Overgangsordningene knyttet til omleggingen av pensjonssystemet i 1991-92 medførte betydelige administrative problemer og et stort antall pensjonister fikk enten for høy eller for lav ytelse. De fleste som har fått for lav ytelse har senere fått denne korrigert. Det er sjelden grunnlag for å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon, og årlig må derfor betydelige beløp avskrives som tap for staten. Problemene førte også til administrative merutgifter for de berørte etater og det kan stilles spørsmål ved om alle overgangsreglene fungerte etter sin hensikt.
Bakgrunnen for problemene kan etter Riksrevisjonens vurdering oppsummeres i følgende punkter:
| - |
Det ble ikke gjennomført tilstrekkelige konsekvensvurderinger med hensyn til den administrative gjennomføring og de økonomiske konsekvenser for staten. |
| - |
Tidsintervallet fra regelverkene ble vedtatt til de trådte i kraft ble svært kort, f.eks. kun én dag for enkelte forskrifter. |
| - |
Administrative rutiner og systemer i og mellom berørte etater var ikke etablert og testet i tilstrekkelig grad da reglene trådte i kraft. Tilstrekkelig opplæring var ikke gjennomført på ikrafttredelsestidspunktet. |
| - |
Overgangsreglene og de valgte samordningsregler medførte at trygdesystemet, både med hensyn til regelverk og EDB-systemer, ble enda mer komplisert enn det allerede var. Det kan reises spørsmål om regelverket ble unødig komplisert. Riksrevisjonen har i sin rapport påpekt at det ikke synes å foreligge vurderinger av totalvirkningene av ulike samordningsmodeller. |
Nyere anslag for innsparingene som følge av regelendringene knyttet til inntektsprøvingen av forsørgingstillegget er på lang sikt redusert fra 500 mill. kroner til ca 250 mill. kroner årlig.