Det vises til brev fra Senterpartiets stortingsgruppe av
4. desember 2000 vedrørende ovennevnte. Nedenfor følger
en utdypende redegjørelse av de helsemessige konsekvensene
slik det etterlyses i brevet av 4. d.s.
I St.prp. nr 12 (2000-2001) kapittel 4 er hvert
av direktivene omtalt, også med helsevurdering av de enkelte
stoffene det her er snakk om.
Regulering av tilsetningsstoffer er forebyggende
(jf. kapittel 3.2.1) og tar utgangspunkt i at akseptabelt daglig
inntak (ADI) ikke skal overskrides. Man har gjennomført
undersøkelser for inntak av søtstoffer, og på bakgrunn
av disse har det vært mulig å gi et estimat for inntak
i forhold til ADI og eventuelle helseskader. For fargestoffer og
nitritt/nitrat er de aktuelle helseeffektene ikke direkte
knyttet til ADI for stoffene, og det er vanskelig å gi
et anslag for eventuelle helseskader. Økt helserisiko avhenger
av industriens bruk av de aktuelle stoffene, hvilket heller ikke
er mulig å forutsi. Uttalelsen fra norske næringsmiddelprodusenter
og dagligvarebransjen (punkt 4.2.2.5 og 4.3.2.6) vil, dersom den gjennomføres,
ha som konsekvens at vi vil få minimal eller ingen økt
helserisiko for den norske befolkning.
Kapittel 4.2.2.1 i St.prp. nr. 12 (2000-2001)
omhandler helsevurdering av nitritt/nitrat. Joint FAO/WHO Expert
Committee for Food (JECFA) og EUs vitenskapelige komité for
næringsmidler (Scientific Committee for Food –SCF)
har begge satt en ADI for nitritt på 0,06 mg/kg
kroppsvekt og for nitrat på 3,7 mg/kg kroppsvekt.
Med de maksimalt tillatte restmengder i EUs direktiv 95/2/EF
er det ikke mulig å overskride ADI for nitrat, men det
er mulig å få et inntak som overskrider ADI for
nitritt. Problemet med tilsetning av nitritt og nitrat til kjøttvarer
er imidlertid ikke først og fremst knyttet til forekomsten
av disse stoffene i seg selv. Hovedbekymringen er at nitritt kan
reagere med aminer i næringsmidlene og føre til
dannelse av kreftfremkallende nitrosaminer. Mengde nitrosaminer
som dannes øker med mengde nitritt/nitrat tilsatt
under produksjonen.
Flere av nitrosaminene er kreftfremkallende
i mange forskjellige dyrearter, og man antar at dette også gjelder
for mennesker. Det foreligger ikke epidemiologiske undersøkelser
for enkeltstoffene, men en overhyppighet av kreft i fordøyelsesorganer
er sett ved høyt konsum av matvarer som inneholder nitrosaminer.
For kreftfremkallende stoffer, som også kan skade arveanlegg,
antas det generelt at det ikke finnes noen nedre grense der man
kan være sikker på at det ikke dannes kreftceller
og tumorer. SCF anser i tråd med dette at det ikke kan
fastsettes noen helsemessig sikker nedre grense for inntak av nitrosaminer.
Selv om innholdet i næringsmidler er meget lavt, mener
komiteen at man i lys av det gentoksiske og kreftfremkallende potensialet til
disse stoffene bør tilstrebe å redusere inntaket.
For eksempel bør nitrittilsetning til næringsmidler
senkes til den minste mengden som trengs for å hindre mikrobiologisk
helsefare. Dette på grunn av at det er en klar korrelasjon
mellom tilsatt mengde nitritt/nitrat og dannelsen av nitrosaminer.
Jo mer som tilsettes jo mer nitrosaminer kan dannes. Det er meget
vanskelig å anslå nitrosaminers bidrag til kreftdødelighet.
I Danmark er det anslått at nitrosaminer (fra alle kilder)
kan føre til 0,04- 0,4 ekstra kreftdødsfall pr
million mennesker pr år.
Dette er i praksis en svært lav risiko.
