Bevilgningen på posten skal dekke utgifter
knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger
mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse
med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere
av helsemessige og/eller sosiale grunner.
Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge
av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene.
I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse,
saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før
effektuering av avslag på asylsøknader til grunn
for beregning av gjennomsnittlig belegg.
Basert på en antagelse om at det ville
være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 7
500 personer og at det ville være behov for totalt 9 300
plasser, hvorav 500 beredskapsplasser og 400 transittplasser, ble
det opprinnelig bevilget 761 mill. kroner på kap. 521 post
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2000.
Bevilgningen var bl.a. basert på en
prognose om at det ville ankomme 9 000 asylsøkere i 1999
og 8 000 asylsøkere i 2000. Videre ble det forutsatt at
det i 1999 og 2000 ville bli bosatt henholdsvis 8 500 og 8 100 flyktninger i
kommunene, hvorav henholdsvis 5 700 og 5 300 personer ville bli
bosatt fra mottak.
I løpet av fjoråret ankom
imidlertid hele 10 160 asylsøkere, i tillegg til de omlag
6 100 flyktningene som ble evakuert fra Kosovo. Videre ble det bosatt
totalt 6 738 flyktninger i kommunene, hvorav i overkant av 3 700
personer fra statlige mottak. Til tross for at dette var vesentlig
flere enn i de foregående år, lykkes det ikke å få bosatt
alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Utviklingen
i siste halvår av 1999 medførte at antall personer
i statlige mottak ved årsskiftet var langt høyere
enn det som ble lagt til grunn i budsjett for 2000.
De første månedene i år
har tallene ligget noe lavere enn i 1999 og pr. 30. april 2000 hadde
det ankommet 2 046 asylsøkere. De foregående år
har ankomsttallet ligget noe høyere i siste halvdel av året,
og det legges derfor til grunn en ankomstprognose på 8
500 i 2000.
Videre legges det til grunn at det i inneværende år
vil være behov for å bosette ca. 8 500 flyktninger,
i tillegg til omlag 1 300 familiegjenforente. Så langt
har imidlertid kommunene kun gjort vedtak om å bosette
ca. 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er prognosene for
bosetting av flyktninger i 2000 nedjustert til totalt 6 800, hvorav
om lag 4 000 personer forventes å bli bosatt fra statlige
mottak.
De første månedene i 2000
har Utlendingsdirektoratet mottatt signaler om at flere av de evakuerte
flyktningene fra Kosovo vil velge å søke om asyl
når den kollektive oppholdstillatelsen utløper
sommeren 2000. Det er derfor grunn til å tro at tilbakevendingen
av disse flyktningene vil ta noe lenger tid enn tidligere antatt.
Prognosene for tilbakevending i 2000 er derfor nedjustert fra 4
050 til totalt 3 400 flyktninger, hvorav 3 000 forventes å vende
tilbake fra statlige mottak.
På bakgrunn av det ovenstående
legges det nå til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige
mottak på 12 500 personer i 2000. Gitt målet om
90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov
på ca. 15 000 plasser. Det er da lagt til grunn en viss
overkapasitet av transittplasser samt 500 betalte beredskapsplasser.
Bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle
driftsutgifter, statlige mottak foreslås økt med
489 mill. kroner. Samlet bevilgning vil da være 1 250 mill.
kroner i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post
21 med 489 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ser med stor uro på den økende
innvandringen til Norge, og de økte utgiftene som landet
påføres på grunn av dette. Disse
medlemmer mener at Regjeringen nå må få fortgang
i effektiviseringen av behandlingen av asylsøknader, slik
at der som får avslag raskere kan sendes til sitt hjemland,
og slik at utgiftene ved flyktningmottak kan bli vesentlig redusert.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen håndhever reglene for innvilgelse av asyl strengt,
slik at rask tilbakesendelse av de som ikke får innvilget
asyl kan bidra til å sende et signal om at Norge ikke er
et land som er åpent for innvandring. Det må i
større grad vurderes om asylsøkere skal avvises
ved grensen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
allerede i inneværende år iverksetter tiltak som
ivaretar dette. For øvrig var denne problemstillingen kjent
allerede i fjor høst, og burde vært hensyntatt
i årets budsjett. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer ikke støtte Regjeringens forslag om å øke
bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter,
statlig mottak med 489 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sin merknad under kap. 4.5, der Regjeringen velger å fortsette
praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke
disse på flyktninger i Norge. Dette medlem mener
at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger
i Norge bør føres opp under Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett. Dette medlem vil derfor bevilge 431,1 mill.
kroner i tillegg til Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak, forhøyes med ... fra 761 000 000 til kr 1 681 100 000 | kr 920 100 000 |