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, kan den delen av uførepensjonen som overstiger nivået på attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden utbetales."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler Regjeringens syn om at det er hensiktsmessig å videreføre dagens gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger. Disse medlemmer slutter seg videre til Regjeringens forslag om at det heller ikke i rehabiliteringsperioden kan utbetales uførepensjon fra pensjonsordningen. En slik presisering bidrar til å skille de forskjellige ytelser iht. ytelsenes intensjon, ikke minst fordi både attføringspenger og rehabiliteringspenger er en midlertidig ytelse med et klart mål, nemlig å få folk tilbake i arbeid. Dersom arbeidstaker i ovennevnte periode skal motta uførepensjon, vil dette kunne svekke arbeidstakers motivasjon om å komme raskt tilbake i arbeid.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å bemerke at bruken av bruttoordninger gjør at medlemmer i offentlige pensjonsordninger ikke får en nedgang i ytelsene i attføringsperioden, en fordel medlemmer i private pensjonsordninger ikke får dra nytte av.

Disse medlemmer er klar over at et offentlig oppnevnt utvalg arbeider med å definere nivået på de totale ytelsene, men disse medlemmer ser ingen grunn til avvente dette utvalgets videre arbeid når det gjelder å innføre en samordningsbestemmelse i forbindelse med utbetaling av uførepensjon til lønnstakere som tjener under og over 6 G.