2.1 Sammendrag

Bruttoproduktet i en næring er et mål på næringens verdiskaping. Foreløpige tall for 1998 viser at reiselivsnæringene bidro med 4,3 pst. til BNP, noe som er om lag dobbelt så mye som primærnæringene. I forhold til andre næringer bidrar reiselivsnæringene likevel relativt mindre. Innen reiseliv er det transportnæringene som gir det største bidraget til BNP, mens formidlingsvirksomhet har hatt den sterkeste veksten i perioden.

Reiselivsnæringene investerer mye, men får relativt mindre igjen for disse investeringene sammenlignet med andre næringer. De er også forholdsvis arbeidsintensive. I 1998 utgjorde bruttoproduktet pr. normalårsverk i reiselivsnæringene litt over 350 000 kroner. Sammenlignet med de fleste andre næringer er dette lavt og utviklingen på 90-tallet har ikke vært på høyde med utviklingen i andre næringer.

Lønnsomheten i overnattingsnæringen har vært relativt lav i store deler av næringen. Et viktig trekk ved utviklingen i norsk hotellnæring er integrasjon og alliansebygging, spesielt etablering av større kjeder. Kjedetilknytning gir muligheter for bedre forhandlingsstyrke i forhold til reisebyråer og turoperatører, og bedre muligheter for samarbeid med transportselskaper og formidlingsselskapene for å kunne tilby komplette produktpakker. Hytteformidling er i stor grad knyttet til distriktene. Det har her skjedd en sterk utbygging av kapasiteten, blant annet i tilknytning til omstillingsarbeidet i landbruksnæringen.

Serveringsnæringen har hatt betydelig vekst i 1990-årene. Veksten kan tilskrives den generelle velstandsøkningen vi har hatt i perioden, men også endringer i livsstil med mer urbane og kontinentale vaner. Det er en klar tendens til økt kjededannelse, spesielt for fastfood-konsepter. Serveringsnæringen sysselsetter mange deltidsarbeidere, kvinner og ungdom, og har omlag dobbelt så stor andel arbeidstakere i aldersgruppen 16-30 år som i næringslivet for øvrig. I reiselivssammenheng er serveringstilbudet langs veien av stor betydning. Spørreundersøkelser viser at mattilbudet langs veiene har et forbedringspotensial.

En godt tilrettelagt infrastruktur og et velfungerende transporttilbud til og i Norge er en forutsetning for å gjøre reiselivsproduktene tilgjengelige. Nesten halvparten av alle utenlandske turister foretrekker vei-transport, mens ikke fullt én av fem forretningsreisende bruker bil.

Foredling og distribusjon i reiselivsnæringen består av bedrifter og aktører innen formidling, informasjon, markedsføring, produktutvikling og salg. Næringen består av en kommersiell del samt en gruppe selskaper som ikke har fortjeneste som et primært mål for sin virksomhet. Den ikke-kommersielle delen av distribusjonsleddet omfatter blant annet reiselivslag, destinasjons- og landsdelsselskaper, og stiftelsen NTR. Det har foregått en betydelig strukturendring blant reisebyråene. Få aktører har en dominerende markedsandel og det blir stadig færre reisebyråer som opererer bare på det norske markedet. Teknologiutviklingen synes å føre til at landgrensene viskes gradvis ut, og at flere utenlandske aktører i framtiden vil konkurrere om de norske kundene.

I reiselivsnæringene er samarbeid viktig for å lykkes. Den sterke framveksten av kjeder og ulike samarbeidsavtaler er begrunnet i dette behovet. Reiselivsnæringene omfatter mange små og geografisk spredte bedrifter og noen få store. Behovet for samordning er derfor stort. NTR er et koordinerende organ for reiselivet i Norge og tilbyr kompetanse og muligheter for å bli med i felles markedsføringsframstøt mot utenlandske markeder.

