2.1 Sammendrag

2.1.1 Forhandlingsmål og resultat

       Målet med tollforhandlingene var en gjennomsnittlig tollreduksjon på 33 1/3 %. Resultatet av forhandlingene har gitt en gjennomsnittlig reduksjon av importtollen i industrilandene med mellom 35 og 40 %. Det handelsveide gjennomsnitt for Norge av tollreduksjoner er beregnet til 44 % for industrivarer og 34 % for landbruksvarer. Tollreduksjonene vil i hovedsak bli gjennomført over en fem-års periode med årlige etapper. Den første reduksjonen gjennomføres når GATT/WTO-avtalen trer i kraft. For visse varer er det forutsatt ti-års iverksettelsesperiode, blant annet for visse kjemiske varer samt tekstiler og konfeksjon.

       Det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapitlene 5.2 og 6.2. Avtalen om tollnedsettelse og rene tollelimineringer er inndelt i to hovedkategorier; tollreduksjoner på landbruksvarer og tollreduksjoner på industrivarer.

       Utgangspunktet for reduksjonene er de tollsatsene og de norske tollbindingene som ble behandlet av Stortinget i St.prp. nr. 25 og St.prp. nr. 26 (1979-1980) i tilknytning til behandling av samtykke til resultatet av den syvende forhandlingsrunden, Tokyo-runden. I Vedlegg 1 og Vedlegg 2 A til 2 D til proposisjonen er de nye norske bindingslistene og tollavtrappingstabellene presentert.

       Det skal bemerkes at tollsatsene for enkelte industrivarer blir svært lave. Det foreslås at Regjeringen gis adgang til å forsere nedtrappingen av tollsatsene på enkelte industrivarer hvor der ikke foreligger nasjonale beskyttelsesbehov. Utkast til vedtak vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter. Av praktiske grunner vil dette tidligst kunne skje for budsjettåret 1996.

2.1.2 Landbruksvarer

2.1.2.1 Innledning

       Målet for landbruksavtalen har vært å skape grunnlag for en reform for handel med landbruksvarer med sikte på et mer markedsorientert handelssystem. Avtalen for landbruksvarer består av tre deler:

       De to sistnevnte delene er ikke omtalt i foreliggende proposisjon. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapitlene 5, 6 og 9. Tollavtrappingstabellene er inntatt i Vedlegg 1 til proposisjonen.

       Forpliktelsene om markedsadgang bygger blant annet på at dagens kvantitative importvern for landbruksvarer skal omgjøres til et tollbasert vern. Ved overgang til et tollbasert importregime, vil dagens system med prisutjevningsavgift ved import av importregulerte varer bli avviklet.

       Det skal i tillegg etableres tollkvoter for å opprettholde eksisterende markedsadgang samt skape ny markedsadgang for landbruksvarer der det har vært en import på under 5 % av norsk forbruk i referanseperioden (dvs. et gjennomsnitt for årene 1986-1988). Tollkvotenes størrelse skal svare til 3 % av norsk forbruk første året og kvotene skal øke til 5 % i gjennomføringsperioden på 6 år. Innenfor kvotene skal det være redusert tollsats. Det er også gitt en hjemmel for å innføre en tilleggstoll når importpris går under en referansepris eller når importert mengde øker over et referansekvantum.

2.1.2.2 Tollavtrapping

       Etter avtalens ikrafttreden skal tollsatsene på tidligere og ny-tarifferte varer reduseres med 36 % som et gjennomsnitt over 6 år.

       Basistollsatsen er i henhold til avtalen beregnet ut fra den forutsetning at norske produkter i utgangspunktet skal gis tilsvarende beskyttelse som det dagens importregime med avgifter, importforbud og lisensiering gir. Dette har medført at basistollsatsen i flere tilfeller når opp i 300-400 %.

       I tillegg til endrede tollsatser vil gjennomføringen av avtalen vedrørende landbruksvarer også medføre en rekke nye tolloppdelinger - vesentlig på grunn av forskjellen i tollsatser avhengig av om varene skal benyttes til dyrefôr eller ikke.

2.1.2.3 Tollberegningsgrunnlaget

       Norge har lagt frem bindingslister i GATT som viser både spesifikke satser (dvs. en sats angitt i kr pr. kg) og prosentvise satser, såkalte ad valorem-satser (dvs. at tollen skal beregnes som en andel av tollverdien). I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal benyttes. For at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres, må tollvesenet foreta en betydelig systemutvikling av TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet).

