Meld feil

Innst. S. nr. 149 (1996-1997)

Vis heile publikasjonen på ei side

8. Samferdselsdepartementet

8.1 Vegvesenets regnskap for 1995 - innføring av nytt økonomistyringssystem

8.1.1 Feil, mangler og svakheter ved økonomistyringssystemet KRØSUS/ØKOSYS

Vegvesenet innførte 1. april 1994 økonomistyringssystemet KRØSUS (ØKOSYS fra høsten 1995). Riksrevisjonen mottok søknad om brukstillatelse 18. oktober 1993 fra Samferdselsdepartementet. Dokumentasjonen av systemet var ikke tilfredsstillende. Fremskaffelse av nødvendig dokumentasjon forsinket behandlingen. I brev av 12. september 1994 ga Riksrevisjonen en foreløpig brukstillatelse under forutsetning av at flere påpekte svakheter og mangler ble utbedret. Siste frist for utbedring var 30. september 1994. Etter en omfattende korrespondanse og diverse møter med Vegdirektoratet er det fortsatt mangler og svakheter som ikke er rettet opp, og det gjenstår en rekke uløste forhold før Riksrevisjonen kan gi endelig brukstillatelse til KRØSUS/ØKOSYS.

8.1.2 Mangler og svakheter ved det avlagte regnskap for 1995

I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 1994 er det avdekket så vesentlige feil, mangler og svakheter ved økonomistyringssystemet at Riksrevisjonen ikke kunne godkjenne regnskapet.

Følgende tidligere påpekte forhold avdekket i regnskapet for 1994 er fremdeles ikke rettet opp i regnskapet for 1995:

-	tilbakebetaling av entreprenørsikkerhetsstillelser blir ikke korrekt belastet statsregnskapet,

-	rekvirering av fylkesvegmidler skjer for sent i de fleste fylker

-	samt at enkelte fylker har differanser i kassarapportene for enkelte måneder

I tillegg er det avdekket bl.a. følgende svakheter i vegvesenets regnskap for 1995:

-	10 fylker har hatt differanser i avgiftspliktig/avgiftsfri omsetning,

-	utbetalte forskudd/delbetalinger på eiendomserstatninger blir postert sammen med øvrige former for erstatninger og

-	fysisk opptelling og registrering av beholdningsvarer i regnskapssystemet er sterkt forsinket. Dette gjelder både innmelding av eldre beholdningsvarer i KRØSUS og registrering av nye varer. Forholdet gir grunn til bekymring ettersom en stor del av beholdningsvarene er lett omsettelige.

Merknadene til regnskapet ble forelagt Samferdselsdepartementet til uttalelse i brev 23. mai 1996 med frist senest innen 15. oktober 1996 til å rette opp eller foreslå å iverksette tiltak.

Departementet sa seg i svarbrev av 18. juni 1996 enig i at vegvesenets regnskapspraksis er kritikkverdig på en rekke punkter. På den annen side mener departementet at rutinene er forbedret i løpet av 1995. I de tilfellene der det fremdeles kan reises kritikk mot vegvesenets regnskapsførsel, forutsetter departementet at forholdene vil bli rettet opp snarest. Det understrekes at de tiltak Riksrevisjonen har forutsatt iverksatt vil bli gjennomført innen fristen.

Riksrevisjonens godkjennelse av regnskapet for 1995 er betinget av at de påviste feil og mangler blir rettet opp.

Samferdselsdepartementet har bl.a. på antegnelsen svart at:

« Når det gjelder den nye økonomiløsningen, vil Vegdirektoratet i det videre arbeid med denne bl.a. ha jevnlig kontakt med Riksrevisjonen, slik at en så langt som mulig unngår de problemer som oppsto i forbindelse med innføringen av KRØSUS.