Reiselivsnæringene bidrar til å sikre bosetting og gir nødvendig mulighet for arbeid og inntekt i mange lokalsamfunn. Generelt viser imidlertid bedriftene i byer bedre utvikling enn tradisjonelle distriktsbedrifter. Det ser ut til å være yrkestrafikken generelt, og i byene spesielt som har drevet veksten i norsk reiseliv i annen halvdel av 1990-tallet. Til tross for betydelig vekst i norsk økonomi i perioden, står derfor ikke distriktsbedriftene bedre rustet til å møte en eventuell utflating i markedet nå enn ved inngangen til perioden.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil slå fast at reiselivsnæringen har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. I 1998 hadde næringen et bruttoprodukt på 47,2 mrd. kroner. Deres bidrag til BNP var på 4,3 pst. Det samme året var ca. 150 000 mennesker sysselsatt i bedrifter innenfor norsk reiseliv.

Komiteen legger til grunn at reiseliv ikke er noen entydig næring, men et system av ulike bransjer og funksjoner, som sammen oppfyller den reisendes behov og gir den reisende en opplevelse.

Komiteener opptatt av at reiselivsmessig infrastruktur er funksjoner og fysiske elementer tilrettelagt for å møte behov den besøkende har på et sted. Denne infrastrukturen er i prinsippet ikke lønnsom i seg selv, men danner grunnlaget for omsetning og utvikling i reiselivsrelaterte bedrifter. Infrastruktur bidrar i stor grad til å øke servicetilbudet både for lokalbefolkningen og tilreisende.

Komiteen har merket seg at til tross for en betydelig vekst i reisetrafikken og omsetningen, har en stor andel av norske reiselivsbedrifter en relativt svak økonomi.

Komiteen mener at dersom det skal bli mer attraktivt å arbeide og investere i reiselivsnæringen fremover, må lønnsomheten øke. Med det stramme arbeidsmarkedet norske bedrifter står overfor, er konkurransen om arbeidskraft større enn på lenge. Komiteen tror at de minst lønnsomme bedriftene på sikt vil bli tapere i denne konkurransen.

Komiteen mener reiselivsnæringens muligheter til utvikling i tiden som kommer i stor grad vil avhenge av bedriftenes evne til å møte hovedutfordringen om økt lønnsomhet.

Komiteen vil peke på næringens betydning for distriktene. Reiselivsnæringer er betydningsfulle for sikring av bosetting og opprettholdelse av viktige samfunnsfunksjoner i mange lokalsamfunn. Dette fordi den ikke bare er knyttet til kjøp av serverings- og overnattingstjenester, men medfører betydelig etterspørsel av varer og tjenester fra andre næringer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker at samspillet mellom reiseliv og kultur er viktig produktmessig, men også når det gjelder å utvik-le grunnlag for forsterket bosetting og utvikling i distriktene.

Komiteen mener i tillegg at reiseliv er en stor bidragsyter i samfunnsøkonomien og at den bidrar positivt til folks velferd.

Komiteen vil vise til at norsk natur og kulturlandskap har en stor opplevelsesverdi for både norske og utenlandske reisende. Vår naturnærhet er hovedprofilen utenlands, og det er en stor oppgave å knytte natur og kultur tettere sammen ved profilering av Norge og landsdeler. Matkultur hører med til dette arbeidet, ved at natur og kultur bindes sammen produktmessig. Å tilrettelegge for økt fokus på mattradisjoner er viktig for å gjøre Norge til et spennende og særegent land. Økt interesse for estetikk og lokal arkitektur er også viktige bidrag til opplevelser for de reisende. Komiteen mener en større fokusering på dette kan bidra til bedre lønnsomhet i næringen.

Komiteen konstaterer at næringen preges av store svingninger i etterspørselen, særlig distriktsbedriftene merker sesongsvingningene sterkt. Komiteen vil peke på dette som et av de områdene hvor næringen har potensial for forbedringer. Tiltak for å øke etterspørselen utenom dagens sesongen, bør ha prioritet. Sesongforlengelse må være et viktig bidrag for økt lønnsomhet og stabilitet i næringen.

Komiteen vil peke på at reiselivsnæringen i stor grad består av små og mellomstore bedrifter. Særlig gjelder dette serveringsnæringen, hvor 40 pst. av bedriftene har en årlig omsetning på under 1 mill. kroner. For campingplasser og hytteformidling er bildet lignende.

