Sammendrag

       Statens likvide stilling var i 1993 god. Likviditeten ble noe økt gjennom året fordi Statens langsiktige og kortsiktige opplåning var større enn brutto finansieringsbehov.

       Tabellen nedenfor viser faktorene bak statens lånebehov og hvordan dette er blitt dekket.

Tabell 9.1 Statens lånebehov og dekning av dette. Mill. kroner

       I 1993 ble det tatt opp faste innenlandske obligasjonslån på til sammen 42.000 mill. kroner (pålydende beløp). Av disse var 34.000 mill. kroner utvidelser i eksisterende lån. Dessuten plasserte Folketrygdfondet og Postbanken netto langsiktige kontolån til statskassen på 11.800 mill. kroner (pålydende beløp). De nye faste statslånene som er lagt ut etter 1990, er hovedsakelig solgt ved auksjon. Ved disse auksjonene får alle med aksepterte bud tildelt obligasjoner til lik kurs, nemlig den høyeste kursen som gir klarering mellom tilbud og etterspørsel (hollandsk auksjon). Den effektive renten på disse lånene blir derfor bestemt i markedet.

       Det ble ikke tatt opp premieobligasjonslån eller spareobligasjonslån i perioden. Staten utstedte grunnkjøpsobligasjoner for om lag 15 mill. kroner i 1993.

       Ved sitt vedtak 11. desember 1992 ga Stortinget Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet til et beløp tilsvarende 40.000 mill. kroner, regnet etter valutakursene 30. september 1992. I 1993 ble det under denne fullmakten tatt opp lån på 15.381 mill. kroner, regnet etter valutakursen på datoen for fullmakten. Regnet etter valutakursene for 30. september 1992 var den utenlandske statsgjelden 60.158 mill. kroner ved utgangen av 1993. Regner en etter valutakursene ved utgangen av 1992 og 1993 gikk gjelden opp fra utgangen av 1992 til utgangen av 1993 med 17.335 mill. kroner. En har da tatt hensyn til de valutabytteavtalene som er gjort. Den valutamessige sammensetningen finner en i tabellen nedenfor.

       Regnet på grunnlag av kursene 31. desember 1993 hadde staten en urealisert tap på utenlandslånene på 8.051 mill. kroner siden opptakstidspunktet. På de lånene som staten har tatt opp siden 1986, og som er tilbakebetalt pr. 31. desember 1993, har staten realisert en kursgevinst på 179 mill. kroner.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1994, jf. St.prp. nr. 18 (1993-1994), er Norges Bank og Finansdepartementet i ferd med å samordne forvaltningen av statens utenlandsgjeld og Norges Banks valutareserver med sikte på å redusere den samlede valutakursrisikoen. Ved utgangen av 1994 vil en del av Norges Banks valutareserver, svarende til størrelsen på statens gjeld, være plassert med en sammensetning som om lag svarer til eksponeringen på statens gjeld (« immuniseringsporteføljen »). Rente- og valutarisikoen ved statens utenlandsgjeld vil dermed langt langt på vei bli nøytralisert gjennom Norges Banks plasseringer. Denne sikringen vil kunne bli noe redusert dersom det skulle bli aktuelt å bruke større deler av Norges Banks valutareserver til intervensjoner. Regnskapsmessig er samordningen tenkt gjennomført fra 1. januar 1995 ved at staten oppretter en valutainnskuddskonto i Norges Bank. Valutainnskuddskontoen vil bli etablert ved at et beløp svarende til statens utenlandsgjeld blir ompostert mellom kontoer under statens konsernkonto i Norges Bank.

Tabell 9.2 Statens utenlandsgjeld pr. 31. desember 1993 (valutakurser pr. 31.12.93)

Kilde: Finansdepartementet.

       Av statens gjeld ved utgangen av 1993 var ca 47 % knyttet til utviklingen i interbankrenten; for den resterende delen er renten fast over løpetiden på gjelden.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen for statsgjelden og statens fordringer. Den innenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 79 mrd. kroner i 1993, og den utenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 18 mrd. kroner. Statens kontantbeholdning ble om lag 42 mrd. kroner større i 1993, mens statens lån til statsbankene ble redusert med om lag 4 mrd. kroner i 1993.

Tabell 9.3 Utviklingen i statsgjelden 1989-1993. Mill. kroner¹

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.