Ut fra erfaringen med KRØSUS vil Samferdselsdepartementet understreke viktigheten av at Vegdirektoratet i det videre arbeid unngår de problemer som oppsto i forbindelse med innføringen av KRØSUS. »

Videre har departementet i forbindelse med regnskapet for 1995 uttalt at:

Vegdirektoratet har opplyst at det legger stor vekt på å følge opp de merknader Riksrevisjonen har til regnskapet, og at det innen 15. oktober 1996 vil sørge for at de nødvendige endringer blir foretatt vedrørende belastning i statsregnskapet av tilbakebetaling av entreprenørsikkerhetsstillelser. For å få enda bedre kontroll med rekvirering av fylkesvegmidler har direktoratet i 1996 satt i verk flere tiltak, herunder utviklet to nye rapporter som gir vegkontorene bedre oversikt over hva som er tilført/rekvirert av forskudd og særbidrag i forhold til utgifter. Vegdirektoratets oppfølging av differanser i kassarapportene i enkelte fylker har medført en nedgang, men direktoratet vil fortsatt følge opp saken slik at alle differanser blir utpostert og at kassarapportene for ettertid skal stemme.

Samferdselsdepartementet uttaler at det ser alvorlig på at det er avdekt svakheter og mangler ved Vegvesenets regnskap som har medført at Riksrevisjonen ennå ikke har godkjent regnskapet for 1995. Departementet har merket seg de ovennevnte tiltak og vil følge opp at Vegdirektoratet innen 15. oktober 1996 retter opp de feil og mangler som Riksrevisjonen har påvist. »

Riksrevisjonen har kontrollert om de påviste feil og mangler i 1995-regnskapet er rettet opp som forutsatt i departementets svar. Kontrollene viser at det fortsatt gjenstår flere forhold som må utbedres før Riksrevisjonen kan godkjenne regnskapet.

Når det gjelder økonomistyringssystemet forutsetter Riksrevisjonen at departementet sørger for at Vegdirektoratet i det videre arbeid med utvikling av systemet, utbedrer de mangler og svakheter som er avdekket. Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

8.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 1994 ga en foreløbig brukertillatelse under forutsetning av at flere påpekte svakheter og mangler ble utbedret. Riksrevisjonen har hatt omfattende korrespondanse og flere møter med Vegdirektoratet i forbindelse med saken. Samferdselsdepartementet uttalte at det ville følge opp at Vegdirektoratet innen 15. oktober 1996 rettet opp de feil og mangler som Riksrevisjonen har påpekt. Senere kontroller fra Riksrevisjonens side viser at det fortsatt gjenstår flere forhold som må utbedres før regnskapet kan godkjennes.

Komiteen finner det uforståelig at Vegdirektoratet ikke har vært i stand til å rette opp de feil og mangler som Riksrevisjonen har påpekt. Riksrevisjonen påpekte manglene allerede i brev av 12. september 1994. Når Vegdirektoratet ikke har klart å rette opp de påviste feil og mangler i løpet av drøyt to år, må det enten bero på manglende kompetanse eller at Vegdirektoratet ikke har prioritert saken tilstrekkelig høyt. Etter komiteens syn er begge ting alvorlige, og krever umiddelbar innsats både fra Samferdselsdepartementets og Vegdirektoratets side.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag om at saken fortsatt skal stå: « Til observasjon ».

8.2 NSBs kontroll med fribilletter

NSB har en ordning med fribilletter som utstedes til ansatte og ansattes ektefelle og barn. Videre kan NSB utstede fribilletter til personer som ikke er ansatt i NSB.

Riksrevisjonens kartlegging av fribillettrutinene i NSB i 1993 viste at det ikke kunne dokumenteres at regelverk og rutiner ble fulgt, noe som ble tatt opp med NSB i brev av 10. august 1993.

Riksrevisjonen foretok i oktober 1995 en ny kartlegging, nå ved Hovedkontoret i Oslo og Persontrafikk i Trondheim. Riksrevisjonens kartlegging har vist at NSBs regelverk ved utlevering av fotofribilletter ikke praktiseres likt i alle deler av NSB. Det foreligger ikke alltid dokumentasjon på at de som har fått utlevert fotofribilletter og oblater har krav på dette. Det ble i 1995 sendt ut 69.300 oblater til utleveringsstedene.

