Dok. nr. 8:31 (1999-2000) - forslag fra stortings-representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Simonsen om å be regjeringen skjerpe håndteringen av menneskesmugling

Jeg viser til justiskomiteens brev av 11. februar 2000 vedlagt dok. nr. 8:31 (1999-2000) hvor det blir bedt om at:

• I. Regjeringen fremmer forslag til lovendringer som medfører:

• • – automatisk tilbakesendelse av mennesker som blir tatt i forsøk på å bli smuglet inn i Norge

  • – innføring av straffebestemmelser for personer som frivillig lar seg smugle til Norge og oppholder seg her som illegale innvandrere.

• II. Videre foreslås det at regjeringen gjennomfører tiltak for å styrke frekvensen av stikkprøvekontroller langs grensen.

Ad I. Strekpunkt 1: Automatisk tilbakesendelse av mennesker som blir tatt i forsøk på å bli smuglet inn i Norge

I dok 8:31 foreslås det at de som blir forsøkt smuglet inn i Norge, automatisk skal bli sendt tilbake til det land de kom fra. Forslaget skiller ikke mellom flyktninger og andre, og det er heller ikke spesifisert om "det land de kom fra" peker på personens hjemland eller om det er siste land på reiseruten til Norge.

Forslaget vil som en absolutt regel være i strid med internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg overfor flyktninger. Det vil være i strid med non-refoulement prinsippet i flyktningkonvensjonen av 1951 art. 33 å sende en flyktning tilbake til mulig forfølgelse. Det samme går fram av utlendingsloven § 17 første ledd som sier at flyktning som er i riket eller på norsk grense etter søknad som hovedregel har rett på asyl. Hvordan vedkommende har kommet til i Norge er ikke relevant i denne forbindelse, utover spørsmålet om trygt første asylland, jf. neste avsnitt. For å kunne avgjøre om vedkommende virkelig er en flyktning i flyktningkonvensjonen og utlendingslovens forstand, er det nødvendig å gi vedkommende anledning til å få asylsøknaden sin behandlet.

Hvis søkeren kommer til Norge fra et trygt første asylland, og retur dit lar seg gjøre innen gjeldende internasjonale frister, vil søkeren som hovedregel ikke få sin søknad realitetsbehandlet i Norge. Søkeren vil i stedet bli sendt til vedkommende land, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c) og annet ledd.

Avsløring av forsøk på å smugle personer inn i Norge, vil nødvendigvis måtte skje ved grensekontroll eller ved politikontroll ved transportmiddelets ankomststed i Norge. Et typisk eksempel er utlendinger som forsøker å reise ulovlig inn i Norge fra Tyskland med ferge fra Kiel, ved å gjemme seg eller bli smuglet i en trailer eller varebil. Når slike tilfeller avdekkes, vil som regel de som søker asyl bli bortvist til Tyskland som trygt første asylland. De som ikke søker asyl, vil som regel bli bortvist på runn av manglende reisedokumenter, visum etc, jf. utlendingsloven § 27. Jeg mener at disse reglene gir tilstrekkelig handlingsrom overfor personer som forsøker seg på ulovlig innreise.

Ad I. Strekpunkt 2: Innføring av straffebestemmelser for personer som frivillig lar seg smugle til Norge og oppholder seg her illegalt

Forslaget i dok 8:31 synes å være rettet mot personer som lar seg smugle inn i landet for å oppholde seg her illegalt, ikke for å søke asyl.

Utlendingslovens § 47 har straffebestemmelser om bl.a. menneskesmugling. Den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år. Strafferammen ble hevet fra 2 til 5 år ved lov av 10. januar 1997 nr. 5. Hensikten var imidlertid ikke å straffe mennesker som ble smuglet inn i Norge, men personene som står bak slik virksomhet og tjener penger på det. Jeg mener det først og fremst er viktig å ramme de profesjonelle smuglerne.

For å reise inn i Norge kreves både reisedokument og visum med mindre utlendingen er visumfri. Det kreves som hovedregel oppholdstillatelse dersom oppholdet skal vare over 3 måneder. Skal utledningen arbeide her, må arbeidstillatelse som hovedregel være gitt før innreisen. En utlending som lar seg smugle inn i landet, gjør dette formodentlig fordi et eller flere av de nevnte krav ikke er oppfylt. Vi har allerede en straffebestemmelse som rammer dette, da overtredelse av noen av disse betingelser rammes av straffebudet i utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a). Jeg mener derfor at forslaget i dok 8:31 fremstår som unødvendig. I tillegg har vi regler om bortvisning og utvisning av utlendinger som har brutt regler i utlendingsloven.

