Forholdet til enkelte andre rettsområder

Sammendrag

Generelt

Hvis en ser bort fra de arbeidsrettslige reglene i artikkel 16, dekker ikke direktivet andre rettsområder enn de rent selskapsrettslige. For andre rettsområder, som for eksempel skatterett, regnskapsrett og konkurranserett, er det derfor den nasjonale rett i den enkelte stat som vil gjelde.

I høringsnotatet ble det foreslått en endring i arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum. Videre ble det foreslått å endre regnskapsloven for å likestille fusjoner over landegrensene med nasjonale fusjoner regnskapsrettslig. Forsikringsloven ble i tillegg foreslått endret som følge av at direktivet ikke omfatter gjensidige forsikringsselskaper. For øvrig ble det ikke foreslått endringer i andre lover.

Flere av høringsinstansene har understreket betydningen av at skattereglene blir endret for at fusjoner over landegrensene skal bli en realitet.

Departementet foreslår i denne proposisjonen lovendringer til gjennomføring av direktivet om fusjoner over landegrensene. Som nevnt ovenfor regulerer ikke direktivet andre sider av fusjonen enn de selskapsrettslige, med unntak av reglene om arbeidstakernes innflytelse i det fusjonerte selskapet. Det er derfor ikke et tema for proposisjonen å vurdere endringer i øvrige rettsregler som fusjonen vil kunne berøres av.

Når det gjelder skatt, er departementet kjent med at Finansdepartementet arbeider med forslag til tilpasninger i skattereglene.

Arbeidstvistloven

I henhold til arbeidstvistloven skal tvister vedrørende tariffavtaler i utgangspunktet bringes inn for Arbeidsretten. Departementet foreslo i høringsnotatet at tvister om arbeidstakernes innflytelse ved fusjon over landegrensene i stedet skulle løses av de alminnelige domstoler, eller i enkelte tilfeller av Bedriftsdemokratinemnda. Forslaget samsvarer med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg, og løsningen som er valgt ved gjennomføringen av SE-direktivet og SCE-direktivet. Det ble derfor foreslått å endre arbeidstvistloven, slik at en unntar fra Arbeidsrettens kompetanse tvister som oppstår i forbindelse med avtaler som er inngått i medhold av reglene om arbeidstakernes innflytelse ved fusjon over landegrensene. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget. Departementet fremmer forslag i samsvar med forslaget i høringsnotatet.

Regnskapsregler

De regnskapsrettslige sidene av en fusjon over landegrensene er ikke berørt i direktivet og vil således måtte følge nasjonale regler. Innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen vil derfor ikke som sådan utløse noen EØS-rettslig forpliktelse til å endre norsk regnskapslovgivning.

Departementet har valgt å følge opp forslaget i høringsnotatet om endringer i regnskapsloven § 1-9. Forslaget til endring i vil innebære at små foretak ikke kan benytte den særskilte adgangen i regnskapsloven til å føre en grenseoverskridende fusjon (og fisjon) som kontinuitet, og dermed unntak fra transaksjonsprinsippet. Etter departementets syn vil høy kontantandel gjøre at det blir enklere å måle virkelig verdi av transaksjonen. I tillegg vil egenkapitalandelen av transaksjonen bli mindre vesentlig. Dermed er det etter departementets oppfatning ved slike transaksjoner mindre grunn til å gjøre unntak fra det alminnelige transaksjonsprinsippet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i denne proposisjonen vert det føreslått lovendringar til gjennomføring av direktivet om fusjoner over landegrensene. Direktivet regulerer ikkje andre sider av fusjonen enn dei selskapsrettslege, med unntak av reglane om arbeidstakarane sin innverknad i det fusjonerte selskapet. Fleirtalet er innforstått med at det ikkje er eit tema for proposisjonen å vurdera endringar i øvrige rettsreglar som vert berørt av fusjonen.

Når det gjeld skatt, viser fleirtalet til at Finansdepartementet arbeider med framlegg til tilpassing av skattereglane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke foreslår tilpassende skatteregler, noe flere høringsinstanser har etterlyst. Disse medlemmer oppfatter gjeldende skatteregler slik at et norsk selskap som innfusjoneres i et utenlandsk, blir skattlagt på samme måte som beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) om SE-selskaper. I de aller fleste tilfeller vil dette gjøre at de nye fusjons- og fisjonsreglene ikke er praktiske. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må foreslå skatteregler som gjør at de nye reglene om fusjon og fisjon kan bli brukt i praksis.