Jeg viser til brev av 6. desember d.å.
fra kontroll og konstitusjonskomiteen der jeg blir bedt
om
– nærmere
redegjørelse av de problemstillinger som ble tatt opp under
høringen, herunder tiltak som er iverksatt av trygdeetaten
etter at Riksrevisjonen har avsluttet sin undersøkelse
og
– kommentarer til notatene fra
NHO og LO.
Jeg har bedt Rikstrygdeverket om en nærmere
utdyping av tiltak som er iverksatt av trygdeetaten etter at Riksrevisjonen
avsluttet sin undersøkelse, og om kommentarer til notatene
fra LO og NHO. Jeg vedlegger kopi av RTVs notat av 13.12. d.å.
(Vedlegg 1)
Nedenfor vil jeg gi en kort redegjørelse
for styringssignaler og rapportering vedrørende oppfølging
av sykmeldte gitt i St.prp. nr. l, styringsdialogen mellom departementet
og Rikstrygdeverket, generelle kommentarer til tiltak som er satt
i verk, samt videre oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse.
Til slutt vil jeg gi mine generelle kommentarer til notatene til
LO og NHO.
I budsjettet for 1993 ble det bevilget 21 mill
kroner til dekning av lønnsutgifter for 100 nye tidsbegrensede stillinger
(3 årshjemler) og andre utgifter i forbindelse med
"ny ordning for behandling av sykmelding etter 12 uker som foreslått
i Attføringsmeldingen", se St.prp. nr. l (1992 93),
s.76. I budsjettet for 1996, se St.prp. nr. 1 (1995 96),
s. 70 ble 187 tidsbegrensede stillinger, hvorav "100 stillinger
til oppfølging av langtidssykmeldte" gjort om til faste
stillinger.
Mens de midlertidige stillingene i 1993 ble
opprettet mer spesifikk til å dekke merarbeid i forbindelse
med 12 ukers vedtaket, ble omgjøringen til faste
stillinger begrunnet med oppfølging av langtidssykmeldte
mer generelt.
Oppfølging av sykmeldte har hatt en
sentral omtale både når det gjelder prioriteringer
og når det gjelder rapportering på oppnådde
resultater i de årlige budsjettproposisjoner. Omtalen er
for de senere årene samlet under kapittel 2600 og 2650
overskriften er "hjelp til selvhjelp", "utvikling i sykefravær"
og lignende. Jeg viser bl.a. til omtale i hhv.:
1993: St.prp. nr. 1 (1992 93), side
40 og 41,
1994: St.prp. nr. 1 (1993 94), side
92 og 93,
1995: St.prp. nr. 1 (1994 95), side
39 og 61, St.meld. nr. 35 (1994 95) Velferdsmeldinga side
113 114
1996: St.prp. nr. 1 (1995 96), side
37, 56, 61 og 92,
1997: St.prp. nr. 1 (1996 97), side
37, 58 og 59,
1998: St.prp. nr. 1 (1997 98), side
36, 37, 55, 60 og 86,
1999: Stprp. nr. 1 (1998 99), side
56, 57 og 65,
2000: St.prp.nr. 1 (1999 2000), side
63, 64, 74, 75 og 99.
På oppdrag fra departementet i 1995
foretok Rikstrygdeverket en evaluering av trygdekontorenes oppfølging
av sykmeldte med særlig vekt på 12 ukers vedtaket
i perioden 1993 96. Resultatene er første gang kort
omtalt i budsjettproposisjon for 1997, se side 58 og 59 og nærmere
omtalt i St.prp. nr. 1 (1997 98) for budsjettermin 1998,
se side 86. Stortinget har således fått orientering
om at trygdekontorenes oppfølgingsarbeid fortsatt hadde
store mangler, og hvilke tiltak som er iverksatt.
Departementets styring og oppfølging
av trygdeetaten gjennom Rikstrygdeverket var et sentralt tema både i
Riksrevisjonens rapport og under høringen i komitéen.
Jeg vil derfor gi en supplering på dette punktet.
Oppfølging av sykmeldte har vært
et sentralt og prioritert tema i etatsstyringsdialogen mellom Sosial og helsedepartementet
og Rikstrygdeverket fra endringene og styrkingen i 1993. Departementet
har lagt vekt på at mål, prioriteringer, regler
og virkemidler følges opp. Hovedvekten har vært
lagt på oppfølging av aktiviteter som
gjelder lovbestemte og andre virkemidler i oppfølgingsarbeidet:
Sykmeldingsattest (I og 11), vedtak om fortsatt sykmelding etter
12 uker, gradert sykmelding, aktiv sykmelding og yrkesrettet attføring.
