Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til det fremlagte forslaget fra Regjeringen om forslag til endringer i straffeprosessloven.

Komiteen vil påpeke at et av de viktigste grunnkravene til en god prosessordning er å sikre rettssikkerheten. Retten til dokumentinnsyn bør derfor være så vid som mulig, samtidig som man må ivareta sikkerheten til politiets kilder og informanter. Den evnen strafferettsapparatet har til å bekjempe alvorlig kriminalitet, er avhengig av at informanter og kilder kan føle seg sikre på at de kan gi informasjon til politiet uten at de setter seg selv eller sine nærmeste i fare.

Komiteen er også enig i at man - i tillegg til vern av kilder og informanter - har behov for å skjerme andre sider ved etterforskningen. Dette kan være metodebruken til politiet eller samarbeid med andre lands myndigheter. Komiteen vil påpeke at det vil være uheldig om andre lands myndigheter vegrer seg for å utlevere informasjon til Norge i frykt for at norsk lovgivning ikke gir godt nok vern mot innsyn. Muligheten til å skjerme vitner og informanter er nødvendig for å oppfylle våre plikter etter Palermokonvensjonen. Konvensjonen bidrar til et effektivt internasjonalt politisamarbeid, og er et viktig redskap i kampen mot den grenseoverskridende organiserte kriminaliteten.

På bakgrunn av dette støtter komiteen det framlagte forslaget om å begrense retten til innsyn i inngangsinformasjon (opplysninger som har dannet grunnlag for bruk av ekstraordinære tvangsmidler) og dokumentene i en innsynssak, jf. forslaget til endring av straffelovens § 242 a. Komiteen er også enig i at man på bakgrunn av dette bør endre enkelte andre bestemmelser, herunder § 292 a om bevisavskjæring, for å sikre sammenhengen i regelverket.

Komiteen vil likevel påpeke at dokumentinnsyn bare kan nektes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den mistenktes forsvar. Videre kan innsyn ikke nektes i opplysninger som skal påberopes som bevis i straffesaken.

Komiteen er også fornøyd med at man har klart å balansere det framlagte forslaget opp mot våre folkerettslige forpliktelser. Komiteen vil likevel påpeke behovet som denne høringsrunden har vist for å sette ned et utvalg som skal gjennomgå reglene for dokumentinnsyn og andre spørsmål vedrørende de nye metodene som politiet har fått mulighet til å bruke. Det er for komiteen av stor betydning at lovverk og metoder i det sivile maktapparatet har tillit både i befolkningen generelt og hos aktørene i rettsapparatet spesielt. Komiteen er derfor positiv til de signaler som gis i proposisjonen om at det nå snarlig blir nedsatt et slikt utvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de fremlagte lovforslag er viktige i forhold til bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet.

Disse medlemmer er enig i at man bør kreve en viss alvorlighetsgrad for å bruke unntakene i straffeprosesslovens § 242 a. Disse medlemmer støtter derfor kravet om at unntakene etter første ledd, kun kan brukes i saker hvor man risikerer fengselsstraff på 5 år eller mer.

Disse medlemmer mener imidlertid det bør kunne tas hensyn til om maksimumsstraffen kan forhøyes. Bakgrunnen for dette er at disse medlemmer mener alvorlighetsgraden i seg selv er høyere når man gjentar en forbrytelse. Viktigere er det imidlertid at flere mindre forhold kan være et ledd i alvorlig og omfattende organisert kriminalitet. Bestemmelsen om at "forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse av forbrytelser kommer ikke i betraktning" foreslås derfor tatt ut av § 242 a.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

"I straffeprosessloven (avgrensa dokumentinnsyn og provføring) gjøres følgende endring:

§ 242 a andre ledd siste punktum strykes."

Disse medlemmer er opptatt av å ivareta grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper. Et viktig prinsipp er at man skal kunne imøtegå de bevis som føres mot en i en rettssak. Dette har sin bakgrunn i at retten skal dømme på bakgrunn av det som fremkommer i retten og ikke andre utenforliggende forhold. At påtalemyndigheten får mulighet til å unnta dokumenter som ikke føres i rettssaken, er dermed ikke i strid med disse grunnleggende rettsprinsipper.