Riksrevisjonen ba i brev av 2. november 1995 opplyst årsaken til den ulike praksis, samt hvorfor NSB ikke hadde kontrollert at regelverket for utlevering ble fulgt. Av brevet fremgår at Riksrevisjonen på nytt fremhevet fordelen ved å ha opprettet et edb-register over hvem som har rett til de ulike former for fribilletter og at det må etableres gode kontrollrutiner. Riksrevisjonen ba også om at NSB vurderte en nærmere tilknytning til NSBs øvrige billettsystemer.

I NSBs brev av 28. november 1995 uttales bl.a.:

« En sentral gjennomgang av dagens situasjon og praksis på dette området - som grunnlag for besvarelse av Deres spørsmål og anbefalinger - har avdekket følgende svakheter:

-	Regelverket bør gjennomgås og oppdateres.

-	Rutinene bør strammes inn, bl a for å sikre ensartet praksis hos de enheter som utferdiger fribilletter.

-	Ansvarsforholdene må klarlegges og tydeliggjøres bedre.

-	Oppfølging og kontroll av rutinene må skjerpes.

NSBs ledelse er ikke tilfreds med de forhold som er avdekket og som Riksrevisjonen delvis påpeker gjennom sine spørsmål og vil omgående sette i gang tiltak for å sikre nødvendig styring og kontroll også på dette område. NSB vil snarest mulig nedsette en prosjektgruppe for å få den nødvendige ryddighet og orden på området. »

I brev av 4. juni 1996 opplyste NSB at prosjektgruppen hadde levert sin innstilling og at den var sendt til gjennomgang i Konsernstab Personal, bl.a. for å samordne forslagene med selve fribillettreglementet for deretter å bli behandlet i konsernledelsen.

Saken ble forelagt Samferdselsdepartementet og i brev av 11. juli 1996 fremgår at departementet har forelagt saken for NSB som bl.a. forklarer at årsaken til at det har tatt tid å gjennomgå og rette opp de forhold som Riksrevisjonen har tatt opp, er at arbeidet med å bedre de administrative rutiner måtte ses i sammenheng med forenkling og bruk av fribillettreglementet.

Videre uttalte departementet at de finner det imidlertid lite tilfredsstillende at Riksrevisjonens kartlegging i oktober 1995 avdekte at NSB ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt opp resultatene av kartleggingen to år tidligere og at etaten fortsatt hadde et mangelfullt system for utlevering og kontroll med bruk av fribilletter. Kartleggingen avdekte videre en ulik praktisering av regelverket innad i NSB, noe som etter departementets mening er lite heldig.

Etter departementets oppfatning vil arbeidsbeskrivelsen NSB har utarbeidet for fribillettordningen bedre de forhold som Riksrevisjonen har tatt opp, bl.a. vil sentraliseringen av billettutstedelsene føre til at regelverket blir praktisert likt for alle deler av NSB. Departementet har merket seg at gjennomføringen av arbeidsbeskrivelsen skal skje så snart som praktisk mulig.

Riksrevisjonen er av den oppfatning at det har tatt uforholdsmessig lang tid å utrede hvordan oppfølgnings- og kontrolltiltak vedrørende bruk av fribilletter bør etableres.

Riksrevisjonen ser det som viktig at det nå er utarbeidet arbeidsbeskrivelse for fribillettordningen og forutsetter at denne implementeres i nærmeste fremtid.

Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart:

« NSB har opplyst at arbeidet med å sette ut i livet den utarbeidede arbeidsbeskrivelsen for fribillettordningen nå er i gang. En database for fribilletter, samt en ny type fotofribillett er under utvikling. Videre er arbeidet med organiseringen av et sentralt fribillettkontor og forenkling av regelverket i gang.

Samferdselsdepartementet har merket seg at arbeidet med konkrete tiltak for å bedre bedriftens kontroll med fribilletter nå er i gang. Vi forutsetter at NSB gir dette arbeidet den nødvendige prioritet. »

Riksrevisjonens kartlegging avdekket at NSB har hatt et mangelfullt system for utlevering og kontroll med bruk av fribilletter samt ulik praktisering av regelverket innad i NSB. Riksrevisjonen har merket seg at NSB har igangsatt en rekke tiltak for å oppnå bedre styring med bruk av fribilletter og foreslår: « Kan passere ».

