Dom av 4. desember 2006 frå Borgarting lagmannsrett
i saka Den Blue Engel mot staten gjaldt spørsmålet
om det skal leggjast meirverdiavgift på inngangsbillettar
til stripteaseframsyningar. Lagmannsretten kom til at striptease
er omfatta av det såkalla "kulturunntaket" i meirverdiavgiftslova § 5b første
ledd nr. 5, og at inngangsbillettar derfor kan seljast utan meirverdiavgift.
Finansdepartementet er ikkje einig i den rettstilstand som vert
verknaden av dommen frå lagmannsretten, men fann likevel
at ei anke til Høgsterett ikkje var den mest eigna vegen å gå for å få slått
fast at ein skal betale meirverdiavgift på inngangsbillettar
til slike framsyningar.
Det er tidlegare varsla at det i staden vil verte sett i gang
eit arbeid med å klargjere meirverdiavgiftslova på dette
området. Departementet legg på denne bakgrunn
fram eit forslag til lovendring i meirverdiavgiftslova § 5b
første ledd nr. 5 der det klart går fram at det
skal betalast meirverdiavgift for tenester i form av rett til å oververe
striptease. Departementet føreslår òg
at det skal betalast meirverdiavgift ved formidling av slike tenester.
Departementet legg til grunn at det i utgangspunktet ikkje vil
vere problematisk å klargjere innhaldet i omgrepet striptease.
Omgrepet vil etter ei språklig forståing klart
omfatte det ein kan kalle tradisjonelle strippeshow. Dette vil vere
dei showa der avkledinga og fokuseringa på denne er det
sentrale element, og som gjennomgåande vil gå føre
seg i ein strippeklubb. Avkledinga si form og den kunstnariske kvaliteten
på framføringa vil vere utan relevans ved vurderinga
av om eit show er omfatta av omgrepet. Departementet peiker vidare
på at omgrepet knyttar seg til showet sin art og ikkje
til lokalet eller scenen der showet finn stad. Omgrepet vil såleis
også omfatte dei større og gjerne omreisande showa
som til dømes Chippendales som arrangerer sine show i ulike
lokale og på ulike scener.
På den andre sida finn departementet det like klart
at eit teaterstykke eller liknande som også inneber nokre
nakenscener eller tilfelle av avkleding som ledd i ein større
samanheng eller historieforteljing, etter ei språklig forståing
ikkje er omfatta av omgrepet striptease. Eksempel på dette
kan vere framsyninga "I blanke messingen" eller ei eventuell oppsetjing av
filmen "Striptease". Slike framsyningar vil framleis vere omfatta
av unntaket i første punkt i føresegna og det
skal derfor ikkje betalast meirverdiavgift på tenester
i form av retten til å oververe slike framsyningar.
Mellom desse klare typetilfella som på den eine sida
klart vil vere omfatta av omgrepet striptease og på den
andre sida like klart ikkje vil vere omfatta av omgrepet, vil det
finnast grensetilfelle som kan gi opphav til tolkingstvil. Departementet
legg til grunn at ei nærare avgrensing av omgrepet striptease
vil verte fastlagt gjennom praksis.
Departementet føreslår at også formidling
av slike tenester som her er omtalt, vert gjort avgiftspliktig.
Det vert vist til forslag til lovendring.
Lovendringa som departementet føreslår, vil
gi ei forenkling for mange næringsdrivande. Klubbane som
arrangerar striptease vil gjennomgåande også drive
sal av til dømes alkoholhaldig drikke og vil derfor allereie
vere registrert i avgiftsmanntalet for si vareomsetning. Som følgje
av dommen frå Borgarting lagmannsrett har desse klubbane
delt verksemd, og må fordele inngåande avgift
på dei varer og tenester som er til felles bruk i avgiftspliktig
og ikkje avgiftspliktig verksemd. Denne fordelingsproblematikken vil
forsvinne som følgje av at striptease vert gjort avgiftspliktig.
På ei anna side vil lovendringa kunne medføre
at det oppstår ein fordelingsproblematikk for enkelte aktørar,
eksempelvis teater/revyscene/konserthus som gjennomgåande
set opp avgiftsunnatekne framsyningar, dersom desse frå tid
til anna også viser avgiftspliktig striptease. Tilsvarande
vil gjelde for formidlarar av desse showa.
