Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at i dokumentene fra Thommesen, Krefting, Greve, Lund som beskriver selve avtaleforhandlingene, fremgår det at det fra norsk side gjentatte ganger ble foreslått andre formuleringer enn de som ble de endelige, men at dette ble avvist fra svensk side. Den formuleringen som ble den endelige kom 25. mars 1999 og lyder: "inkludert … relokalisering". Denne ble også foreslått fra norsk side.

Flertallet viser til at det i den svenske juridiske notatet fra Gunnar Nord og Robert Ohlsson på side 8 står:

«Den punkt till vilken det nu aktuella beslutet - såvitt vi förstått - skull hänföras är (i). Bestämmelsen anger två typer av matriella frågor där regeln skall tillempas. Det gäller godkännande av "affärsplan" och "koncernbudget". Till förtydligande anges i regeln att den också skall tillämpas i de fall godkännande av affärsplanen och/eller koncernbudgeten skulle inbegripa förändringar i "Integrasjonsriktlinjerna, omorganisationer, omstruktureringar och omflyttningar av Ny Abs dotterbolag och affärsenheter". Det senare ledet utgör som framgår av texten inte en självständig uppräkning av olika beslut, utan endast ett förtydligande av att godkännande av affärsplan och koncernbudget också kan inbegripa förändringar i de uppräknade frågorna. Godkännande som nu sagts, torde kunna förekomma när bolagets verksamhet tar sin början och vid senare antagande av ny affärsplan/koncernbudget."

Flertallet merker seg at den svenske tolkningen av bestemmelsen synes å være at man skal lese inkludert som "herunder", dvs. at relokaliseringsspørsmål bare skal behandles etter de spesielle stemmerettsreglene dersom relokaliseringen er en del av en forretningsplan eller budsjett. Det svenske synet imøtegås av svar nr. 5 fra departementet. Flertallet vil understreke at det var viktig å få slått fast prinsippet om at stemmerettsreglene skulle gjelde ved lokaliseringen av forretningsområdene. Flertallet mener at avtalen på dette punkt burde ha vært klarere. Flertallet viser til svar nr. 6 fra departementet hvor man på en god måte forklarer hva som lå i de forskjellige avtaleutkastene, og flertallet mener forarbeidene er et moment som taler for den norske tolkningen av bestemmelsen.

Ifølge statsministerens redegjørelse i denne saken hadde man sikret seg at svenskene hadde samme generelle oppfatning av at avtalen skulle gjelde gjennom den brevvekslingen som hadde vært mellom det norske Samferdselsdepartement og det svenske Næringsdepartement. Flertallet kan ikke se at det har blitt godtgjort at det i brevvekslingen fremkommer at den norske tolkningen av stemmerettsreglene skal gjelde. Det bekreftes også i svar nr. 27 fra departementet at det bare var den generelle avtaleforståelsen brevvekslerne hadde blitt enige om. Flertallet vil peke på de særskilte problemene som hadde vært knyttet til spørsmålene om lokalisering, og den særskilte aktsomhet dette gjorde nødvendig. Flertallet finner det kritikkverdig at partene ikke entydig hadde avklart tolkningen fordi statsråden tydeligvis var klar over den usikkerheten som var knyttet til stemmerettsreglene.

Flertallet reagerer på at statsråden under den åpne høring uttalte:

«Jeg vil jo minne om at da vi hadde underskrevet avtalen 19. oktober, trodde vi at vi var i mål. Da forlot eierne banen. Da kunne den svenske næringsministeren og den norske samferdselsminister si takk for seg i den del av fasen. Man overlot til et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse å føre arbeidet videre.»

Flertallet finner at dersom denne uttalelsen er dekkende for det videre oppfølgingsarbeid overfor de viktige eierandelene i Telia/Telenor, så er det slett embetsførsel, både i forhold til de problemer blant annet lokaliseringsspørsmålet i hele prosessen hadde vært, og hensett til de store verdier som fusjonen omfattet.

Flertallet mener det var uheldig at lokaliseringsspørsmålene ikke ble avklart under avtaleforhandlingen februar-mars 1999. For flertallet synes det som om den nødvendige tillit hele veien har manglet mellom partene i prosessen. Det virker som partene ikke har kommet frem til en felles forståelse av behovet for å se hverandre som samarbeidspartnere. Flertallet mener at dette problemet burde ha vært ryddet av veien før partene gikk videre med fusjonsprosessen. Flertallet finner det kritikkverdig at disse problemene ikke kom frem i proposisjonen eller på annen måte overfor Stortinget.

Flertallet har merket seg at etter styremøtet 8. desember 1999 ble Regjeringen trukket inn i arbeidet med å løse konfliktene som hadde oppstått i det fusjonerte selskapet. På bakgrunn av statsrådens uttalelser i den åpne høringen synes det for flertallet som at Regjeringen ikke hadde klar oppfatning av om fusjonen burde søkes reddet eller om det burde bli en oppløsning. Flertallet vil peke på at det kan stilles spørsmålstegn ved Regjeringens strategi eller mangel på strategi i dagene før det ble enighet om oppløsning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at komiteens flertall har vist til følgende uttalelse fra statsråden i den åpne høringen:

«Da forlot eierne banen. Da kunne den svenske næringsministeren og den norske samferdselsministeren si takk for seg i den del av fasen. Man overlot til et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse å føre arbeidet videre.»

Disse medlemmer viser til at flertallet mener, under forutsetning av at dette utsagnet kan oppfattes dekkende for oppfølgingen med å sikre de norske eierinteressene, at dette i så fall er uttrykk for "slett embetsførsel". Disse medlemmer avviser en slik tolkning. Disse medlemmer mener denne uttalelsen i den åpne høringen må ses i lys av aksjonæravtalens punkt om uavhengighet for styret og at det var styrets og ledelsens ansvar å drive selskapet. Disse medlemmer vil understreke at disse uttalelsene derfor ikke kan ses på som et uttrykk for passivitet fra eiernes side. På bakgrunn av den løpende kontakt som har vært mellom eier og de norske styremedlemmene, mener disse medlemmer at det ikke er grunnlag for en slik negativ forståelse av statsrådens utsagn slik flertallet antyder. Etter at aksjonæravtalen var underskrevet 19. oktober 1999 og selskapet var en realitet, skulle det nye styret ta ansvar for driften av selskapet og de avgjørelser som var tillagt styret. Disse medlemmer vil peke på at det under hele prosessen, også etter 19. oktober 1999, var løpende kontakt mellom departementet og de norske styremedlemmene. Det framgår av svar fra departementet hvilke rutiner det var for kontakt mellom eier og styremedlemmer og ledelse i selskapet. Disse rutinene innebar altså en løpende kontakt og at departementet månedlig, og foran alle viktige styremøter, møtte den svenske styreleder Jan Åke Kark.

Disse medlemmer viser til merknader under kap. 4 med hensyn til spørsmålet om hvorvidt lokalisering av hovedkontor for forretningsområdene var omfattet av stemmerettsreglene i aksjonæravtalen.