8.1 Virksomheten til statsbankene i 1993
Sammendrag
Det er i meldingen gitt omtale av hovedlinjene i virksomheten til statsbankene og Postgiro i 1993. Det er lagt vekt på omtalen av statsbankenes utlånsrenter og rammene for innvilgninger av nye lån samt endringer i disse over året. For en nærmere omtale av virksomheten i den enkelte statsbank, viser en til særskilte stortingsmeldinger.
I Nasjonalbudsjettet for 1993 (St.meld. nr. 1 (1992-1993)) ble rammen for innvilgninger av lån til statsbankene i 1993 satt til i alt 27.881 mill kroner. Rammen ble i Revidert nasjonalbudsjett 1993 redusert med 34 mill. kroner til 27.847 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
8.2 Virksomheten til Folketrygdfondet i 1993
Sammendrag
Folketrygdfondets administrasjon er som omtalt i tidligere kredittmeldinger styrket i perioden fra 1991. Bemanningen er økt fra samlet om lag 4 årsverk ved inngangen til 1991 til om lag 13 årsverk ved utgangen av 1993. Styrkingen av bemanningen har først og fremst bakgrunn i oppbygging av kompetanse og kapasitet til forvaltningsfunksjonene for aksjer, overtakelse av oppgjørs- og regnskapsfunksjoner fra Norges Bank, samt styrket kapasitet på obligasjons- og analysesiden.
Fondets administrasjon ble i august 1992 delt henholdsvis i en investeringsavdeling, som står for den løpende porteføljeforvaltningen samt økonomisk analysevirksomhet, samt en økonomi- og administrasjonsavdeling, som står for regnskaps- og oppgjørsfunksjoner samt kontoradministrative oppgaver. Fondets samlede administrasjonsutgifter, inklusive husleie, lønn, styrehonorarer m.v. utgjorde 11 mill. kroner i 1993.
For å styrke evnen til å rekruttere og beholde de kvalifiserte medarbeidere, er Fondets stillings- og lønnsfullmakter blitt utvidet. Fondets styre er således gitt fullmakt til å opprette, inndra og omgjøre stillinger på grunnlag av årlig godkjent bemanningsplan. Videre er styret fra 1994 gitt fullmakt til å ta Hovedtariffavtalens lønnstabeller i bruk fullt ut når dette vurderes som nødvendig.
Folketrygdfondet økte i 1993 sin forvaltningskapital med 14,9 mrd. kroner til 81,9 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen økte med 6,1 mrd. kroner i 1992.
Stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater (inkl. kontolån til statskassen knyttet til underliggende statslån) er Folketrygdfondets hovedplasseringsform. Ved utgangen av 1993 var om lag 45,5 mrd. kroner plassert i denne kategorien papirer (regnet etter bokført verdi), eller 64,0 % av Fondets samlede plasseringer. Tilsvarende tall ved utgangen av 1993 var henholdsvis 43,1 mrd. kroner, eller 67,6 % av de samlede plasseringer. Reduksjonen av andelen plassert i stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater skyldes at den fastsatte årsrammen for plasseringer i private og kommunale papirer (jf. omtale ovenfor) har gitt rom for at en relativt betydelig del av Fondets plasseringsøkning i 1993 har kunnet skje i aksjer og private og kommunale obligasjoner. Andelen av totalporteføljen plassert i stats- og statsgaranterte papirer er gradvis redusert noe de siste årene, bl.a. på bakgrunn av Folketrygdfondets adgang til å plassere i aksjer fra 1991. Andelen plassert i stats- og statsgaranterte papirer var således ved utgangen av 1990 nær 70 %.
Fondets beholdning av private og kommunale obligasjoner og sertifikater økte fra om lag 13,9 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 17,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Dette tilsvarte henholdsvis 21,8 og 25,0 % av de samlede plasseringer.
Folketrygdfondets bankinnskudd (inklusive innestående på foliokonto i Norges Bank) er redusert de siste årene. Bankinnskuddene ble redusert fra 3,4 mrd. kroner ved utgangen av 1992, til 1,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Av innskuddene ved utgangen av 1993 utgjorde knapt 1,3 mrd. kroner innskudd i forretnings- og sparebanker, svarende til 1,8 % av Fondets samlede plasseringer.