2.1.2.4 Tollkvoter

       Eksisterende importkvoter (bilaterale og globale) vil bli opprettholdt som i dag.

       GATT/WTO-avtalen for landbruksvarer innebærer forpliktelser om å videreføre eksisterende importmuligheter. Det vil derfor bli opprettet importkvoter som tilsvarer den gjennomsnittlige importen i perioden 1986-88. Videre skal det opprettes minimumskvoter for produkter som det har vært liten eller ingen import av. For å sikre minimums importadgang på 3 % stigende til 5 % av forbruket i løpet av den seksårige gjennomføringsperioden, vil Norge i henhold til avtalen, opprette minimums importkvoter for storfekjøtt, svinekjøtt, sauekjøtt, fjærfekjøtt, smør, egg og kål. I St.prp. nr. 65 (1993-1994) gis i kap. 9.3 en vurdering av administrative og budsjettmessige konsekvenser herunder også en omtale av tollkvotens påvirkning av konkurranseforholdene.

       Regjeringen legger opp til at importkvotene i utgangspunktet fordeles slik at de bidrar til å utvikle en mer robust næringsmiddelindustri. En slik fordeling vil måtte ses i sammenheng med industriens behov for billigere råvarer og den tilpasningen av RÅK-ordningen (ordningen med råvarepriskompensasjon) som er nødvendig som følge av begrensningene i bruken av eksportrestitusjoner. Videre må kvotefordelingen ses i sammenheng med gjennomføringen av markedsreguleringen for jordbruksvarer. Regjeringen vil legge opp til et fordelingssystem som sikrer videreforedling i Norge og stimulerende produktutvikling i industrien ved en viss import av ferdigvarer. Dette vil også komme forbrukerne til gode. Det kan bli nødvendig å fordele kvotene i kalenderåret.

       Administrering av tollkvoter vil tilligge Statkorn Forvaltning. Det kan videre bli nødvendig å fordele kvotene over kalenderåret.

2.1.2.5 Administrasjon av tollvernet

       Tolltariffen vil inneholde Stortingets årlige vedtak om maksimalsatser slik de går frem av bindingslisten i GATT, samt de generelle retningslinjer for når tollsatsene kan avvike fra maksimalsatsene.

       Innenfor dagens system kan det søkes om tollettelser og suspensjoner for ett år om gangen. I lys av landbruksvarers særegne karakter, prisendringer innenlands og utenlands samt de aktuelle tollnivåene, vil det ved innføring av et tollbasert importvern for landbruksvarer oppstå nye behov for administrative tollendringer gjennom året i forhold til dagens praksis. For å sikre stabile og rimelige priser kan det være nødvendig å videreføre en rekke av de mekanismene som ligger i forvaltningen av dagens importvern. Prinsippene for tollendringer vil i hovedsak være de samme som ved dagens dispensasjoner fra det kvantitative importvernet. Regjeringen vil ved fordeling av kvotene ta hensyn til eksisterende import og arbeide for et system som virker mest mulig konkurransenøytralt mellom importørene.

       For å lette overgangen til et tollbasert importvern, har Norge, i henhold til avtalen, anledning til å foreta tollhevinger i tilfeller hvor importen øker eller prisene faller i forhold til fastsatte nivåer. Denne ordningen vil bare kunne anvendes for varer hvor det er foretatt omlegging av importvernet.

       Norge kan i henhold til GATT-avtalen om importlisensiering benytte lisensiering til å administrere import av landbruksvarer.

       I dag har enkelte landbruksvarer mer eller mindre permanente dispensasjoner fra det kvantitative importvernet. Dette gjelder blant annet enkelte innsatsvarer til næringsmiddelindustrien. Det tas sikte på å videreføre tilsvarende importmuligheter også under det nye tollbaserte importregimet.

2.1.2.6 Råvarepriskompensasjon

       Også for bearbeidede landbruksvarer som i dag ikke er omfattet av det kvantitative importvernet, men inngår i ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen), vil det skje en omlegging til et tollbasert regime. RÅK-ordningen innebærer at importerte varer pålegges en variabel avgift som tilsvarer forskjellen mellom innenlandspris og verdensmarkedspris for landbruksråvarer som er brukt, og at det utbetales eksportstøtte beregnet etter samme prinsipp som ved utførsel.

