Det vises til brev fra Kristelig Folkepartis
stortingsgruppe datert 13. desember 2000 vedrørende St.prp.
nr. 12 (2000-2001). Vedlagt følger svar på spørsmålene.
Dersom delvis midlertidig opphør av
EØS-avtalen skulle inntreffe, gir avtalen ikke noen klar
anvisning på hvilket regelverk som skal omfattes. Selv
om art. 102 angir at den del av et vedlegg som direkte berøres
av det nye regelverk regulært skal gjøres til
gjenstand for vurdering av EØS-komitéen, gjøres
ikke dette i praksis. Dette skyldes at man i den regulære
beslutningsprosessen ikke påregner bruk av det eksepsjonelle
tiltak som reservasjonsretten anses å være. Det
er således ikke klart hva som er "den berørte
del av et vedlegg" som dermed skal settes midlertidig ut av kraft,
og en må forvente at EU-siden, utfra tanken om at dette
skal være et pressmiddel for å få EFTA/EØS-siden
til å akseptere innlemmelse, vil kunne se seg tjent med å anvende
en vid fortolkning.
EU-sidens vurderinger i denne sammenheng vil antagelig
basere seg på en rekke forhold. Regjeringen ønsker
ikke å gå inn på spekulasjoner knyttet
til hva omfanget av et midlertidig opphør vil kunne bli
dersom en slik situasjon skulle oppstå.
Når det gjelder de tre tilsetningsstoffdirektivene
må det imidlertid antas som gitt at EØS-avtalens
vedlegg II, kapittel XII om næringsmidler åpenbart
blir direkte berørt dersom disse ikke innlemmes i EØS-avtalen som
følge av reservasjon fra norsk side. Midlertidig opphør
av EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XII, innebærer
at EFTA/EØS-landene og EU ikke lenger er forpliktet
til å stille de samme kravene til produksjon og omsetning
av næringsmidler. Dette vil kunne skape handelshindre for
en rekke norske produkter. Norge har i dag en betydelig eksport
av produkter som pizza, ost, sjokolade, sukkervarer (drops o.l.)
og iskrem. Vår eksport av næringsmidler til EU
utgjør for tiden ca. 800 mill. NOK pr. år. Osteeksporten
under tilleggsavtalen om ostekvoter utgjør ca. 70 mill.
NOK pr. år.