I første omgang ble det særlig
fokusert på å få det formelle grunnlaget
på plass, og å få igangsatt bruken av
virkemidler. Dette resulterte i første fase i trygdeetatens handlingsplan for oppfølging
av sykmeldte, og ble iverksatt i juli 1996. Etter dette har det
vært fokusert på det kvalitative innholdet og
samarbeidet i oppfølgingsarbeidet. Opplegget ble konkretisert
i andre fase i handlingsplanen og iverksatt i januar 1998. Det har
vært lagt vekt på tidlig oppfølging,
samarbeid med den sykmeldte, legen og arbeidsplassen, samt det å se sykefravær,
helsetjenester, rehabilitering, attføring og eventuell
uførepensjonering i sammenheng.
Det har vært og er et kontinuerlig
arbeid med å utvikle operasjonelle mål,
prioriteringer, tiltak, aktiviteter og indikatorer, og å rapportere
opp mot disse trygdeetatens og departementets styringsdokumenter.
Det har vært (og er fremdeles) en stor utfordring å finne realistiske
mål og indikatorer som etaten kan påvirke. Vanskene
med et slikt arbeid er å identifisere og isolere virkningene
av trygdeetatens arbeid fra andre forhold som påvirker
sykefraværet, som arbeidsmarkedssituasjon, helsetjenester,
helse , miljø og sikkerhetsarbeid i
bedriftene mv.
Nedenfor følger en kort oversikt over
sentrale styringssignaler mellom SHD og RTV om dette spørsmålet
i perioden 1993 99.
– Sykmelding
utover 12 uker skal godkjennes av trygdekontoret.
– Det vises til oppretting av
188 nye stillinger, bla 100 til oppfølging av sykmeldte
og omtale i St.prp nr 1 og Tillegg nr 8.
– Prioritere tidlig intervensjon og oppfølging
av langtidssykmeldte
– Vedtaksmyndighet ved sykmelding
etter 12 uker
– Satsing på trygdemedisinsk
rådgiving
– Prioritere tidlig oppfølging av sykmeldte og
vurdering av behov for medisinsk rehabilitering og yrkesmessig attføring.
– Antallet med graderte
sykmeldinger bør økes
– Antall med varighet
over 8 uker bør reduseres.
– Bedre statistikk over
utviklingen i fravær/utgifter skal utarbeides.
– Ber om evaluering av
trygdeetatens arbeid med oppfølging av sykmeldte.
– Bekymring over at trygdeetaten
ser ut til å være kommet kort arbeidet med oppfølgingen
av langtidssykmeldte. Ber RTV om notat om plan for oppfølgingsarbeidet
og innkaller til møte om saken (brev av 11.03.95).
– Prioritere tidlig oppfølging av sykmeldte og
tidlig vurdering av behov for medisinsk rehabilitering og yrkesmessig
attføring.
– Det er et mål å se
sykestønad, sykepenger. rehabilitering, attføring
og uførepensjonering i sammenheng ("helseaksen")
– 12 ukers
oppfølgingen ser ikke ut
til å gis tilstrekkelig prioritet.
Prioritere muskel-/skjelettsykdommer og psykiske lidelser.
For sen innsending og oppfølging
av sykmelding 2.
For dårlig samarbeid med arbeidsgiverne.
(Brev 1. mars).
– Prioritere tidlig oppfølging av sykmeldte i
samarbeid med bla behandlende og rådgivende lege, arbeidsgiver
og den sykmeldte.
– Sørge for/bidra
til at det skjer en tidlig vurdering av
behov for medisinsk rehabilitering og yrkesmessig attføring.
– Sørge for bedre oppfølging av sykmeldte
generelt og 12 ukersvedtaket spesielt, og drøfte
nærmere "handlingsplan 2". Viser bla til komitemerknad
i Budsjett innst S nr 11 (1997 98).
– Drøfte resultatkrav
og indikatorer nærmere med utgangspunkt i "handlingsplan
2".
– For beskjeden bruk av aktive virkemidler og selvstendige oppfølgingsplaner
i oppfølgingsarbeidet. Drøfte videre strategier
i oppfølgingsarbeidet nærmere (brev 26. mars).
– Prioritere oppfølging av sykmeldte i
samarbeid med leger, den sykmeldte, arbeidsgiver og (evt) arbeidskontor.
– Bidra til at det skjer en tidlig vurdering av behov for medisinsk
rehabilitering og yrkesrettet attføring.
– Viser til RTV"s «Mål og prioriteringer for 1998», og
ber om at det i tillegg rapporteres på indikatoren "andel
tilfeller med oppfølgingskontrakt med den sykmeldte".
– Forutsetter at de 5 satsingsområdene i "Handlingsplan 2«
blir styrende for oppfølgingsarbeidet.
Viktig med konkrete planer/ tiltak
for den sykmeldte, og samarbeid med leger og arb.givere.
– Prioritere oppfølging av sykmeldte
i samarbeid med den sykmeldte, lege, arbeidsgiver og (evt) arbeidskontor.
– Bidra til at det skjer en tidlig vurdering og avklaring av behov
for medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring.