       For en del bearbeidede landbruksvarer har Norge i dag bundet en lav tollsats i GATT. For disse varene benyttes det en intern ordning for å utjevne råvareprisforskjeller. Denne ordningen innebærer at det blir pålagt en utjevningsavgift både på norskproduserte og importerte varer som omsettes i Norge. Samtidig blir prisen på de landbruksråvarene som brukes til å produsere de norskproduserte varene nedskrevet til verdensmarkedspris. Som en følge av at de lave bundne tollsatsene nå blir hevet, vil råvarepriskompensasjonene for disse varene legges om til et helhetlig og forenklet system.

2.1.2.7 Bilaterale frihandelsavtaler

       Norge har i dag bilaterale avtaler om handel med landbruksvarer i tilknytning til frihandelsavtalene med EU, sentral- og øst-europeiske land samt land i Middelhavsregionen.

       Ved omleggingen av importvernet, vil Norge i henhold til avtalene tilpasse konsesjoner som er gitt til det nye, tollbaserte importvernet. Dette gjelder også bestemmelsene om handel med bearbeidede landbruksvarer og råvarepriskompensasjon. Når det gjelder tollkonsesjoner som er gitt, er det Regjeringens holdning at slike tollpreferanser skal videreføres i det nye regimet.

2.1.2.8 GSP-ordningen

       Norge har i dag en preferanseordning i forhold til import fra utviklingsland, den såkalte GSP-ordningen (Generalized System of Preferences for import of goods from developing countries). Ordningen innebærer at nærmere spesifiserte varer med opprinnelse i utviklingsland kan innføres tollfritt i den utstrekning dette følger av kgl. res. av 3. september 1971 med utfyllende forskrifter, jf. stortingsvedtak av 15. juni 1971 og senere endringer.

       Ved overgang til et tollbasert importvern for landbruksvarer vil Regjeringen utarbeide en ny GSP-ordning for jordbruksvarer basert på det nye tollbaserte importvernet med sikte på iverksettelse fra 1. juli 1995. I denne forbindelse vil importkvotene for kjøtthermetikk og hermetiske grønnsaker fra u-land, som ble iverksatt som en prøveordning i 1992, måtte vurderes som en del av helheten.

       Myndighetene legger opp til i hovedsak å videreføre tollpreferansene i dagens system gitt gjennom ensidige konsesjoner overfor GSP-land. Disse tollpreferansene vil også som hovedregel bli gjort gjeldende innenfor de ulike importkvotene (ca 300 stk.).

2.1.2.9 Hjemmel for nedsatt toll

       For å imøtekomme markedets behov for tollreduksjoner på innsatsvarer og ferdigvarer vil det være nødvendig med midlertidige tollreduksjoner i forhold til tolltariffens satser. De tollettelser som her må gis vil kunne bli av et slikt omfang og forutsetter en slik hurtighet i saksbehandlingen, at den eksisterende hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 første ledd ikke gir tilstrekkelig vedtaksgrunnlag. Departementet finner derfor å foreslå at det bør innarbeides en særskilt hjemmel i tolltariffen for disse tilfeller. Det vises her til utkastets III § 5.

       Det forutsettes videre at det forut for vedtak foreligger næringspolitiske vurderinger, på samme måte som ved tollfritak for industrivarer. Det tas sikte på at tollreduksjoner som ønskes forlenget utover budsjettperioden blir fremlagt for Stortinget på samme måte som for industrivarer. Stortinget vil også bli orientert om de vedtak som er fattet gjennom året i de årlige budsjettproposisjoner om tollavgifter. Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) avsnitt 9.3.1 om opprettelse av et importråd.

       Dersom erfaringene skulle tilsi at det bør etableres mer permanente tollnedsettelser for visse varer, vil dette på vanlig måte tas opp med Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter.

2.1.2.10 Hjemmel for tilleggstoll

       Som omtalt i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapittel 5.2.3, er det i den særskilte avtalen om landbruk gitt adgang til at nasjonale myndigheter kan ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt.

       Departementet antar at den bestemmelse som er foreslått inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser om beskyttelsestiltak, se utkastets § 4 og proposisjonens avsnitt 7, ikke i sin helhet ivaretar de særskilte vernebehov som kan gjøre seg gjeldende på landbruksområdet. Det foreslås derfor at det gis en særskilt hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser slik at Kongen kan ilegge tilleggstoll på landbruksvarer. Det vises til utkastets III § 6.

2.1.3 Industrivarer

       I Vedlegg 2 er inntatt avtrappingslistene for det norske tolltilbud for industrivarer. Under forhandlingsprosessen fremla Norge i 1990 et « formelbasert » tolltilbud for industrivarer.

