8.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner.

Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før effektuering av avslag på asylsøknader til grunn for beregning av gjennomsnittlig belegg.

Basert på en antagelse om at det ville være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 7 500 personer og at det ville være behov for totalt 9 300 plasser, hvorav 500 beredskapsplasser og 400 transittplasser, ble det opprinnelig bevilget 761 mill. kroner på kap. 521 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2000.

Bevilgningen var bl.a. basert på en prognose om at det ville ankomme 9 000 asylsøkere i 1999 og 8 000 asylsøkere i 2000. Videre ble det forutsatt at det i 1999 og 2000 ville bli bosatt henholdsvis 8 500 og 8 100 flyktninger i kommunene, hvorav henholdsvis 5 700 og 5 300 personer ville bli bosatt fra mottak.

I løpet av fjoråret ankom imidlertid hele 10 160 asylsøkere, i tillegg til de omlag 6 100 flyktningene som ble evakuert fra Kosovo. Videre ble det bosatt totalt 6 738 flyktninger i kommunene, hvorav i overkant av 3 700 personer fra statlige mottak. Til tross for at dette var vesentlig flere enn i de foregående år, lykkes det ikke å få bosatt alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Utviklingen i siste halvår av 1999 medførte at antall personer i statlige mottak ved årsskiftet var langt høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjett for 2000.

De første månedene i år har tallene ligget noe lavere enn i 1999 og pr. 30. april 2000 hadde det ankommet 2 046 asylsøkere. De foregående år har ankomsttallet ligget noe høyere i siste halvdel av året, og det legges derfor til grunn en ankomstprognose på 8 500 i 2000.

Videre legges det til grunn at det i inneværende år vil være behov for å bosette ca. 8 500 flyktninger, i tillegg til omlag 1 300 familiegjenforente. Så langt har imidlertid kommunene kun gjort vedtak om å bosette ca. 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er prognosene for bosetting av flyktninger i 2000 nedjustert til totalt 6 800, hvorav om lag 4 000 personer forventes å bli bosatt fra statlige mottak.

De første månedene i 2000 har Utlendingsdirektoratet mottatt signaler om at flere av de evakuerte flyktningene fra Kosovo vil velge å søke om asyl når den kollektive oppholdstillatelsen utløper sommeren 2000. Det er derfor grunn til å tro at tilbakevendingen av disse flyktningene vil ta noe lenger tid enn tidligere antatt. Prognosene for tilbakevending i 2000 er derfor nedjustert fra 4 050 til totalt 3 400 flyktninger, hvorav 3 000 forventes å vende tilbake fra statlige mottak.

På bakgrunn av det ovenstående legges det nå til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige mottak på 12 500 personer i 2000. Gitt målet om 90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov på ca. 15 000 plasser. Det er da lagt til grunn en viss overkapasitet av transittplasser samt 500 betalte beredskapsplasser.

Bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås økt med 489 mill. kroner. Samlet bevilgning vil da være 1 250 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 489 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen ser med stor uro på den økende innvandringen til Norge, og de økte utgiftene som landet påføres på grunn av dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen nå må få fortgang i effektiviseringen av behandlingen av asylsøknader, slik at der som får avslag raskere kan sendes til sitt hjemland, og slik at utgiftene ved flyktningmottak kan bli vesentlig redusert.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen håndhever reglene for innvilgelse av asyl strengt, slik at rask tilbakesendelse av de som ikke får innvilget asyl kan bidra til å sende et signal om at Norge ikke er et land som er åpent for innvandring. Det må i større grad vurderes om asylsøkere skal avvises ved grensen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen allerede i inneværende år iverksetter tiltak som ivaretar dette. For øvrig var denne problemstillingen kjent allerede i fjor høst, og burde vært hensyntatt i årets budsjett. På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlig mottak med 489 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sin merknad under kap. 4.5, der Regjeringen velger å fortsette praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse på flyktninger i Norge. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette medlem vil derfor bevilge 431,1 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 520

Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):

21

Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ...

fra 761 000 000 til kr 1 681 100 000

kr 920 100 000