Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at i dokumentene fra Thommesen, Krefting, Greve,
Lund som beskriver selve avtaleforhandlingene, fremgår
det at det fra norsk side gjentatte ganger ble foreslått
andre formuleringer enn de som ble de endelige, men at dette ble
avvist fra svensk side. Den formuleringen som ble den endelige kom
25. mars 1999 og lyder: "inkludert … relokalisering". Denne
ble også foreslått fra norsk side.
Flertallet viser til at det i
den svenske juridiske notatet fra Gunnar Nord og Robert Ohlsson
på side 8 står:
«Den punkt till vilken det nu aktuella beslutet -
såvitt vi förstått - skull hänföras är
(i). Bestämmelsen anger två typer av matriella
frågor där regeln skall tillempas. Det gäller
godkännande av "affärsplan" och "koncernbudget".
Till förtydligande anges i regeln att den också skall
tillämpas i de fall godkännande av affärsplanen och/eller
koncernbudgeten skulle inbegripa förändringar
i "Integrasjonsriktlinjerna, omorganisationer, omstruktureringar
och omflyttningar av Ny Abs dotterbolag och affärsenheter".
Det senare ledet utgör som framgår av texten inte
en självständig uppräkning av olika beslut,
utan endast ett förtydligande av att godkännande
av affärsplan och koncernbudget också kan inbegripa
förändringar i de uppräknade frågorna.
Godkännande som nu sagts, torde kunna förekomma
när bolagets verksamhet tar sin början och vid
senare antagande av ny affärsplan/koncernbudget."
Flertallet merker seg at den
svenske tolkningen av bestemmelsen synes å være
at man skal lese inkludert som "herunder", dvs. at relokaliseringsspørsmål bare
skal behandles etter de spesielle stemmerettsreglene dersom
relokaliseringen er en del av en forretningsplan eller budsjett.
Det svenske synet imøtegås av svar nr. 5 fra departementet. Flertallet vil
understreke at det var viktig å få slått
fast prinsippet om at stemmerettsreglene skulle gjelde ved lokaliseringen
av forretningsområdene. Flertallet mener
at avtalen på dette punkt burde ha vært klarere. Flertallet viser
til svar nr. 6 fra departementet hvor man på en god måte forklarer
hva som lå i de forskjellige avtaleutkastene, og flertallet mener
forarbeidene er et moment som taler for den norske tolkningen av
bestemmelsen.
Ifølge statsministerens redegjørelse
i denne saken hadde man sikret seg at svenskene hadde samme generelle
oppfatning av at avtalen skulle gjelde gjennom den brevvekslingen
som hadde vært mellom det norske Samferdselsdepartement
og det svenske Næringsdepartement. Flertallet kan
ikke se at det har blitt godtgjort at det i brevvekslingen fremkommer
at den norske tolkningen av stemmerettsreglene skal gjelde. Det
bekreftes også i svar nr. 27 fra departementet at det bare
var den generelle avtaleforståelsen brevvekslerne hadde
blitt enige om. Flertallet vil peke på de
særskilte problemene som hadde vært knyttet til
spørsmålene om lokalisering, og den særskilte
aktsomhet dette gjorde nødvendig. Flertallet finner
det kritikkverdig at partene ikke entydig hadde avklart tolkningen fordi
statsråden tydeligvis var klar over den usikkerheten som
var knyttet til stemmerettsreglene.
Flertallet reagerer på at
statsråden under den åpne høring uttalte:
«Jeg vil jo minne om at da vi hadde underskrevet avtalen
19. oktober, trodde vi at vi var i mål. Da forlot eierne
banen. Da kunne den svenske næringsministeren og den norske
samferdselsminister si takk for seg i den del av fasen. Man overlot
til et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse å føre
arbeidet videre.»
Flertallet finner at dersom denne
uttalelsen er dekkende for det videre oppfølgingsarbeid
overfor de viktige eierandelene i Telia/Telenor, så er
det slett embetsførsel, både i forhold til de
problemer blant annet lokaliseringsspørsmålet
i hele prosessen hadde vært, og hensett til de store verdier
som fusjonen omfattet.
Flertallet mener det var uheldig
at lokaliseringsspørsmålene ikke ble avklart under
avtaleforhandlingen februar-mars 1999. For flertallet synes
det som om den nødvendige tillit hele veien har manglet
mellom partene i prosessen. Det virker som partene ikke har kommet
frem til en felles forståelse av behovet for å se
hverandre som samarbeidspartnere. Flertallet mener
at dette problemet burde ha vært ryddet av veien før
partene gikk videre med fusjonsprosessen. Flertallet finner
det kritikkverdig at disse problemene ikke kom frem i proposisjonen
eller på annen måte overfor Stortinget.
Flertallet har merket seg at
etter styremøtet 8. desember 1999 ble Regjeringen trukket
inn i arbeidet med å løse konfliktene som hadde
oppstått i det fusjonerte selskapet. På bakgrunn
av statsrådens uttalelser i den åpne høringen
synes det for flertallet som at Regjeringen ikke
hadde klar oppfatning av om fusjonen burde søkes reddet
eller om det burde bli en oppløsning. Flertallet vil
peke på at det kan stilles spørsmålstegn
ved Regjeringens strategi eller mangel på strategi i dagene
før det ble enighet om oppløsning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at komiteens flertall
har vist til følgende uttalelse fra statsråden
i den åpne høringen:
«Da forlot eierne banen. Da kunne den svenske næringsministeren
og den norske samferdselsministeren si takk for seg i den del av
fasen. Man overlot til et profesjonelt styre og en profesjonell
ledelse å føre arbeidet videre.»
Disse medlemmer viser til at
flertallet mener, under forutsetning av at dette utsagnet kan oppfattes dekkende
for oppfølgingen med å sikre de norske eierinteressene,
at dette i så fall er uttrykk for "slett embetsførsel". Disse
medlemmer avviser en slik tolkning. Disse medlemmer mener
denne uttalelsen i den åpne høringen må ses
i lys av aksjonæravtalens punkt om uavhengighet for styret
og at det var styrets og ledelsens ansvar å drive selskapet. Disse medlemmer vil
understreke at disse uttalelsene derfor ikke kan ses på som
et uttrykk for passivitet fra eiernes side. På bakgrunn
av den løpende kontakt som har vært mellom eier
og de norske styremedlemmene, mener disse medlemmer at
det ikke er grunnlag for en slik negativ forståelse av
statsrådens utsagn slik flertallet antyder. Etter at aksjonæravtalen
var underskrevet 19. oktober 1999 og selskapet var en realitet, skulle
det nye styret ta ansvar for driften av selskapet og de avgjørelser
som var tillagt styret. Disse medlemmer vil peke
på at det under hele prosessen, også etter 19.
oktober 1999, var løpende kontakt mellom departementet
og de norske styremedlemmene. Det framgår av svar fra departementet
hvilke rutiner det var for kontakt mellom eier og styremedlemmer
og ledelse i selskapet. Disse rutinene innebar altså en
løpende kontakt og at departementet månedlig,
og foran alle viktige styremøter, møtte den svenske
styreleder Jan Åke Kark.
Disse medlemmer viser til merknader
under kap. 4 med hensyn til spørsmålet om hvorvidt
lokalisering av hovedkontor for forretningsområdene var omfattet
av stemmerettsreglene i aksjonæravtalen.