2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, og fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, støtter Regjeringens forslag om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader. Lovendringen vil gi et forbud om synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr. Formålet med lovendringen er å bidra til redusert andel røykere og snusbrukere i befolkningen generelt og blant barn og unge spesielt. Flertallet har merket seg at intensjonen ved forbudet er å bidra til å beskytte barn og unge mot de helseskadelige virkningene av tobakksbruk. Ifølge tobakksskadeloven oppstiller § 2 et totalforbud mot reklame for tobakksvarer, og synlig oppstilte tobakksvarer innebærer en reklameeffekt for disse varene. Flertallet er enig i at en reduksjon av antallet barn og unge som begynner å røyke og/eller bruke snus, på sikt vil føre til en reduksjon i andelen voksne røykere og snusbrukere. I tillegg vil et forbud mot synlig oppstilling kunne bidra til å gjøre det enklere for personer som forsøker å slutte eller har sluttet med tobakk.

Flertallet mener Norge med denne lovendringen følger internasjonale trender for oppmerksomheten rundt tobakksbruk og de negative konsekvensene slik dette har for folks helse. Helsefarene ved røyking er godt kjent. Røyking er en av de viktigste enkeltfaktorene som det er mulig å forebygge med størst innflytelse på helsetilstanden til den enkelte. Rapport 2006:04 "Hvor dødelig er røyking?" fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at det årlig er ca. 6 700 dødsfall som skyldes røykerelatert sykdom i Norge. I tillegg dør ca. 350–550 personer av passiv røyking hvert år. Flertallet mener det er viktig å benytte alle mulige midler i kampen mot at flere blir syke og dør som en følge av røyking.

Flertallet viser til at forslaget ikke er til hinder for voksne som ønsker å kjøpe tobakksvarer. De fleste voksne tobakksbrukere vet hvilke produkter de foretrekker, og trenger ingen visuell påminnelse om dette. Prislistene vil gi kundene mulighet til å orientere seg om utvalg og priser. Forslaget innebærer ikke noen begrensning av produktutvalget eller av antall utsalgssteder. Flertallet påpeker at de praktiske konsekvensene av det foreslåtte forbudet er at utsalgsstedene må oppbevare de aktuelle varene slik at de ikke er synlige for kundene. Så lenge plasseringen oppfyller kriteriet om at varene ikke skal være synlige for forbrukerne, vil hvert enkelt utsalgssted stå fritt til å velge en hensiktsmessig løsning.

Flertallet har merket seg de mange høringssvarene som viser at det er bred oppslutning blant høringsinstansene om at det er viktig å forebygge de helseskadelige virkningene av tobakk. Høringsinstansene er imidlertid delt i synet på høringsnotatets forslag om å innføre et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr. Av de 47 høringsinstansene som uttalte seg om forslaget, er omtrent halvparten positive eller nøytrale, og halvparten er negative. Flertallet merker seg videre at det i all hovedsak er høringsinstansene fra handelsnæringen og tobakksindustrien som er negative til det foreslåtte forbudet. Selv om de trekker frem sider som kan være relevante for deres bransjer, mener flertallet det vil være galt å ivareta disse hensyn fremfor behovet for å forebygge tobakksrelaterte skader i befolkningen og hindre at flere unge begynner å røyke eller snuse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, er av den oppfatning at de lovendringer som foreslås i proposisjonen, ikke nødvendigvis medfører den måloppnåelsen man ønsker for å redusere bruk av tobakksvarer blant befolkningen. Disse medlemmer vil vise til at dette er lovlig omsettbare varer som ethvert menneske over 18 år har lov til å anskaffe seg. Disse medlemmer er enig i at målet må være å få folk til å slutte å røyke, men mener at dette må skje gjennom positive incentiver fremfor tiltak som er med på å bidra til å umyndiggjøre mennesker over 18 år. Erfaringer fra andre land som Island og deler av Canada kan ikke påvise noen markant nedgang i salget av tobakksvarer til tross for at tobakksvarer har vært "ikke synlige" i mange år.

Disse medlemmer viser videre til den pågående debatten knyttet til å forby salg av røyk på bensinstasjoner og kiosker. Dersom man på dette tidspunkt krever at det foretas ombygginger til en kostnad på rundt 30 000 kroner for disse virksomhetene, for så senere å forby deres mulighet til å selge disse varene, så vil det være en dobbelt kostnad. Disse medlemmer vil understreke at disse virksomhetene, og spesielt de som har en beliggenhet i distriktene, har sin hovedinntekt basert på salg av tobakksvarer og ringvirkninger av dette. Dersom denne lovendringen medfører at disse virksomhetene må legge ned, medfører dette mindre tilgjengelighet for personer som bor i distriktene. Dette kan igjen medføre en større omsetning av illegale varer. Disse medlemmer viser til at de konkurransemessige konsekvensene ikke er vurdert utover at saken har vært på såkalt EØS-høring. Konkurransen mellom ulike produkter og mellom ulike butikker er ikke vurdert, og endringen vil kunne ha utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra land som har gjennomført en slik ordning, tilsier at salget blir vridd fra de små butikkene til de store, med de negative konsekvenser dette får for butikker i distriktene.

Disse medlemmer viser videre til de problemer som oppstår ved at de som røyker, oppholder seg ved inngangspartier til restauranter og andre offentlig tilgjengelige bygg. Disse medlemmer mener derfor det må åpnes for bruk av ubetjente røykerom, som ikke er til sjenanse for andre enn dem som av fri vilje velger å benytte seg av slike rom. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, bidra til å hensynta både de som røyker og de som ikke røyker.

Disse medlemmer mener at forskningen på nåværende tidspunkt ikke er entydig når det gjelder helseskader knyttet til bruk av snus, og at det derfor ikke er grunn til å likestille snus og tobakk med hensyn til merking av pakkene. Disse medlemmer viser også til at snus ikke er et produkt som plager andre hva gjelder passiv bruk.

Disse medlemmer vil stemme mot proposisjonens forslag til endring av tobakksskadeloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tobakksskadeloven § 6 slik at loven åpner for bruk av ubetjente røykerom som ikke er til sjenanse for andre enn dem som frivillig benytter seg av slike rom."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, støtter intensjonene i forslaget om å redusere helseskader som knytter seg til tobakksbruk. Det vises til at forbudet mot røyking på serveringssteder, som ble innført under Samarbeidsregjeringen, har hatt en svært positiv effekt for å redusere helseskadelig tobakksbruk. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er tilstrekkelig godtgjort at forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer vil være effektivt for å redusere røyking. Det er allerede innført et totalforbud mot reklame for tobakksvarer, som skal sikre at helseskadelige tobakksprodukter ikke markedsføres. Samtidig vil et slikt forbud innebære omkostninger og utgifter for handelsnæringen. Det fremstår ikke som rimelig å påføre næringslivet slike ulemper så lenge det er uklart om dette gir helsemessige gevinster. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer stemme mot de forslag til endringer i tobakksskadeloven § 5, som innebærer forbud mot synlig oppstilling av tobakk og røykeutstyr.