I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for bygging av minimum
20 000 billige boliger for ungdom de kommende ti årene.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med forslag om å skille ut en egen avdeling av Husbanken
for Oslo, som får frihet og virkemidler tilpasset den helt
spesielle situasjonen på boligmarkedet i hovedstaden."
Innledningsvis peker forslagsstillerne på at
stadig flere unge har problemer med å komme inn på boligmarkedet.
Dette skyldes at inngangsbilletten på boligmarkedet er
svært høy, særlig i de store byene.
Forslagsstillerne viser til at bygging av nye
leiligheter for unge etablerere med fullt akseptabel størrelse, standard
og arkitektonisk utforming til en overkommelig pris uten tvil er
mulig i dag. Rimelige leiligheter for førstegangsetablerere
bygges imidlertid omtrent ikke i Norge, selv om behovet er udiskutabelt.
I dokumentet vises det til at Stortinget ved
en rekke anledninger har behandlet boligpolitikken, senest i forbindelse
med St.meld. nr. 49 (1998-1999) om boligetablering for unge og vanskeligstilte
og i de to siste statsbudsjettene.
Forslagsstillerne mener at Boligutvalget, som
skal legge fram resultatet av sitt arbeid innen utgangen av 2001
vil bli en viktig premissleverandør for en mer offensiv
boligpolitikk. Men forslagsstillerne ser det som ønskelig
og nødvendig allerede nå å iverksette
tiltak for å avhjelpe mangelen på billige boliger
for ungdom. Husbanken har nylig beregnet at det er behov for minst
20 000 nye slike boliger de neste ti årene. I Oslo alene
er det anslått behov for 1 200 nye etablererboliger pr. år
de neste 15 årene. Situasjonen i hovedstaden står
derfor i en særstilling som krever spesiell oppmerksomhet.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunnen be Regjeringen
ta et raskt og bredt initiativ for å utarbeide en nasjonal
strategi for bygging av minimum 20 000 billige boliger for ungdom
de kommende ti årene.
Det offentliges rolle må først
og fremst være å bli en langt mer aktiv tilrettelegger
i dag. Det kan dokumenteres at det til og med sentralt i storbyene
våre er mulig å få til bygging av billige
ungdomsboliger uten subsidiering, dersom det offentlige utviser
den nødvendige politiske vilje, og disponerer tomtearealet
i tråd med mål om bygging av boliger i en gitt
prisklasse. Selve utbyggingen, forvaltningen og eierformen bør
skje i et mangfold av løsninger.
I dokumentet nevnes en rekke viktige momenter
som Regjeringen bes ta inn i en strategi for 20 000 billige ungdomsboliger.