Folketrygdfondet har fra juni 1991 hatt adgang til å plassere i egenkapitalinstrumenter i form av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner (jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.228 (1990-1991)). Potensialet for egenkapitalplasseringer med den gjeldende maksimalrammen på 15 % av forvaltningskapitalen var ved utgangen av 1993 om lag 11 mrd. kroner. Fondets aksjeplasseringer var på samme tidspunkt på i alt 5,9 mrd. kroner (bokført verdi), fordelt på i alt 39 selskaper. Inklusive plasseringer i konvertible obligasjoner på knapt 0,3 mrd. kroner, utgjorde Fondets samlede egenkapitalplasseringer pr. 31. desember 1993 i underkant av 6,2 mrd. kroner. Dette tilsvarte 8,4 % av Fondets samlede plasseringer. Plasseringene i egenkapitalinstrumenter ble i løpet av 1993 økt med 2,9 mrd. kroner. Markedsverdien av Fondets samlede egenkapitalplasseringer i form av aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner var ved utgangen av 1993 på 7,7 mrd. kroner (dvs. en urealisert kursgevinst på om lag 1,5 mrd. kroner).
Folketrygdfondet tok høsten 1993 opp forslag om utvidelse av plasseringsadgangen til innenfor visse rammer også å omfatte ikke-børsnoterte aksjer og ansvarlige lån utstedt av norske selskaper, samt utenlandske aksjer og obligasjoner. Forslaget er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (pkt. 2.6.3). Det er der konkludert med at det ikke bør foretas endringer av de plasseringsregler som er fastsatt for Folketrygdfondet. Det er bl.a. vist til at hovedplasseringsformen for Folketrygdfondet i årene framover bør være ulike former for statspapirer, samt at det bør vinnes mer erfaring med de egenkapitalinstrumenter som Fondet fra juni 1991 har hatt adgang til å plassere i, før eventuelle nye plasseringsalternativer blir vurdert. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994. Et flertall i Stortingets finanskomité, alle unntatt representantene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, sluttet seg i B.innst.S.nr.IV til at det ikke bør foretas endringer i reglene for hvilke papirer Folketrygdfondet kan investere i.
Regjeringen fremmet i Nasjonalbudsjettet 1995 forslag om å utvide folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer fra 15 til 20 % av forvaltningskapitalen. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1995 samt til utkast til vedtak i Gul bok 1995.
Folketrygdfondets ordinære driftsresultat var i 1993 på 14.885 mill. kroner. Dette svarer til en nominell avkastning på 22,3 % regnet på basis av Fondets kapital ved inngangen til året, mot en avkastning på 10,1 % i 1992. Avkastningen på Fondets plasseringer i renteinstrumenter (obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd) var i 1993 på 19,8 % (beregnet i forhold til gjennomsnittlig investert kapital), mens avkastningen på aksjer var 66,3 %.
Samlede renteinntekter i 1993 beløp seg til 6.541 mill. kroner, mens mottatt aksjeutbytte var på 86 mill. kroner.
Fondet hadde i 1993 en realisert kursgevinst på aksjer og obligasjoner på samlet 668 mill. kroner.
Avkastningen på aksjer vil måtte forventes å variere fra år til år, bl.a. som følge av at den vil avhenge av forventninger om resultatnivå i selskapene. På denne bakgrunn vil resultatene av Folketrygdfondets plasseringer i aksjer måtte vurderes med utgangspunkt i en noe lengre tidsperiode enn de 2-3 år som har gått fra de første aksjeplasseringer ble foretatt i august 1991 og fram til utgangen av 1993. Sett over denne perioden var imidlertid avkastningen av Fondets aksjeportefølje noe høyere enn stigningen i totalindeksen ved Oslo Børs over perioden. For 1993 isolert sett tilsvarte avkastningen som omtalt om lag stigningen i totalindeksen ved Oslo Børs i løpet av året.
Det vil som omtalt være Folketrygdfondets oppgave å maksimere verdien av den formue som forvaltes, innenfor de rammer som plasseringsreglene fastsatt av Stortinget og evt. nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet til enhver tid setter. Den avkastning som Fondet oppnår på sin formue må følgelig vurderes i lys av de fastsatte regler og de rammer disse setter for Fondets plasseringsvirksomhet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1994-1995) gikk imot at Folketrygdfondet skulle ha mulighet til å øke plassering av forvaltningskapitalen fra 15 til 20 % i børsnoterte aksjer i norske selskaper. Disse medlemmer viser til meldingen der det framgår at Folketrygdfondet pr. 31. desember 1993 hadde plassert 8,4 % av forvaltningskapitalen i egenkapitalinstrumenter. Disse medlemmer mener at dette viser at hensynet til en sikker forvaltning av Folketrygdfondets midler ikke er forenlig med at Stortingets vedtatte ramme på inntil 20 % plasseringsmulighet i børsnoterte aksjer i norske selskaper utnyttes.