Utviklingen i det internasjonale reiselivsmarkedet
og etterspørselen etter reiselivsprodukter i Norge er grunnlaget
for utviklingen i de norske reiselivsnæringene. Vekst i
verdensøkonomien har ført til økt kjøpekraft
og velstand. Den økte velstanden fører også til
en større relativ vekst i etterspørselen etter
reiselivsprodukter enn mange andre varer og tjenester.
Fortsatt ferierer de fleste nordmenn i Norge.
Tendensen på 1990-tallet har imidlertid vært at
stadig flere nordmenn som ferierer, gjør dette i utlandet.
Ifølge TØI-rapporten "Gjestestatistikk 1998" var
det 5,1 millioner utenlandske besøkende i Norge i 1998.
Det er naturen og de naturbaserte opplevelsene som er de store trekkplastrene
for utenlandsreisende i Norge. Mange synes imidlertid at Norge er
et for dyrt feriemål, andre oppgir at det ikke er noen
spesiell årsak til at man ikke reiser til Norge. Dette
kan tyde på at Norge ikke har oppnådd den nødvendige
oppmerksomhet som feriemål, og kan indikere behov for mer
effektiv markedsføringsinnsats.
Reiselivsmarkedet internasjonalt og i Norge
er i endring. Forbrukernes reisevaner, endringer i reiseatferd og
de globale drivkreftene påvirker denne utviklingen. Andre årsaker
er endringer i kjønnsrolle- og familiemønsteret,
verdier og livsstil. Dette er endringer i markedet som norske reiselivsnæringer
må møte på en offensiv måte.
Utviklingstrekk som flere og kortere ferier, byferier og ønsket
om mange tilbud på ett sted, representere en betydelig
utfordring for de norske reiselivsnæringene. For å kunne
konkurrere på dette markedet internasjonalt, er det nødvendig å utvikle
flere sterke reisemål i Norge med et mangfoldig tilbud
til de reisende. Utfordringen er spesielt stor for reiselivsnæringene
i distriktene.
Veksten i internasjonal turisme henger sammen
med økt globalisering og vekst i verdensøkonomien.
Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter er avhengig av
den internasjonale utviklingen i økonomien, men også av
utviklingen i markedet for ferie- og fritidsreiser og markedet for
forretnings- og tjenestereiser.
I 1998 var det 5,1 millioner utenlandske besøkende
i Norge. Komiteen mener reisende fra utlandet vil være
en viktig målgruppe for fortsatt vekst i næringen. Komiteen merker
seg at reiselivsnæringen står overfor en sterk
og økende konkurranse i det internasjonale markedet, spesielt
i ferie- og fritidsmarkedet. 70 pst. av nordmenn som drar på ferie,
ferierer imidlertid i Norge. En stor andel av dette er ferie knyttet
til fritidsboliger. Komiteen mener nordmenn fremdeles
er det viktigste markedet for norsk reiseliv. Komiteen har imidlertid
registrert at stadig flere nordmenn ferierer i utlandet. Komiteen mener
det må være et mål å få flere
nordmenn til å besøke kultur- og naturattraksjoner
i Norge.
Mange utlendinger reiser til Norge for å oppleve natur
og miljø. Komiteen mener at evne til å ta
vare på og bygge videre på de miljøkvaliteter
som ligger i våre natur- og kulturminneressurser, er vesentlig
for reiselivsnæringens utvikling fremover. Komiteen har
registrert at markedet forventer stadig bedre og mer miljøtilpassede
produkter. Komiteen mener god miljøtilpasning
er avgjørende for en lønnsom utvikling av et bærekraftig
norsk reiseliv.
Komiteen er kjent med at det
flere steder er etablert et øst-/vestsamarbeid
innen reiseliv og kultur mellom regioner i Norge, Sverige og Finland. Komiteen ser
positivt på slike samarbeidstiltak og mener det finnes
muligheter for utvikling av nye og videreutvikling av de allerede
etablerte.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
mener at en sterkere og mer konsentrert innsats for tilrettelegging
og utvikling av de enkelte reisemål er nødvendig for å møte
den internasjonale konkurransen. Komiteen deler denne
oppfatningen, men forutsetter at dette ikke blir til hinder for å utvikle
bedrifter over hele landet som har potensial for å bli
lønnsomme og stabile.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på viktigheten av kunnskap om utvikling og trender
i dette markedet. Komiteen konstaterer at behovet
for kompetanse på dette området i dag er stort.
For å kunne lage gode tilbud til kunden er det avgjørende å vite
hva kunden vil ha. Komiteen vil peke på kunnskap
om markedet som en viktig suksessfaktor. Det er behov for et samarbeid
mellom næringen og det offentlige når det gjelder
forskning og kunnskap på dette området. God kunnskap
og bedre forståelse er helt avgjørende for at Norge
skal kunne møte den internasjonale konkurransen.
Komiteen mener det er viktig å styrke
markedsføringen både internasjonalt og i Norge. Komiteen ser ikke
noe motsetningsforhold mellom det å satse på det norske
og det internasjonale markedet. Etter som nordmenn og utlendinger
har fått mer sammenfallende ferievaner er det i økende
grad de samme produktene som etterspørres. For å møte
konkurransen fra andre ferieland kan det derfor være behov
for en koordinering av markedsføringsarbeidet overfor det
norske markedet. Så lenge markedsføringen svarer
seg i form av økt omsetning er det derfor ikke snakk om
noe enten eller, men et både og.
Komiteen er opptatt av de utfordringer
som ligger i produktutvikling overfor funksjonshemmede kunder.
Komiteen viser til at tilgjengelighet
til produkter og reisemål er viktig for å dekke
funksjonshemmedes behov. Hvis norsk reiselivsbransje lykkes med å komme
i fremste rekke når det gjelder tilgjengelighet, vil internett
og Norgesportalen gi gode muligheter for å bruke tilgjengelighet
som et aktivt lokkemiddel i forhold til store kundegrupper utenlands. Komiteen mener
næringen er tjent med å tenke utover gjennomsnittskunden. Komiteen er
videre opptatt av utfordringen som ligger i tilpasning på tvers
av landegrensene der de funksjonshemmedes behov ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det bør vurderes å innføre skattemessige
avskrivningsordninger for investeringer som legger forholdene til
rette for funksjonshemmede.