8.2.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at NSB ble bedt om å opprette et bedre system for kontroll med fribillettordningen etter Riksrevisjonens undersøkelse i 1993. Ved en senere undersøkelse i 1995 hadde hovedkontoret i Oslo ennå ikke et tilfredsstillende system. Som følge av Riksrevisjonens gjennomgang ble det nedsatt en prosjektgruppe, som leverte sin innstilling 14. juni 1996. Komiteen finner i likhet med Riksrevisjonens at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få til et tilfredsstillende system. Komiteen vil peke på at en slik sak lett sår tvil om at den autoritet selskapets ledelse utøver i virksomheten, også i en situasjon hvor fagforeningene ønsket å beholde det gamle systemet. Komiteen vil understreke viktigheten av at det ikke såes tvil om den daglige ledelsens evne og vilje til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kritikk. Når det i 1995 ble sendt ut 69.300 fribilletter, sier det seg selv at man må ha et godt registrerings- og kontrollsystem for å unngå misbruk.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

8.3 « Nytt Billettsystem » i NSB

Det ble 12. februar 1992 etablert et samarbeidsprosjekt mellom NSB, AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s (SL) organisert som et aksjeselskap, Billettsystemer AS med formål å prosjektere, anskaffe og sette i drift et nytt billettsystem for lokaltrafikken i Oslo og Akershus. Selskapet oppløses når prosjektet er gjennomført. Pr. mai 1996 har NSB brukt om lag 30 mill. kroner på prosjektet.

I Dok.nr.3:02 (1994-1995) Antegnelser vedrørende Norges Statsbaner (NSB) tok Riksrevisjonen opp NSBs prosjektstyring ved innføring av nye edb-systemer. Saken ble fulgt opp i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995. Denne saken ble da ansett avsluttet.

En rekke svakheter ble avdekket i en ny undersøkelse, herunder at systemet på grunn av forsinkelser ble utsatt en rekke ganger, mangelfull kravspesifikasjon, prosjektets lønnsomhet vurdert høyere enn det var dekning for pga fortsatt uklarheter rundt den fremtidige koordinering og organisering av billettsamarbeidet og bl.a. mangelfullt beregningsgrunnlag, samt eierskap og driftsansvar for registerdatamaskinen og avregningen mellom selskapene.

Riksrevisjonens brev av 22. februar 1996 til Samferdselsdepartementet ble av departementet forelagt for NSB. Av NSBs svar av 18. mars 1996 fremgår bl.a. at NSB tar Riksrevisjonens anmerkninger til etterretning og opplyser å ha satt i verk tiltak for å rette opp de svakhetene som er påpekt.

Samferdselsdepartementet har i brev av 21. mars 1996 bl.a. uttalt:

« NSB er langt på veg enig i den kritikk Riksrevisjonen har kommet med.

Det er klart at før et prosjekt settes i gang må prosjektets lønnsomhet være vurdert og det må være gjennomført kost-/nytteanalyser som inneholder alle relevante elementer. Finansieringen bør også være i orden før en setter i gang et prosjekt.

Når det gjelder forholdet til andre elektroniske systemer, bør det så langt det er mulig tilstrebes en samordning mellom « Nytt billettsystem » og andre elektroniske billettsystemer.

Det går fram av Riksrevisjonens rapport at det ennå er uavklarte forhold i tilknytning til framtidig koordinering og organisering av billettsamarbeidet mellom eierne i Billettsystemer AS, herunder framtidig eierskap og driftsansvar for registerdatamaskinen. Departementet legger til grunn at disse spørsmålene som burde ha vært avklart på et tidlig tidspunkt i prosjektfasen, avklares så snart som mulig.

Departementet har merket seg at NSB nå har satt i verk tiltak for å rette opp svakheter vedrørende « Nytt billettsystem » som Riksrevisjonen har tatt opp, samt at det i 1996 og 1997 vil bli gjennomført flere kvalitetsrevisjoner og at NSB våren 1996 vil foreta en gjennomgang av budsjetter og nytte-/kostnadsanalyse hvor det vil bli tatt hensyn til Riksrevisjonens kommentarer. Etter vår oppfatning vil disse tiltakene kunne bedre NSBs styring med prosjektet.