Kapittel 4.3.2.1 i St.prp. nr. 12 (2000-2001)
omhandler helsevurdering av azofargestoffer. Azofargestoffene er
vurdert av SCF og ADI-verdier er fastsatt for stoffene. Ved disse
vurderingene er det lagt vekt på tradisjonelle toksikologiske
effekter, innbefattet kreftrisiko. Azofargestoffer har lenge vært
kjent for å kunne utløse overfølsomhetsreaksjoner
hos enkelte. Dette er det ikke tatt hensyn ved fastsettelsene av
ADI-verdier. Slike reaksjoner er knyttet til et mindre antall individer, som
den enkelte selv må ta forholdsregler mot. Påbudt merking
av tilsetningsstoffer gjør det mulig å unngå matvarer
med azofargestoffer (punkt 3.2.4 og 4.3.2.7). Også uttalelsen
fra norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen
vil dersom den blir fulgt medføre minimale endringer i
bruk.
Den beste dokumentasjonen for overfølsomhetsreaksjoner
foreligger for E102 tartrazin, men det er også dokumentert
slike reaksjoner overfor andre azofargestoffer som E110 paraorange,
E122 azorubin og E124 nykockin. Overfølsomhet mot tartrazin
og andre fargestoffer opptrer vanligvis hos pasienter med atopisk sykdom
(allergi) som høysnue, astma eller barneeksem. De vanligste
symptomene som har vært rapportert er elveblest, rødme
og hevelse i huden, særlig rundt øyne og munn, åndedrettsbesvær,
hodepine og mage-tarmsymptomer. Reaksjonene er vanligvis milde,
men livstruende eller alvorlige allergiske reaksjoner har vært
rapportert.
Siden Norge har hatt et nesten totalt forbud
siden 1978 har den norske befolkningen hatt en meget lav eksponering
for azofargestoffer. Det foreligger dessuten få studier
av problemet i litteraturen. En utvidet bruk av azofargestoffer
vil med stor sannsynlighet innebære at flere personer,
spesielt barn med en eller annen form for allergi, vil reagere med
overfølsomhet mot stoffene. Men det er vanskelig å estimere
hvor mange dette vil kunne berøre. I Danmark, der azofargestoffer
har blitt brukt, har en undersøkelse vist at 1-2 % av
skolebarn reagerte på en blanding av tilsetningsstoffer:
fargestoffer, konserveringsmidler og aromastoffer. Av de barna som
reagerte var det fem av seks som reagerte på syntetiske
fargestoffer. I en annen dansk studie av atopiske barn i alderen
4-15 år, reagerte i underkant av 2 % på tilsetningsstoffer.
Under 1% reagerte ved eksponering for azofargestoffer.
Ut fra den danske studien av atopiske barn og
en prevalens av atopikere på 23,9 % i Danmark,
har det vært estimert at 0,1-0,2 % av danske barn
kan reagere på azofargestoffer. Det er i Norge og i Sverige
liknende prevalenstall for atopi og det er derfor sannsynlig at
det forholder seg omtrent på samme måte som i
Danmark. Det er stor usikkerhet knyttet til hyppigheten av reaksjoner
mot azofargestoffer. Således har befolkningen i USA som
er overfølsomme mot azofargestoffer, vært anslått
til 0,01 % og i Sverige til 0,04 %. Dette er i praksis
en svært liten risiko.
Fordi dokumentasjonen om cyklamat ikke var ansett tilstrekkelig
til å gjennomføre en fullstendig vurdering, hadde
SCF fram til mars kun fastsatt en temporær ADI (t-ADI)
for stoffet. Denne er på 11 mg/kg kroppsvekt. Dette
er samme verdi som fastsatt av JECFA i 1982. Den midlertidige ADI-verdien
for cyklamat er nå revurdert i SCF på grunnlag
av resultater fra nye studier, herunder en epidemiologisk studie
av arbeidere som har vært utsatt for omdannelsesproduktet
cykloheksamin. SCF fastsatte i mars 2000 en ny og lavere ADI-verdi
for cyklamat på 7 mg/kg kroppsvekt.
