3. Nærings- og handelsdepartementet

3.1 Statsregnskapet 1995 - Sjøfartsdirektoratet - mangelfulle rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer

       Saken ble senest tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 1995, jf. Dok.nr.1 (1996-1997), Innst.S.nr.149 (1996-1997) og Stortingets behandling den 8. april 1997. Den er tidligere tatt opp i antegnelsene til statsregnskapene for 1991 og 1992.

       Manglende avstemming og kontroll med regnskapsførte utgifter og inntekter i Sjøfartsdirektoratet har ikke vært i overensstemmelse med regelverket, og Riksrevisjonen vurderer praksis som lite tilfredsstillende sett i forhold til hva som anses som betryggende internkontroll for regnskapsføring.

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1995 uttalte Riksrevisjonen at man hadde merket seg de tiltakene Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet hadde satt i verk for å rette opp de påviste svakhetene i avstemmingsrutinene, restansekontrollen og innkrevingsrutinene.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket i Innst.S.nr.149 (1996-1997) at nødvendige tiltak måtte iverksettes snarest slik at rutinene ble i samsvar med gjeldende regelverk.

Manglende kontroll av anviste beløp mot regnskap

       Riksrevisjonen har konstatert at avstemminger av direktoratets utgifter heller ikke for regnskapsåret 1996 er foretatt på en tilfredsstillende måte.

       Sjøfartsdirektoratet bemerket at det var en uoppklart differanse som skyldtes at det var anvist mer enn det som var blitt regnskapsført. Direktoratet har som en følge av dette ikke hatt oversikt over anviste, ikke regnskapsførte utgifter for 1996, hvor regnskapsføring først vil skje i statsregnskapet for 1997.

Restansekontroll

       Avstemming og restansekontroll av direktoratets inntekter utføres ennå ikke rutinemessig og tilfredsstillende til tross for at innkrevingen og regnskapsføringen av Sjøfartsdirektoratets gebyrinntekter fra 1. januar 1994 ble overført til Statens innkrevingssentral (SI).

       Sjøfartsdirektoratet uttalte at med bakgrunn i manglende og for dårlige data fra SI har det ikke vært mulig å avstemme direktoratets gebyrinntekter for 1996-regnskapet innen 1. mai 1997. De samme årsakene ble brukt til å forklare manglende avstemminger både for 1994- og 1995-regnskapet, og Utenriksdepartementet i svaret på antegnelsen uttalte at man ville ta saken opp med Justisdepartementet dersom problemet ikke ble løst med det første.

Skipskontrollgebyrer

       Kartleggingen i 1995 av Sjøfartsdirektoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer avdekket flere svakheter. Riksrevisjonen har i 1996-97 videreført denne kartleggingen til også å omfatte Skipskontrollstasjonenes rutiner på inntektsområdet. Resultatet av kontrollen påpeker svakheter i rutinene, og direktoratet ble anbefalt å utarbeide nye, eventuelt presisere eksisterende rutiner.

       Et utvalg nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet anbefaler å ta i bruk nytt IT-system for Skipskontrollen som vil kunne gi mer korrekt fakturering og riktigere innbetalinger som vil forenkle avstemmingsarbeidet.

       Nærings- og handelsdepartementet ba Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet om en redegjørelse for hva som er blitt gjort for å følge opp antegnelsen. Departementet opplyser at det er stilt til disposisjon et tilleggsbeløp på kr  150.000 i 1997 øremerket til kompetanseoppbygging og forbedring av regnskapsføringsrutiner o.l. i direktoratet.

       Sjøfartsdirektoratet uttaler at etterkontroll og avstemming har fått større prioritet i 1997 etter at Riksrevisjonen tok opp saken, og at Riksrevisjonens synspunkter på direktoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer er under oppfølging. Direktoratet vil komme tilbake med konkrete forslag.

       Problemet med restansekontroll ble ikke tatt opp med Justisdepartementet uttaler Utenriksdepartementet, da Sjøfartsdirektoratet for 1996 hadde store forhåpninger om å oppnå en restanseforskjell lik null. Departementets redegjørelse gir ikke ytterligere opplysninger om hva som er gjort for å følge opp antegnelsen.

       Riksrevisjonen anser fortsatt Sjøfartsdirektoratets rutiner på området lite tilfredsstillende, ikke tilstrekkelig prioritert og i strid med gjeldende regelverk. Med bakgrunn i direktoratets nåværende regnskapspraksis er det tvilsomt om et nytt IT-system for skipskontrollen vil forenkle avstemmingsarbeidet. Riksrevisjonen vil påpeke at direktoratets overgang til å bli egen regnskapsfører innebærer økte krav til kunnskap om regnskapsmessige forhold. Direktoratet vil i denne forbindelse ha behov for å styrke og bygge opp nødvendig kompetanse.

       Saken står fortsatt til observasjon.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer den praksis som Sjøfartsdirektoratet har med kontroll og avstemming i regnskapsføringen som lite tilfredsstillende og ikke betryggende. Disse forholdene har vært påpekt helt siden 1991. Komiteen understreket i Innst.S.nr.149 (1996-1997) at nødvendige tiltak måtte iverksettes, hvilket ikke er fulgt opp av departementet.

       Komiteen understreker at slike forhold ikke kan fortsette uten at ansvarlig statsråd ser til at kvaliteten på regnskapsførselen i Sjøfartsdirektoratet blir forsvarlig utført. Komiteen forutsetter at dette blir prioritert og brakt i orden.

       Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.