Det vises til brev fra Senterpartiets stortingsgruppe datert
12. desember 2000 vedrørende st.prp. nr. 12 (2000-2001).
Vedlagt følger svar på spørsmål
vedrørende frivillighet for å begrense bruk av
tilsetningsstoffer, direktiv 95/2/EF samt direktiv
94/36/EF.
1. SNT kan i tilsyn
og overvåkning følge med i bruk av tilsetningsstoffer
i næringsmiddelproduksjon, herunder de tilsetningsstoffer
det her er snakk om. Dersom SNT ser en økt bruk av disse
tilsetningsstoffene, har vi ingen direkte sanksjonsmyndighet, men
SNT offentliggjør resultatene av disse undersøkelsene.
2. Næringsmiddelprodusentenes
og dagligvarebransjens restriktive holdning til økt bruk
av tilsetningsstoffer vil ikke være uforenlig med EØS-avtalen.
Selv om direktivene åpner for økt bruk av enkelte
tilsetningsstoffer i mat, betyr ikke dette at næringen
er forpliktet til å tilsette hele den tillatte mengde.
En slik holdning må imidlertid være basert på den
enkelte aktørs selvstendige og frivillige beslutning. Det
kan under ingen omstendighet oppnås gjennom avtaler eller
samordnet praksis mellom aktørene i markedet som bryter
med EØS-avtalens konkurranseregler eller norsk konkurranselovgivning.
Det er således ikke snakk om en slik avtale eller praksis,
men en felles tilkjennegivelse av hver enkelt aktørs selvstendige
holdning.
3. Markedet har med dette ikke overtatt
oppgaven med å regulere tilsetningsstoffer i næringsmidler.
Norge har et regelverk for tilsetningsstoffer, de her omtalte stoffene
utgjør en veldig liten del av det totale regelverket, og
EUs bestemmelser legger også helsemessige hensyn til grunn
for sitt regelverk.
4. Ja, kombinert med andre mulige tiltak
som generell og spesiell informasjon og veiledning til forbrukerne.
1. Dette har blitt utredet
i detalj blant annet av Danmark i forbindelse med søksmålet
mot Kommisjonen. SNT har hatt tilgang til alle vurderingene som er
foretatt av Danmark, samt vurderinger gjort av SNTs egne eksperter
i Vitenkapskomitéen. Dette er i Stortingsproposisjon 12
blitt omtalt så nøyaktig som mulig. SNT vil også påpeke
at en endring i regelverket ikke i seg selv vil føre til
en endring i helserisiko. Det er først når eller
hvis nivåene og bruken i maten endres det kan bli forandringer
i befolkningens inntak av tilsetningsstoffer og dermed risiko.
2. Det vil avhenge av mengde import og
hvor importen kommer fra. Dersom det skulle skje store endringer
i mengde import kan naturligvis spørsmålet om
for mye nitritt/nitrat bli tatt opp og vurdert. Om nødvendig
vil regelverket kunne endres midlertidig og/eller andre
tiltak settes inn.
3. Ikke i Norge. Norske produsenter er
pålagt kvalitetssystemer. Næringsmiddeltilsynet
overvåker produksjonen og dårlig hygiene vil gi
seg utslag i mange problemer i tillegg til de som er relatert til
nitritt/nitrat.
1. Dersom en produsent
skal produsere blå brus, har produsenten et teknologisk
behov for blå farge. Hvorvidt det er behov for blå brus
i markedet er opp til forbrukerne å avgjøre, ikke
myndighetene.
2. Det vil være vanskelig å merke
produkter med hensyn på de forbrukere som ikke kan lese.
Alternative virkemidler i så henseende vil da være
opplysningssnutter i NRK, spredning av informasjon via frivillige
organisasjoner, skoleverket, og så videre.
3. Nei, norske helsemyndigheter anser ikke
forsøk med azofargestoffer på mennesker som etisk
forsvarlig. De tall proposisjonen referer til er fra land der disse
fargestoffene er godkjent for bruk.
4. Man snakker ikke om allergiske reaksjoner,
men om intoleranse/overfølsomhetsreaksjoner av
forbigående karakter fortrinnsvis hos mennesker med atopisk
sykdom. De vanligste symptomer som er registrert har vært
elveblest, rødme og hevelse i huden, åndedrettsbesvær,
hodepine og mage-tarmsymptomer.
Undersøkelser av hvordan stoffer
kan virke i kombinasjon har man ikke per dags dato for disse stoffene.
Arbeid er imidlertid påbegynt internasjonalt der det ses
på synergieffekter av tilsetningsstoffer.
5. Nei, disse overfølsomhetsreaksjonene
er karakterisert ved at de vanskelig lar seg diagnostisere på grunn
av diffuse symptomer. SNT, i samarbeid med Statens råd
for ernæring og fysisk helse og Norges astma og allergiforbund,
har laget informasjon beregnet på leger, helsepersonell,
pasienter og næringsmiddelbransjen om hvordan man skal
forholde seg til/hva man skal se etter i forbindelse med
allergi og overfølsomhet.