Departementet føreslår at lovendringa tek til å gjelde
frå 1. juli 2007.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til merverdiavgiftsloven § 5 b første
ledd nr. 5 nytt tredje punktum.
Etter meirverdiavgiftslova § 28 første
ledd skal næringsdrivande registrerast i meirverdiavgiftsmanntalet
når dei har omsetning og avgiftspliktig uttak av varer
og tenester som til saman overstig 50 000 kroner i løpet
av ein periode på 12 månader. Grensa for registrering
blei sist heva frå 30 000 kroner til 50 000
kroner med verknad frå 1. januar 2004.
Det følgjer vidare av meirverdiavgiftslova § 28 fjerde
ledd at ein registrert verksemd skal stå i manntalet i
minst to heile kalenderår etter at omsetning og uttak har
kome under grensa for registrering. Når det skal avgjerast
om dette vilkåret er oppfylt, skal "den beløpsgrense
som er nemnt i første ledd" leggjast til grunn. I det ligg
at det er den til ein kvar tid gjeldande beløpsgrensa i
første ledd som skal leggjast til grunn ved slettinga.
Departementet ser at ordlyden i fjerde ledd er mogleg å forstå slik
at det er beløpsgrensa då omsetninga fant stad
som avgjer kva for eit tidspunkt lova si frist for sletting i avgiftsmanntalet
går ut i frå. Det kan føre til ein feil
forventing om kor lenge ei verksemd kan bli ståande registrert
i avgiftsmanntalet. Dette kan særskild ha noko å seie
for små verksemder, då dei ofte får meirverdiavgift
tilbakebetalt frå staten fordi den inngåande meirverdiavgifta
dei har frådragsrett for overstig utgåande meirverdiavgift. Det
er i samband med heving av grensa for registrering at denne problemstillinga
oftast vert tatt opp.
Det er derfor ønskeleg å presisere i lova at
det er den til ein kvar tid gjeldande beløpsgrensa i første ledd
som skal leggjast til grunn ved slettinga. Dette er i samsvar med
eit skriv frå Sivilombudsmannen om saka.
Departementet føreslår å endre ordlyden
i meirverdiavgiftslova § 28 fjerde ledd. Endringa
trer i kraft straks. Som det er gjort merksam på er forslaget ei
presisering av gjeldande rett, og vil såleis ikkje ha provenyverknader.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 28
fjerde ledd første punktum.
Ved lovendring 15. desember 2006 nr. 73 blei oppgåve-
og betalingsfristen for tredje termin meirverdiavgift utsett med
10 dagar, det vil seie frå 10. august til 20. august.
Endringa blei gjort for at det skulle bli lettare for rekneskapsførarane å ta
sommarferie og oppnå kontakt med kundane sine før
fristen er ute. Ved behandlinga av lovforslaget bad finanskomiteen
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 2.2.9 og Innst. O. nr.
10 (2006-2007) punkt 20.2 Regjeringa om å vurdere om fristen
bør utsetjast med ytterlegare 10 dagar, jf. merknad om
dette i høyringa frå blant anna Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening.
For å imøtekome rekneskapsføraranes
behov føreslår departementet at tredje termin
meirverdiavgift blir utsett frå 20. august til
31. august. Departementet viser til forslag til endring
i meirverdiavgiftslova § 33 første ledd
andre punktum. Departementet føreslår at endringa
tek til å gjelde straks, slik at fristen blir utsett med
verknad alt frå 2007. Dette vil medføre eit tap
av renteinntekter for staten på 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endring i merverdiavgiftsloven § 33 første
ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader disse medlemmer hadde da denne saken ble behandlet
sist i Innst. O. nr. 10 (2006-2007), innstilling fra finanskomiteen om
skatte- og avgiftsopplegget 2007 punkt 20.2, der disse medlemmer
understreket behovet for å utsette oppgave- og betalingsfristen
til 31. august. Disse medlemmer er glad
for at departementet nå imøtekommer dette, og
vil derfor støtte lovendringen.
Departementet arbeider med å føreslå endringar
i meirverdiavgiftslova § 21 om frådrag
for inngåande avgift. Etter meirverdiavgiftslova § 21
kan ein registrert næringsdrivande trekkje frå inngåande
avgift på varer og tenester som blir brukt i den avgiftspliktige verksemda.