NSB opplyser i ovennevnte brev av 19. januar 1996 at bedriften for « Nytt billettsystem » vil sørge for å følge gjeldende regelverk vedrørende søknad om brukstillatelse for edb-baserte regnskapssystemer. Departementet forutsetter at dette blir gjort.

På bakgrunn av erfaringene fra « Nytt billettsystem » foreslår Riksrevisjonen flere tiltak for å unngå lignende problemer i fremtiden og at NSB vil føre en strengere oppfølging av tilsvarende prosjekter i framtida. Samferdselsdepartementet vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonens foreslåtte tiltak blir fulgt, slik at en får bedre styring og kontroll med slike prosjekter, samt systematisere tidligere erfaringer. »

Styret i Billettsystemer AS vedtok i styremøte 7. juni 1996 å kansellere rammeavtalen med leverandøren av det nye elektroniske billettsystemet for kollektivtrafikken i Oslo-området.

Riksrevisjonen har merket seg at da rammeavtalen med leverandøren ble kansellert, besluttet samarbeidspartnerne å arbeide videre med utviklingen av et felles billettsystem, og vil stille spørsmål ved om alle forhold i tilknytning til fremtidig koordinering og organisering av billettsamarbeidet mellom eierne av Billettsystemer AS er avklart. Riksrevisjonen har videre merket seg at NSB nå vil etablere en styringsgruppe og gjennomgå budsjetter og nytte-/kostnadsanalyser.

Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart:

« De tre eierne i Billettsystemer AS, ønsker å fortsette arbeidet med utviklingen av et nytt felles billettsystem. NSB har imidlertid presisert at en starter med en grundig vurdering av alle kjente risikoområder. I forprosjektfasen som vil vare fram til 1. desember 1996, vil det bli en gjennomgang av organisering, styring, koordinering og avklaringer mellom de tre eierselskapene. NSB vil selv gå igjennom alle mulige alternativer som NSB er tjent med, før det tas stilling til hvilket billettsystem NSB vil ha.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det ovennevnte opplegg i forprosjektfasen for NSBs vedkommende også innebærer at bedriften foretar nytte/kostnadsanalyser og avklaring av finansieringen før det fattes en beslutning om hvilket system NSB vil ha. »

Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger til grunn at NSB i forprosjektfasen foretar nytte-/kostnadsanalyser og avklarer finansieringen før det fattes vedtak om hvilket billettsystem NSB vil ha. Riksrevisjonen foreslår: « Kan passere ».

8.3.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at komiteen og dermed Stortinget har behandlet deler av dette saksområdet både i forbindelse med Dok.nr.3:02 (1994-1995) og senere ved Dok.nr.3:01 (1995-1996). Gjennom Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995 ble det gitt klart uttrykk for komiteens holdning i saken. Riksrevisjonen har foretatt senere undersøkelser som har avslørt en rekke svakheter ved selve prosjektet og oppfølgingen, noe som reiser tvil om NSB i tilstrekkelig grad klarer å ta med seg erfaringer fra tidligere saker i det etterfølgende arbeid. Komiteen vurderer saken slik at NSB bør gå gjennom og justere egne rutiner og praksis i forhold til Riksrevisjonens vurderinger.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

8.4 Samarbeidsavtale om bruk av NSBs fiberkabelnett

Stortinget behandlet den 15. juni 1995 utkast til samarbeidsavtale mellom NSB og Telenor AS om kommersiell utnyttelse av NSBs fiberkabelnett. Avtalen har en tidsramme på 15 år. Vedtak ble fattet i samsvar med Innst.S.nr.179 (1994-1995) og St.prp. nr. 53 (1994-1995).

Samarbeidsavtalen ble undertegnet 14. juli 1995, med forbehold om godkjenning fra styrene i Telenor AS og NSB, noe som fant sted i styremøter 29. august og 8. september 1995.

Av avtalen fremgår det bl.a.:

« Vederlaget for 15 års leie av overskuddskapasitet som definert i punkt 3 litra a, settes til 330 - trehundreogtretti - mill kroner.

