2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til at bakgrunnen for forslaget er hensynet til EØS-retten. Komiteen viser til det fremlagte lovforslaget og begrunnelser gitt for dette, og har ingen ytterligere kommentarer til det fremlagte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tillater seg imidlertid i denne sammenheng å vise til behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 141 (2007-2008), og forutsetter at Justisdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet fremover følger opp de forhold som forslagsstillerne og Stortinget påpekte ved behandlingen av dette forslaget, herunder også spørsmålet om utvidet bruk av såkalt egeninkasso som ble innført fra 2006.

Disse medlemmer viser til at inkassomengden i Norge er et betydelig samfunnsproblem, både for den enkelte og bedriftene. For den enkelte kan fremveksten av deler av den egne "inkasso-industrien" og gode inntjeningsmuligheter for denne, bidra til en fattigdomsfelle. For bedriftene består utfordringen i at betalingsmoralen hos den enkelte skyldner ser ut til å synke i pakt med at avstanden mellom debitor og kreditor øker ved bruk av eksterne inkassobyråer. Disse medlemmer ser at økende press mot rentenivået kan medføre at det er stor fare for at en rekke mennesker, ikke minst unge, vil kunne havne i et uføre. Den nye inkassoreformen kan imidlertid i stor grad bøte på dette. Fremfor å overlate jobben til et inkassobyrå, kan den enkelte fordringshaver selv gjøre jobben til en langt rimeligere pris for den enkelte skyldner og etablere fornuftige avdragsordninger, samtidig som skyldnerens ansvar for egen gjeld ikke pulveriseres ved at kreditor har et effektivt ris bak speilet i form av at namsmannen om nødvendig kan trekkes tidligere inn i prosessen, jf. lov om tvangsfullbyrdelse § 7-2 litra f, jf. § 4-18. Disse medlemmer har merket seg at denne muligheten er lite kjent blant norske bedrifter og medfører at det skjer en formuesoverføring fra privatpersoner og verdiskapende næringsliv til et unødvendig byråkratisk mellomledd i form av inkassobyråer som har til dels grove avanser for minimalt med arbeid. Disse medlemmer forutsetter derfor at arbeidet med å gjøre denne muligheten bedre kjent, intensiveres.