Komiteen er opptatt av at reiselivsbedriftene i distriktene i stor grad er familiebedrifter. Det er derfor viktig å legge til rette for at også denne type bedrifter får gode vilkår for sin virksomhet.

Hotellnæringen har hatt en utvikling med integrasjon og alliansebygging, og etablering av kjeder. Komiteen konstaterer at dette utvikler konkurransefortrinn når det gjelder profilering og markedsføring, forhandlingsstyrke med transportselskaper og turoperatører og lignende. Komiteen konstaterer også at de store aktørene har større Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-anvendelse enn de små.

Komiteen mener samarbeid mellom aktørene innen reiselivsnæringen, vil være viktig for å lykkes med målene om økt vekst og verdiskapning. Særlig vi dette ha betydning på områdene markedsføring og IKT. Etter komiteens oppfatning må Norsk reiselivsråd være pådriver for dette.

Komiteen mener at effektiv utnyttelse av informasjonsteknologi vil bidra positivt til bransjens utvikling. Bruk av internett gir muligheter til formidling av store mengder informasjon. En stadig større del av informasjonssøking og handel skjer over internett. Rask og effektiv formidling av reiselivstilbud direkte til brukerne, kan redusere kostnadene ved annen type distribusjon. Ulempene med å være liten bedrift med lang avstand til markedet, kan kompenseres ved bruk av IKT. For at investeringer i ny teknologi skal være lønnsomt, er det viktig med kunnskap om de muligheter for bruk dette gir.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen har stor og økende betydning for bosetting og sysselsetting i distriktene. I mange områder har reiseliv overtatt primærnæringenes tradisjonelle rolle som viktigste næringsvei. Komiteen mener myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har tatt denne utviklingen innover seg. Reiselivsnæringene er samtidig viktig for sysselsettingen av kvinner i distriktene. Siden reiselivsnæringen i økende grad er avhengig av og etterspør kompetanse kan den tilby spennende og utfordrende arbeidsoppgaver til ungdom og særlig kvinner som ellers i stor grad hadde søkt arbeid i byer og større tettsteder.

Reiselivsnæringens betydning er ikke i tilstrekkelig grad gjenspeilet i myndighetenes prioriteringer innenfor næringsutvikling. I 1998 sto næringen for til sammen 130 000 årsverk. Reiselivsnæringen er samtidig en av Norges viktigste eksportnæringer. I 1999 la utlendinger igjen 20,7 mrd. kroner, en økning på 50 pst. siden 1990. Komiteen mener det sterke innslaget av små og mellomstore bedrifter er en styrke for norsk reiseliv. Små bedrifter har ofte stor fleksibilitet og kan tilby skreddersydde opplevelsesferier. Selv om større bedrifter, integrering og alliansebygging gir større muligheter til å satse på profilering og markedsføring kan mindre bedrifter ofte tilby alternative ferieopplevelser som etter hvert er sterkt etterspurt både blant norske og utenlandske kunder.

Komiteen viser til at elektronisk handel med reiselivstjenester og markedsføring over internett gir nye muligheter for norske reiselivsbedrifter. Allerede må foretas 20 pst. av billettbestillingene på flyreiser over internett. Små foretak som tidligere ikke hadde ressurser til å markedsføre seg kan gjennom internett nå et internasjonalt marked. Etableringen av en Norgesportal som gir en samlet og helhetlig presentasjon av norsk reiseliv, og der den enkelte reiselivsbedrift og region kan informere om sitt tilbud og ta imot bestillinger, er et viktig virkemiddel.

Komiteen konstaterer at reiselivsnæringene er arbeidsintensive næringer. Tjenesteytende næringer og særlig reiselivsnæringen er av natur mer arbeidsintensive enn mer industrialiserte næringer. Samtidig er det klart at reiselivsnæringene kan øke innsatsen av kunnskapskapital og styrke kompetansen innenfor språk, markedsføring og forståelse av internasjonale utvik-lingstrekk i etterspørselsmønsteret etter reiselivsprodukter.