Dette vederlaget betales forskuddsvis med en tredel, 110 - etthundreogti - mill kroner senest 2 - to - måneder etter undertegnelsen av denne avtalen og med en tredel, 110 - etthundreogti - mill kroner innen et år etter første betaling. Den siste tredel, 110 - etthundreogti - mill kroner betales innen utgangen av tiende avtaleår. Ved forsinket betaling påløper morarenter etter Morarentelovens til enhver tid gjeldende rentesatser. »

Innbetalingen fra Telenor AS skjedde imidlertid først den 30. januar 1996, ca fire og en halv måned etter avtalens undertegnelse. Riksrevisjonen har bedt NSB om opplysninger vedrørende NSBs manglende betalingsoppfølging samt hvorvidt krav om morarenter var sendt til Telenor AS.

I NSBs svar datert 16. april 1996 heter det:

« Årsaken til at NSB ikke tidligere har fakturert beløpet på 110 mill kr beror på vår tolking av Telenor-avtalen. NSB har forutsatt at beløpet ville innbetales automatisk i henhold til avtaleteksten. I dialog med Samferdselsdepartementet i januar 1996 ble det avklart at det var forventet at NSB sendte faktura til Telenor AS. Det skal også bemerkes at avtalen, inkl. endringer, ikke ble endelig godkjent i NSBs styre før 8. september 1995. Innbetaling kunne dermed ha skjedd innen 8. november 1995 og ikke 14. september 1995 som det nevnes i Deres brev.

Da Telenor AS har innbetalt beløpet korrekt i henhold til utsendt faktura, er det ikke grunnlag for å sende krav om morarente. Feilen for at fakturaen ble sendt for sent ligger hos NSB, og Telenor AS kan ikke lastes for dette. »

NSB tolker avtalen slik at betalingsforpliktelsen først inntrer to måneder etter styrets godkjennelse (8. september 1996) og ikke etter undertegnelsen (14. juli 1996).

Da det kan stilles spørsmål ved om en slik tolkning er i strid med ordlyden i avtalen, ba Riksrevisjonen i brev av 21. juni 1996 om departementets vurdering, herunder av når 1. avdrag forfaller til betaling.

I brev av 11. juli 1996 fremholder departementet at NSB fastholder sin tidligere tolkning av avtaleteksten. Departementet viser i denne forbindelse til at det er avtalepartene selv som står nærmest til å fortolke avtalen.

Videre uttaler bl.a. departementet:

« Samferdselsdepartementet har merket seg at NSB i brev av 16. april 1996 til Riksrevisjonen har anført at NSB hadde forutsatt at beløpet ville bli innbetalt automatisk i henhold til avtaleteksten, men da det ikke skjedde tok de kontakt med departementet for å få en avklaring. Samferdselsdepartementet mener at NSB burde tatt kontakt med Telenor AS som avtalemotpart for å få nødvendig avklaring om hvorfor beløpet ikke var innbetalt.

I utgangspunktet antar departementet at dersom det ikke framgår av avtalen at betaling skal skje ved påkrav, utløser selve undertegningen/godkjennelsen av avtalen forpliktelse til å betale det avtalte beløp innenfor angitt forfallstid, dvs senest to måneder etter undertegning.

Departementet mener derfor at Telenor AS etter ordlyden i avtalen hadde en selvstendig plikt til å betale ved forfall, uten å avvente ytterligere skritt fra kreditors side - og heller ikke noe påkrav.

Når kontraktspartene likevel synes å ha blitt enige om å innfortolke et krav om at det skulle sendes faktura, kan departementet vanskelig overprøve dette. Dersom NSB hadde vært uenig i en slik fortolkning, burde de tatt opp dette med avtaleparten etter kontraktens pkt. 15.

Avtalens gyldighet var avhengig av at styrene hadde godkjent den. Dersom både Telenor AS og NSB har lagt til grunn at fristen for innbetaling begynner å løpe ved styrets godkjenning, kan departementet vanskelig legge en annen tolkning til grunn, da avtalepartene her er nærmest til å tolke avtalen. På den annen side mener departementet at det burde ha gått klarere fram av avtalen hva som regnes som undertegnelsestidspunktet, dersom dette ikke samsvarer med datoen avtalen er undertegnet.