Frådragsretten står sentralt i meirverdiavgiftssystemet
og inneber at meirverdiavgifta ikkje skal vere ein kostnad for dei
einskilde salsledda, men vil bli belasta ved endeleg forbruk.
Spørsmålet om rekkjevidda av meirverdiavgiftslova § 21
har sidan 1970 vore behandla av Høgsterett fire gonger.
Høgsterett har slått fast at dei avgiftspliktige
etter meirverdiavgiftslova § 21 har krav på frådrag
for inngåande avgift på varer og tenester som
er relevante for og har ei nær og naturleg tilknyting til den
avgiftspliktige verksemda.
I tida etter at Høgsterett behandla den siste saka om
frådragsretten i 2005 (Rt 2005 side 951 - Porthuset) har
forvaltninga og tingrettane behandla ei rad saker som gjeld spørsmål
om frådragsretten etter meirverdiavgiftslova § 21.
I praksis har det vist seg at det framleis er spørsmål
om kor grensene for frådragsretten går,
og verken praksis frå domstolane eller frå forvaltninga
har vore einsarta.
Spørsmålet om grensene for frådragsretten
er særleg aktuelt for verksemder som både driv
med avgiftspliktige og avgiftsfrie aktivitetar (såkalla
delte verksemder). Døme på dette er golfbaner
som både driv med avgiftspliktig kiosk- og reklamesal og
avgiftsfritt sal av retten til å spele på golfbanen.
I fleire tilfelle har det vore fremma krav om frådrag for
kostnader til drift og vedlikehald av sjølve golfbanen
med den grunngjevinga at banen har ei nær og naturleg tilknyting
til det avgiftspliktige kiosk- og reklamesalet. Dei avgiftspliktige
har mellom anna halde fram at det ikkje hadde vore kiosk- og reklamesal
dersom kiosken og reklamen ikkje hadde vore ein del av golfanlegget.
Mange av verksemdene som både har avgiftspliktige og
avgiftsfrie aktivitetar driv innanfor kultur- og idrettsområdet.
Bakgrunnen for dette er at det innanfor kultur og idrett er omfattande
unntak frå meirverdiavgiftsplikta, og unntaka skapar mange grensespørsmål
som gjer det vanskeleg å praktisere frådragsreglane.
Unntaka er også meir omfattande enn det som er vanleg i
andre land i EØS-området. Stortinget er derfor
fleire gonger varsla om at departementet vil gå igjennom
reglane for meirverdiavgift på kultur- og idrettsområdet.
Spørsmålet blei mellom anna omtala i Ot.prp. nr.
1 (2004-2005) i samband med innføringa av meirverdiavgift
for kino- og filmbransjen og i St. meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur
og næring. Regjeringa Bondevik II varsla ein gjennomgang
av meirverdiavgift på kulturområdet i samband med
budsjettet for 2006. Ved kgl. res. 1. desember 2006 blei
det sett ned et utval som skal vurdere ei utviding av meirverdiavgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet, og utvalet vil levere
sin rapport innan utløpet av 2007.
Sjølv om avgiftsgrunnlaget for verksemder innan kultur
og idrett blir utvida og mange av problema for slike verksemder
blir løyst, vil det framleis vere mange tenester som ikkje
er avgiftspliktige. Ein må derfor leggje til grunn at det
også i framtida vil oppstå mange grensespørsmål
som gjeld retten til frådrag for delte verksemder. Det
store talet på klagesaker og rettssaker viser etter departementet
sitt syn at det er nødvendig å lage klarare reglar
om frådragsretten for inngåande avgift. Departementet
har derfor sett i verk arbeid med å vurdere endring av
reglane om frådrag for inngåande avgift i meirverdiavgiftslova § 21.
Målet med arbeidet er å få reglar som
er enklare å praktisere og som minkar talet på tvistar
som gjeld frådragsretten. Når det gjeld verksemder
som både har avgiftspliktige og avgiftsfrie aktivitetar,
vil departementet også vurdere behovet for å stramme
inn regelverket i høve til det som er gjeldande rett i
dag.
Departementet tek sikte på å komme tilbake
til saka i samband med statsbudsjettet for 2008.
Komiteen tar Regjeringens omtale av arbeidet med
endringer av reglene om fradrag for inngående merverdiavgift
til orientering.