       Mot slutten av forhandlingene kom de såkalte QUAD-landene (USA, Japan, EU og Canada) frem til enighet om å harmonisere tollen for enkelte industrivaresektorer, delvis i form av sektorer uten toll (de såkalte null-løsninger), og delvis i form av harmoniserte satser. Etter støtte fra næringslivet sluttet Norge seg til enkelte av forslagene, og måtte derved revidere sitt opprinnelige tilbud.

       De varegrupper som ble omfattet av nulløsningen er farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr, jern- og stålprodukter som er omfattet av den multilaterale stålavtale, bygg- og anleggs- og landbruksutstyr samt møbler, destillert sprit, papp og tre. For øvrig ble det enighet om å harmonisere tollsatsen for kjemiske produkter i klasser, dvs. varegrupper, på henholdsvis 5,5 % og 6 %. På noen kjemiske produkter vil tollen bli avviklet.

       Etter denne revisjon var såvel et uveid gjennomsnitt av den norske tollreduksjonen som den handelsveide på ca 40 %, nokså nøyaktig tilsvarende reduksjonen i det formelbaserte tilbud som var utgangspunktet.

       Tekstil- og konfeksjonssektoren i det norske tilbudet ble ikke berørt av nevnte revisjon. Denne sektoren står altså igjen med det opprinnelige formeltilbud.

       Denne revisjonen ble også benyttet for å gjennomføre andre målsettinger, først og fremst for å gjøre mulige kompensasjonskrav fra tredjeland minst mulige ved et eventuelt norsk medlemskap i EU. I henhold til GATT artikkel XXIV vil nemlig berørte tredjeland kunne forlange kompensasjonsforhandlinger med EU for å få kompensert en høyere EU-tollsats ved eksport til Norge. I de tilfeller hvor bundne norske tollsatser lå under EUs tilbud unnlot Norge under forhandlingene å redusere disse ytterligere, i tråd med ovennevnte tilnærming. For å opprettholde balansen i tilbudet og målet om 33 1/3 % reduksjon, ble resultatet imidlertid en større reduksjon enn formelen tilsa for de tollsatser som i det norske tilbud lå høyere enn EUs.

       Tollreduksjonene for industrivarer skal etter avtalen normalt gjennomføres innen fem år. Det vises til tollavtrappingstabellen som er inntatt i proposisjonens Vedlegg 2 A. Imidlertid er det gjort unntak for kjemiske produkter med basistollsats over 10 %. Det vises til tollavtrappingstabell Vedlegg 2 B, og for tekstilprodukter tollavtrappingstabell Vedlegg 2 C. For jern- og stålprodukter vises til tollavtrappingstabell Vedlegg 2 D. For produkter nevnt i vedleggene 2 B, 2 C og 2 D skal reduksjonen gjennomføres innen ti år. Dessuten skal all toll på farmasøytiske produkter og halvfabrikata til produksjon av farmasøytiske produkter opphøre med umiddelbar virkning.

       Norges tilbudslister til avtalen er utarbeidet på et 8-sifret nivå for tollvarenummer. Vedleggene 1 og 2 A til 2 D gjengir satsene på 7-sifret nivå som tilsvarer norske tollsatsers GATT-binding. Det 8. siffer i tollvarenummerne kan benyttes ved forskjellige nasjonale behov, som f.eks. til statistikk og for å skille mellom varer som er underlagt ulike restriksjoner eller avgiftsnivåer etc. Samtlige endringer Norge har akseptert er tatt vare på ved omleggingen fra 8- til 7-sifrede varelister.

2.1.4 Ikrafttredelse av tollavtrappingene m.v.

       Tollreduksjonene skal gjennomføres i fem, seks eller eventuelt ti like trinn, avhengig av varegruppe. Det tas sikte på at første fase kan settes i verk 1. januar 1995. De årvisse avtrappinger vil bli fremlagt for Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter. De neste reduksjoner foretas deretter den 1. januar hvert år inntil bunden tollsats er nådd. Iverksettelsen av det første trinn for landbruksvarer vil muligvis kunne komme seks måneder senere enn for industrivarer.

       Departementet tar sikte på i budsjettproposisjonen for tollavgifter å foreslå at tollsatser som fremgår av kolonnene for 1. januar 1995 i tollavtrappingstabellene gjennomføres med virkning fra angitte dato, men med ovennevnte forbehold for landbruksvarene. Se Vedlegg 1 og 2 A til 2 D. Som følge av den usikkerhet som hersker om iverksettelsen, finner Finansdepartementet det nødvendig å be Stortinget om fullmakt til å gjennomføre en senere iverksettelse.