Dersom NSBs tolkning legges til grunn, dvs at undertegnelsestidspunktet anses for 8. september 1995, skulle første avdrag vært innbetalt innen 8. november 1995. Innbetaling fra Telenor AS skjedde først 30. januar 1996. Etter avtalen skal annet avdrag betales innen et år etter første innbetaling, jf. avtalens pkt 6 a. I og med at første avdrag er betalt for sent, skulle avtalens ordlyd tilsi at annet avdrag først forfaller til betaling 30. januar 1997. Dette synes imidlertid ikke å være intensjonen med avtalen, og NSB må derfor bli enig med Telenor AS om hvordan kontrakten skal tolkes på dette punkt. »

Riksrevisjonen tar til etterretning at Samferdselsdepartementet i utgangspunktet er enig i at det ikke skulle være nødvendig å sende faktura til Telenor AS med krav om betaling.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener det burde gått klarere frem av avtalen hva som skulle regnes som undertegnelsestidspunkt, særlig dersom partene mente at dette ikke skulle være i samsvar med datoen avtalen ble undertegnet.

Departementet har følgende kommentar:

« NSB har nå opplyst at Telenor AS ved godkjenningen av avtalen tok et forbehold som må være avklart « ... før den praktiske gjennomføringen av avtalen settes i gang. » Dette var ikke avklart før 15. januar 1996. NSB mener at selve betalingen må oppfattes som en del av den praktiske gjennomføringen av avtalen og at første innbetaling som fant sted 30. januar 1996 dermed var foretatt innen avtalens frist.

Som nevnt i vårt brev av 11. juli 1996 til Riksrevisjonen var avtalens gyldighet avhengig av at styrene hadde godkjent avtalen. Det er avtalepartene som er nærmest til å tolke avtalen. Dersom både Telenor AS og NSB har lagt til grunn at fristen for innbetaling begynner å løpe først etter at forbehold til avtalen er avklart, kan Samferdselsdepartementet vanskelig legge en annen tolkning til grunn.

Departementet var ikke kjent med disse opplysningene da vi sendte vårt brev 11. juli 1996. »

8.4.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortinget 15. juni 1995 godkjente utkastet til samarbeidsavtale mellom NSB og TELENOR AS om kommersiell utnyttelse av NSBs fiberkabelnett, selv om det også var ulike syn på avtalen blant de politiske partier.

Komiteen finner det uforståelig at NSB og TELENOR ikke har sett sin interesse i å følge opp avtalen best mulig når det gjelder den øknomiske siden av selve betalingsavtalen. Komiteen vil vise til at betalingsforsinkelsene som lett løper opp i betydelige beløp, « gir vann på møllen » til tidligere påstander om en dårlig avtale for NSB, manglende evne og vilje til oppfølging, og uorden i NSB-systemet som TELENOR har visst å utnytte. Komiteen forutsetter at Samferdselsdepartementet nå påser at avtalen både blir gjennomført og overholdt etter de tidligere godkjente forutsetninger.

Komiteen tar saken til orientering.

8.5 Ventelønn ved fratredelse i åremålsstilling

8.5.1 Ventelønn til tidligere administrerende direktør i Norges Statsbaner

I forbindelse med at administrerende direktør i Norges Statsbaner fratrådte ca 1 år og 4 måneder før åremålskontraktens utløp, ba Riksrevisjonen 15. mars 1996 Samferdselsdepartementet om redegjørelse. Ifølge fratredelseskontrakt mellom administrerende direktør og Samferdselsdepartementet som ble inngått 3. juli 1995 og som erstattet tilsettingskontrakt datert 18. september 1990 ble administrerende direktør gitt rett til full lønn frem til 30. september 1996 og deretter rett til 80 % av lønnen frem til 24. februar 2000, samt at ordningen med telefongodtgjørelse og aviser ble videreført. Vedkommende skulle stå til rådighet for NSBs styre og/eller Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet uttalte i brev av 14. mai 1996 bl.a. at det, for å få løst lederspørsmålet i NSB og få til en løsning som begge parter kunne godta, var nødvendig å tilstå tidligere administrerende direktør full lønn åremålsperioden ut og forlenge ventelønnen frem til vedkommende vil være 62 år og kan ta ut pensjon (privat pensjonsforsikring).