– Det forventes større
fokus på det kvalitative innholdet i oppfølgingsarbeidet,
jf bla ressursstyrking 10 + 5 mill. kr.
– Sette i gang arbeid med å utarbeide
kriterier for å fange opp risikogrupper som
har behov for spesiell oppfølging.
– Bruke aktive
virkemidler for å opprettholde kontakt med arbeidsplassen
(aktiv/gradert sykmelding, bedriftsintern attføring)
Frem til 1998 vektla Rikstrygdeverket spesielt
det lovbestemte oppfølgingsarbeid i mål og prioriteringene
til ytre etat og det ble stilt opp kvantitative resultatmål.
I mål og prioriteringer (MP) for 1999 og 2000 er større
fokus rettet mot samhandling med den sykmeldte, helsetjenesten og
arbeidsgivere. De kvantitative resultatkrav i 1999 er i MP 2000
erstattet av mer kvalitative resultatmål.
Selv om det må innrømmes at
det har tatt lang tid før trygdeetatens oppfølgingsarbeid
mer ble innrettet på det kvalitative innholdet i tillegg
til det mer formelle og lovbestemte oppfølgingsarbeid,
mener jeg at etaten nå er på riktig vei.
For øvrig viser jeg til punkt 1 i Rikstrygdeverkets notat
(vedlegg l).
Sosial og helsedepartementet er enig
med Riksrevisjonen i at det fortsatt er behov for å intensivere
og videreutvikle den kvalitative delen av oppfølgingsarbeidet.
En spesiell utfordring er det å finne fram til resultatindikatorer
som måler effekten av etatens arbeid og bruk av virkemidler
på sykefraværet. I foreløpig tildelingsbrev
for 2000 har departementet bedt Rikstrygdeverket om å starte
opp et slikt arbeid. Jeg legger ved aktuelle sider fra tildelingsbrevet
(Vedlegg 2). Departementet vil følge dette opp i etatstyringsdialogen
med Rikstrygdeverket, og gi tilbakemelding til Stortinget i budsjettproposisjonen
for 2001.
Det synes å være spesielt
to forhold som trekkes frem av begge organisasjonene:
– Oppfølgingsansvaret
for sykmeldte bør ligge hos arbeidsgiveren. Trygdeetaten
bør rette fokus i sitt arbeid på å bedre
informasjon mot bedriftene, legene og bedriftshelsetjeneste om bruk
av virkemidler, og legge til rette for og koordinere virkemidler/aktører.
– Behov for bedre rammebetingelser
for virksomhetene til å kunne ivareta dette oppfølgingsansvar, dvs økte
bevilgninger fra det offentlige til bedriftshelsetjeneste og bedriftsintern
attføring.
Departementet er enig i at arbeidsgiveren har
hovedansvaret for forebygging av sykefravær, oppfølging
av og tilrettelegging av arbeidet for den sykmeldte. Dette følger
av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er meget positivt
at partene i arbeidslivet tar dette ansvaret på alvor.
Jeg slutter meg derfor også til at trygdeetaten
bør ha større fokus rettet mot arbeidsplassen
og departementet vil følge dette opp i sin styringsdialog med
RTV.
Arbeidsgiverens forpliktelser fritar imidlertid
ikke trygdeetaten fra det forvaltningsansvaret som de har til å påse
at den enkelte får de ytelser som de har krav på og
at offentlige ressurser (utbetaling av trygdeytelser) blir brukt
på en riktig og effektiv måte. Så lenge
sykepenger ytes fra folketrygden, må trygdeetaten også ha et
oppfølgingsansvar som innbefatter både å kontrollere
om lovens vilkår er oppfylt, bidra til at sykmeldingsperioden
blir så kort som mulig og at behov for behandlings eller
yrkesrettede tiltak blir avdekket tidligst mulig. Dette ansvaret
kan ikke overlates til arbeidsgiveren fullt ut, bla fordi han ikke
har tilgang til diagnose.
Jeg mener at det her ikke dreier seg om et enten
eller, men et ansvar som påligger både arbeidsgiveren
og trygdeetaten. For at trygdeetaten skal kunne ivareta dette oppfølgingsansvaret
må de ha kontakt både med den sykmeldte, behandlende
lege og arbeidsgiveren. Dette blir også påpekt
av Riksrevisjonen.
Når det gjelder spørsmålet
om behovet for endrede rammebetingelser for bedriftene for å kunne
ivareta sitt oppfølgingsansvar, har jeg merket meg LOs
og NHOs synspunkter. Jeg går ut fra at de vil gjøre
gjeldende sine synspunkter i Sandman utvalget som skal
vurdere tiltak for å redusere sykefraværet og
tilgangen på nye uførepensjonister. Utvalget har
frist for levering av innstilling 1. juni 2000.
Vedlegg (Ikke lagt ved her).