       Det vises til utkast til vedtak I og II.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Regjeringen ber om adgang til å forsere nedtrappingen av tollsatsene på enkelte industrivarer hvor det ikke foreligger nasjonale beskyttelsesbehov. Flertallet har merket seg at utkast til slike vedtak på vanlig måte vil bli forelagt Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter.

       Flertallet viser til at dagens kvantitative importvern for landbruksprodukter skal omgjøres til et tollbasert vern. Tollsatsene på tidligere og ny-tarifferte varer skal reduseres med 36 % som et gjennomsnitt i seks like store trinn over seks år. Videre skal det etableres tollkvoter for å opprettholde eksisterende markedsadgang, samt skape ny markedsadgang for landbruksvarer der det har vært en import på under 5 % av norsk forbruk i referanseperioden.

       Komiteen har merket seg at eksisterende importkvoter vil bli opprettholdt som i dag, og at fordelingen av disse vil ta utgangspunkt i dagens fordelingsnøkkel for de respektive kvotene. Videre skal det opprettes tollkvoter som tilsvarer den gjennomsnittlige importen i perioden 1986-88. Komiteen har videre merket seg at det skal opprettes minimumskvoter for produkter det har vært liten eller ingen import av. Disse kvotene tilsvarer differansen mellom den pålagte minimum importadgang og den historiske import i referanseperioden, og er kvantifisert i avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, understreker at det er Stortinget som fastsetter importvernet innenfor de rammer som vi har bundet oss til i GATT-avtalen.

       Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener fordelingen av importkvotene også må sees i sammenheng med næringsmiddelindustriens behov. Fordelingen må videre sees i sammenheng med at begrensningene i bruken av eksportsubsidier fordrer tilpasninger i ordningene for eksport og import av visse landbruksvarer. Videre må kvotefordelingen sees i sammenheng med gjennomføringen av markedsreguleringen for jordbruksvarer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har lagt fram bindingslister i GATT som viser både spesifikke satser og prosentvise satser. I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal brukes. Flertallet har merket seg at tollvesenet må foreta en betydelig systemutvikling av TVINN for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres.

       Flertallet har merket seg at tolltariffen vil inneholde Stortingets årlige vedtak om maksimalsatser slik de går fram av bindingslisten i GATT, samt de generelle retningslinjer for når tollsatsene kan avvike fra maksimalsatsene.

       Flertallet viser til at Norge, i henhold til GATT-avtalen om importlisensiering, kan benytte lisensiering til å administrere import av landbruksvarer. Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å bruke automatisk lisensiering for endel varer som kan brukes som dyrefôr, og at Regjeringen vil vurdere å innføre automatisk lisensiering også for andre varer dersom det er behov for det av statistiske årsaker eller i markedsreguleringsøyemed. Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere automatisk lisensiering for andre varer også av hensyn til avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak, og operasjonalisering av systemet med tilleggstoll.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, forutsetter at Regjeringen tar hensyn til landbrukets og næringsmiddelindustriens interesser og behov ved omleggingen av ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen) til et tollbasert regime.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har bilaterale avtaler om handel med landbruksvarer i tilknytning til frihandelsavtalene med EU, Sentral- og Øst-Europa samt land i Middelhavsregionen. Ved omleggingen av importvernet, vil konsesjonene som er gitt, tilpasses det nye tollbaserte importvernet. Flertallet har merket seg at det kan bli aktuelt med konsultasjoner med de berørte avtaleparter.

       Flertallet viser til at Norges GSP-ordning i dag innebærer tollfritak for alle varer for import fra de minst utviklede landene (MUL), mens andre utviklingsland har fått tollfritak for visse varer angitt i en egen liste. GSP-importen er imidlertid som annen import underlagt dagens importvern for landbruksvarer. Tollpreferansene i GSP-ordningen blir derfor bare reelle i de tilfeller det åpnes for import. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil utarbeide en ny GSP-ordning for jordbruksvarer basert på det nye importvernet med sikte på iverksettelse fra 1. juli 1995.

       Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 har fremmet forslag om en midlertidig ordning for økt import av jordbruksvarer fra utviklingsland. Denne midlertidige ordningen er ment å vare fra 1. januar 1995 til en ny GSP-ordning blir iverksatt. Flertallet vil vise til de respektive partiers merknader om dette i B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen understreker betydningen av at Norge bidrar til at GATT-avtalen brukes aktivt til fordel for utviklingslandene. Disse medlemmer ser det som ønskelig at Norge snarest legger grunnlaget til rette for å liberalisere og øke importen av også landbruksvarer fra bl.a. landene i Afrika.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad foran om at en i denne innstillingen vil begrense merknadene til de endringer av tolltariffen som følger av Innst.S.nr.43 (1994-1995).

       Flertallet vil derfor ikke i denne innstillingen gi merknader utover komiteens forutsetning om hva som skal drøftes i denne innstillingen.

       Flertallet vil likeså vise til at den nærmere drøfting av regelverket innenfor denne rammen vil skje i B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det kan bli aktuelt med midlertidige tollreduksjoner i forhold til tolltariffens satser. Flertallet har merket seg at prinsippene for tollendringer i hovedsak vil være de samme som ved dagens dispensasjoner fra det kvantitative importvernet.

       Flertallet viser til at avtrappingslistene for det norske tolltilbudet for industrivarer er inntatt i Vedlegg 2. Flertallet har merket seg at Norge måtte revidere sitt opprinnelige tilbud av 1990, men at dette skjedde etter støtte fra næringslivet. Flertallet har videre merket seg at Norge justerte tolltilbudet for å minimalisere mulige kompensasjonskrav fra tredjeland ved et eventuelt medlemskap i EU. Dette medførte en større reduksjon for de tollsatser som i det norske tilbudet lå høyere enn EUs.

       Flertallet viser til at tollreduksjonene skal gjennomføres i fem, seks eller eventuelt ti like trinn, avhengig av varegruppe, og merker seg at de årvisse avtrappinger vil bli framlagt for Stortinget i den årlige budsjettproposisjon om tollavgifter.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.195 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 51 (1991-1992). Flertallet la her til grunn at Regjeringen vil arbeide for at nedbyggingen av det resterende importvernet for teko-varer skal skje raskest mulig og at overgangsordningene skal gjøres mest mulig liberale, samtidig som de berørte næringene i Norge må få mulighet til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Flertallet så det som ønskelig at et 5-årsperspektiv ble lagt til grunn for nedbyggingen av det resterende importvernet for teko-varer. Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen viser til at Høyres og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i den nevnte innstilling gikk inn for at Norge skulle gå lenger enn meldingen la opp til i avviklingen av toll og kvoter for tekstilimport.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til utkast til vedtak I og II, samt III nye §§ 4, 5 og 6 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem stemte mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde ved behandlingen av Innst.S.nr.43 i år. En av årsakene til dette var at dette medlem mener at et land skal ha adgang til å beskytte nasjonal matvareproduksjon med de nødvendige virkemidler - det være seg toll eller kvoterestriksjoner på import. Dette medlem er derfor også mot omlegging av dagens kvantitative importvern til tollbasert vern.

       Dette medlem mener at hensyn til frihandel og de store matvarekonsernene må vike for hvert lands sjølsagte rett til å sikre mest mulig matvaresikkerhet og sjølforsyningsgrad til egen befolkning. Dette er ikke minst viktig for de fattige landa. Dette medlem vil videre hevde at å fortsette med vårt kvantitative importvern slett ikke er til hinder for økt matvareimport fra u-land av noen av de mange matvarer Norge ikke er sjølforsynt med.

       Dette medlem viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.

       Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak I og II, samt III, nye §§ 4, 5 og 6 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er av den oppfatning at den situasjon som er oppstått etter at Norge sa nei til EU-medlemskap, bør nyttes til å gå lenger i nedbygging av tollvernet enn det GATT/WTO-avtalen forplikter oss til. Særlig bør man gå lenger i å redusere tollsatsene for jordbruksvarer for på den måten å intensivere konkurransen og sikre norske forbrukere mer riktige priser på matvarer.

       Dette medlem mener de nye §§ 4 og 6 i tolltariffen står i motstrid til dette mål, da hovedhensikten med disse er å hjemle konkurransebegrensende tiltak om konkurransen fra import rammer monopolistene i norsk matvareproduksjon og næringsmiddelindustri. Dette medlem mener det tollbaserte vernet for importerte jordbruksprodukter i utgangspunktet ikke bør overstige 100 %, og det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Dette medlem slutter seg til utkast til vedtak I og II, samt III ny § 5 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser, og vil gå imot utkast til III § 4 og § 6.