8.5.2 Ventelønn til tidligere administrerende direktør i Postverket

Administrerende direktør i Postverket fratrådte sin stilling 1 år og 9 måneder før åremålskontrakten utløp. Riksrevisjonen ba 27. september 1995 Samferdselsdepartementet om en redegjørelse.

Ifølge fratredelseskontrakt 4. april 1995, som erstattet tilsettingskontrakt datert 19. februar 1991, ble administrerende direktør gitt rett til full lønn i ett år etter fratredelse og deretter rett til 80 % av lønnen frem til 30. september 1999 samt at ordningen med tjenestebil og telefon ble videreført. Vedkommende skulle utføre annet passende arbeid for Samferdselsdepartementet/Postverket.

Det fremgår av Samferdselsdepartementets redegjørelse av 16. januar 1996 at det på bakgrunn av vedkommendes situasjon, ble tilstått ventelønn inntil tidligere administrerende direktør vil være 65 år og kan ta ut pensjon. I tilsettingskontrakten er ordningen med fri bil og telefongodtgjørelse regulert. Samferdselsdepartementet fant det ut fra en totalvurdering rimelig at ordningen med fri bil og telefongodtgjørelse ble videreført i fratredelseskontrakten, selv om tiltredelseskontrakten ikke hjemlet dette.

8.5.3 Samferdselsdepartementets saksbehandling

Dersom det ved fratredelse i åremålsstilling avtales en økonomisk kompensasjon ut over det som er avtalt i tilsettingskontrakten, skal Administrasjonsdepartementets uttalelse innhentes.

Av fratredelseskontraktene i de ovennevnte saker fremgår at det er tilstått betingelser som går ut over de opprinnelige åremålskontraktene og at det er gitt mer vidtgående rettigheter enn Administrasjonsdepartementets standardkontrakt hjemler.

Etter å ha forelagt Riksrevisjonens brev for Administrasjonsdepartementet, uttaler Samferdselsdepartementet i brev av 16. januar 1996 bl a at departementet er innforstått med de lønnsbetingelser/ventelønn som er satt opp som mal i Administrasjonsdepartementets standardkontrakt, men at det i de tilfeller hvor den åremålstilsatte har relativt få år igjen frem til det kan tas ut pensjon bør legges vekt på om vedkommende innen rimelig tid kan ventes å komme i annet lønnet arbeid, jf. Administrasjonsdepartementets PM 4/89, Ad C 3 første avsnitt.

Samferdselsdepartementet beklager at Administrasjonsdepartementets uttalelse om vilkårene i fratredelseskontraktene ikke ble innhentet siden fratredelses-kontrakten inneholder bedre vilkår enn tiltredelseskontraktene foreskriver. Departementet viser til at det ifølge retningslinjene kan inngås fratredelseskontrakter med økonomisk kompensasjon som går ut over tilsettingskontrakten, og at det er fagdepartementet som til slutt treffer beslutningen.

Riksrevisjonen tar til etterretning at Samferdselsdepartementet beklager å ha inngått to fratredelseskontrakter som inneholder bedre vilkår enn tiltredelseskontraktene hjemler uten først å ha innhentet uttalelse fra Administrasjonsdepartementet slik regelverket tilsier.

8.5.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet har gått ut over bestemmelsene i Administrasjonsdepartementets standardkontrakter når ventelønnen for de to tidligere direktørene ble avtalt. Komiteen viser til at standardkontraktene i tilstrekkelig grad ivaretar den fratredendes interesser, og at departementene bør ha svært gode grunner for å gå ut over disse. Komiteen mener det er viktig med en enhetlig praktisering av ordningen med ventelønn, og at man av den grunn i hovedsak ikke bør fravike bestemmelsene i standardkontraktene. Komiteen er lite tilfreds med at Samferdselsdepartementet ikke har innhentet Administrasjonsdepartementets uttalelse i sakene før ventelønn ble tilstått.