Sikkerhetsloven § 2 første ledd fastsetter
at loven gjelder forvaltningsorganer. Som forvaltningsorgan menes
ethvert organ for stat eller kommune. I henhold til § 2
annet ledd gjelder loven også ethvert rettssubjekt som
ikke er et forvaltningsorgan og som er leverandør av varer
eller tjenester til et forvaltningsorgan i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse.
Kongen kan i medhold av § 2 tredje ledd bestemme
at loven helt eller delvis også skal gjelde for ethvert
annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner, foreninger, stiftelser,
selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet, dersom:
rettssubjektet eier eller på annen
måte har kontroll over eller fører tilsyn med
skjermingsverdig objekt, eller
et forvaltningsorgan gir rettssubjektet tilgang til sikkerhetsgradert
informasjon.
I proposisjonen vises det til Ot.prp. nr. 49 (1996- 1997) side
27, angående bakgrunnen for en regel om private rettssubjekter
og for å utforme en fullmakt til Kongen på området.
I høringsuttalelsen fra Olje- og energidepartementet
heter det om personkontroll i forbindelse med skjermingsverdige
objekter følgende:
"En rekke slike objekter vil i det daglige fremstå som
vanlige sivile anlegg med en betydelig trafikk. OED kan vanskelig
se det gjennomførbart at alle som får befatning
med f.eks. et viktig kraftforsyningsanlegg, raffineri eller tankanlegg
for drivstoff skal sikkerhetsklareres. Det må være
oppdragets art og de opplysninger og ressurser som vedkommende får
eller kan få tilgang til som må være
det avgjørende. Forutsatt at regelverk og praksis utformes
fornuftig og gjennomførbart, har vi imidlertid ikke noe
imot at det etableres en slik hjemmel for slik klarering.
Forsvarsdepartementet
slutter seg til denne uttalelsen, og påpeker at de forhold
som OED framhever, nettopp er årsaken til at den nærmere
tillempning av personellsikkerhet ifm tilgang til skjermingsverdige objekter
bør reguleres i forskrifter tilpasset situasjonen for det
enkelte objekt eller de enkelte objektskategorier."
Kongens fullmakt er delegert til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementets
avgjørelse er et enkeltvedtak, som kan påklages
til Kongen i statsråd.
Det er i enkelte sektorer et omfattende privat eierskap av objekter
som vil kunne være skjermingsverdige. Det er grunn til å anta
at omfanget vil kunne øke i framtiden. Følgende
ble uttalt av arbeidsgruppen:
"Arbeidsgruppen mener derfor at sikkerhetsloven med tilhørende
forskrifter i utgangspunktet bør gjelde også for
private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig
objekt."
Arbeidsgruppen foreslo derfor at sikkerhetsloven § 2
annet ledd endres slik at den omfatter rettssubjekt som ikke er
et forvaltningsorgan, og der rettssubjektet eier eller råder
over skjermingsverdig objekt. Videre foreslo arbeidsgruppen at Kongen
kan bestemme at forvaltningsorgan eller annet rettssubjekt som faller
inn under lovens virkeområde, likevel helt eller delvis
skal være unntatt fra lovens bestemmelser når det
foreligger særlige grunner for det, og at det i slike tilfeller
kan fastsettes særlige regler. Det ble videre foreslått
at Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis også skal
gjelde for ethvert annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner,
foreninger, stiftelser, selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet
som av et forvaltningsorgan gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.
Høringsinstansenes merknader til den foreslåtte utvidelsen
av virkeområdet til sikkerhetsloven knytter seg først
og fremst til en manglende utredning av hvilke økonomiske
og administrative konsekvenser utvidelsen vil ha for private objekteiere.
Noen høringsinstanser reiser generelle rettssikkerhetsspørsmål
knyttet til forslaget, og særlig hvilke konsekvenser forslaget
vil kunne få for arbeidstakere som er utenlandske statsborgere.
En gjennomgang av høringsinstansenes merknader er gitt
i pkt. 4.3 til Ot.prp. nr. 21 (2007-2008).
De senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt
ut som egne selskaper. Flere av disse virksomheter ivaretar viktige
oppgaver innenfor kritisk infrastruktur. I tillegg er det en rekke
private virksomheter som på grunn av sin viktighet må sies å utgjøre
en del av vitale nasjonale interesser. Departementet deler derfor
den vurdering at det i enkelte sektorer er et omfattende privat
eierskap av objekter som vil kunne være skjermingsverdige.
Det er videre grunn til å anta at omfanget av det private
eierskap vil kunne øke i framtiden.
Sikkerhetsloven § 2 tredje ledd fastsetter
allerede i dag at loven helt eller delvis også kan gjøres
gjeldende for ethvert annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner,
foreninger, stiftelser, selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet,
dersom:
rettssubjektet eier eller på annen
måte har kontroll over eller fører tilsyn med
skjermingsverdig objekt, eller
et forvaltningsorgan gir rettssubjektet tilgang til sikkerhetsgradert
informasjon.
Etter departementets oppfatning gir dette et tilstrekkelig grunnlag
i dag for å gi sikkerhetsloven anvendelse på de
enkelte private rettssubjekter som har eierskap til skjermingsverdige
objekter. Ved at det ved enkeltvedtak skal tas stilling til om et
privat rettssubjekt skal omfattes av sikkerhetsloven, vil det for hvert
enkelt tilfelle kunne foretas en interesseavveining, herunder hvilke økonomiske,
administrative og sosiale konsekvenser som en anvendelse av sikkerhetsloven
på rettssubjektet vil få. Departementet fremmer
derfor ikke et lovforslag om endringer av sikkerhetslovens virkeområde.