Det er ellers bred politisk enighet om norsk innvandringspolitikk, som innebærer at vi skal ha begrenset og kontrollert innvandring til landet. Restriksjoner på innreisemuligheten til Norge er nødvendig i denne sammenheng. Personer som søker asyl etter å ha forsøkt å bli smuglet inn til Norge, blir normalt ikke straffet for overtredelse av utlendingsloven. I mange slike tilfeller vil for øvrig søkeren raskt kunne bli returnert til et trygt første asylland, jf. pkt. I Strekpunkt 1 ovenfor.

Ad II: Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å styrke frekvensen av stikkprøvekontroller langs grensen

Utlendingsloven og forskriften regulerer inn- og utreise til Norge. Utlendingsloven § 23, jf utlendingsforskriften § 82 omtaler grensepassering og grensekontroll. Bestemmelsen pålegger enhver som kommer til riket straks å melde seg for passkontrollen eller nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet. Utlendingsforskriften § 87 første ledd fastslår at passkontroll skal foretas ved grenseovergangssted på nordisk yttergrense. Etter samme bestemmelse tredje ledd bokstav a er det hjemmel for inn- og utreisekontroll i enkelttilfeller - eller for et bestemt tidsrom - på grenseovergangssted ved internordisk grense i samsvar med passkontrolloverenskomsten (POK). POK er en avtale om grensepassering inngått mellom Danmark, Finland, Sverige og Norge av 12. juli 1957 med endringer av 27. juli 1979. POK artikkel 8 gir Norge anledning til å foreta stikkprøvekontroller på grensene fra Sverige, Danmark og Finland.

Det er en viktig oppgave for politiet å forebygge og bekjempe ulovlig innreise og menneskesmugling. Grensepolitidistriktene mottar hvert år til sammen 3,5 mill. kr til ekstraordinære grensekontroller. Dette kommer i tillegg til de ordinære bevilgningene. I 1999 ble det brukt midler til prosjektene "Grønn sommer I" og "Grønn sommer II", der man forsøkte å kartlegge reisemønstrene og årsaken til økningen av blant annet irakiske asylsøkere til Norge.

Av forebyggende arbeid kan nevnes at Kripos ofte bistår lokale politidistrikter i forbindelse med etterforskning i saker om illegal innvandring og menneskesmugling. Kripos foretar videre regelmessig opplæring i dokumentkontroll i både inn- og utland, ofte i samarbeid med andre nordiske land. Videre deltar de i nordiske og internasjonale prosjekter som gir utlendingsmyndighetene verdifulle opplysninger når det gjelder nye trender og reiseruter.

Når Norge blir en del av Schengen-samarbeidet, vil de felles grensene mellom Schengen-land defineres som "indre grenser". Ifølge Schengen-konvensjonen art. 2 nr 1 skal de indre grensene kunne "passeres hvor som helst, uten personkontroll". Dette innebærer at personkontrollen mellom våre nordiske land bortfaller. Varekontrollen som foretas av tollvesenet, fortsetter som tidligere. Artikkel 2 nr. 2 hjemler gjeninnføring av kontroll ved de indre grenser dersom hensynet til den offentlige orden eller statens sikkerhet krever det, men bare for et begrenset tidsrom. Ellers skal det vises til at en rekke kompenserende tiltak er listet av Schengen, tiltak som skal forebygge og avdekke ulovlig innreise.

Jeg viser ellers til Ot. prp. nr. 56 (98-99) der det ble redegjort for endringer i bl.a. utlendingsloven § 23 i tilknytning til Schengen-regelverket. Fremskrittspartiet var blant de partiene som utgjorde stortingsflertallet og derved støttet endringsforslaget.

Vår nasjonale lovgivning gir for øvrig hjemmel til å kontrollere utlendingers reisedokumenter, billetter eller andre dokumenter som kan bidra til å klarlegge identiteten, dersom det ved innreisen eller senere oppstår tvil om identitet. Enhver norsk borger har for øvrig legitimasjonsplikt.

Når det gjelder grensepassering over våre "ytre grenser" skal alle personer som et minimum gjennomgå en kontroll av identitet på grunnlag av fremvisning av reisedokumenter. Justisdepartementet vil nøye følge utviklingen og vurdere eventuelle tiltak, spesielt etter at adgangen til stikkprøvekontroll på indre Schengengrenser blir sterkt begrenset.