En viss andel av konsumert cyklamat omdannes
av tarmbakterier til cykloheksamin, et stoff som kan gi testikkelskade
og nedsatt sædkvalitet. Den tidligere risikovurderingen
av cyklamat var gjort på bakgrunn av studier med rotter
som viser at ca 20% av cyklamat omdannes til cykloheksamin
i tarmen. Det var imidlertid usikkerhet om hvor relevant denne omdannelsesfaktoren
funnet i forsøk med rotter er for mennesker, og om hvor
store individuelle forskjeller det er mellom mennesker når
det gjelder hvor stor andel av cyklamat som omdannes til cykloheksamin.
Revurderingen er gjort på grunnlag av nye studier, herunder
en epidemiologisk studie av arbeidere som har vært utsatt
for omdannelsesproduktet cykloheksamin.
SNT rapport 1998 nr. 4 undersøkte forbruket
av kunstig søtede produkter. Denne undersøkelsen
viste at med nåværende norske bestemmelser vil
voksne storforbrukere kunne komme opp i et totalinntak på 5,6
mg cyklamat/kg kroppsvekt pr. dag dersom produsentene benytter
maksimalt tillatt mengde cyklamat i produktene (undersøkelsen
omfatter ikke bordsøtningsmidler). Inntaket svarer til
80 % av den nye ADI-verdien fastsatt av SCF. Gjennomføres
EUs bestemmelser om tillatt bruk av cyklamat, vil tilsvarende inntak
kunne øke til cirka 95 % av ny ADI (omfatter ikke
bordsøtningsmidler). Fordi produktene ofte inneholder mindre mengder
enn de maksimalt tillatte, er det faktiske inntaket hos storforbrukerne
funnet å være 2,9 mg/kg kroppsvekt pr.
dag. Inntak av cyklamat fra bordsøtningsmidler hos storforbrukere
av disse produktene utgjør cirka 55 % av gjeldende
ADI, og kommer i tillegg til det som maksimalt kan finnes i mat
og drikke, jf. ovenfor. Det må, ikke i minst i lys av de
nylig gjennomførte studiene av inntak av søtstoffer
blant diabetikere i Sverige og Norge, tas forbehold om at utsatte grupper
som barn, diabetikere og spesielt diabetiske barn, kan ha et høyere
inntak av cyklamat i forhold til ADI enn de gruppene som hittil
inngår i norske undersøkelser.
Mengdebegrensningene som er satt i både
Norges og EUs regelverk er maksimums- grenser. Man skal ikke tilsette
større mengder enn det som kreves for å oppnå ønsket
teknologisk effekt. Det er derfor ikke uvanlig at det tilsettes
mindre mengder enn det som er godkjent. Det er derfor ikke grunn
til økt tilsetning av nitritt/nitrat blant norske
næringsmiddelprodusenter.
Det er liten import av kjøttprodukter
til Norge. Mesteparten av det som spises av slike varer er følgelig produsert
nasjonalt (cirka 95 %). Norsk industri har blant annet
på grunn av god hygiene i produksjonen og generelt lavt
smittepress i Norge hittil ikke sett behov for så høye
mengder nitritt/nitrat i produksjonen som det EUs regelverk
tillater. De mengdene som i dag er tillatt brukt i Norge, er av
samme størrelsesorden som SCF mener er tilstrekkelig dersom
produksjonen skjer under betryggende produksjonsforhold. Det er
derfor ikke noe teknologisk behov for at bruken av nitritt/nitrat
endres.
Norske næringsmiddelprodusenter og
dagligvarebransjen har nylig kommet med følgende uttalelse:
"EUs regelverk tillater mer nitritt/nitrat
i næringsmidler enn dagens norske regelverk. Organisasjoner som
representerer næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen
i Norge har en holdning om ikke å endre dagens praksis
med hensyn til bruk av disse stoffene i næringsmidler på det
norske markedet selv om EUs regelverk tas inn i norske bestemmelser."
Tilsvarende uttalelse vedrørende azofargestoffer
er avgitt (jf 4.3.2.6).
Forbrukerrådet mener at uttalelsen
ivaretar norske forbrukeres interesser på en god måte,
ettersom den innebærer at produsentene og bransjen vil
videreføre nåværende praksis.