5. Miljøvern- og Landbruksdepartementets svar

Miljøverndepartementet vil bemerke at det sentrale i OSPAR-konvensjonen er at landene i fellesskap vedtar programmer og tiltak for å beskytte havmiljøet i det nordøstlige Atlanterhav. I den sammenheng mener departementet det er vesentlig å fremheve at Riksrevisjonen ikke har avdekket indikasjoner på at norske myndigheter ikke følger opp OSPAR-konvensjonens juridiske vedtak og anbefalinger.

Departementet tar til etterretning at Rikrevisjonen mener at det kan stilles spørsmål ved effektiviteten i virkemiddelbruken, og dette er naturligvis et spørsmål som er gjenstand for kontinuerlig vurdering av forurensningsmyndighetene.

Ved brudd på regelverk/konsesjon vurderes ulike sanksjonsmuligheter, herunder forurensningsgebyr og politianmeldelse. Det er alltid en vurderingssak i hvor stor grad man skal ta i bruk strenge reaksjoner og tvang. Departementet vil overveie om det bør gis signaler til ytre etater om at strengere sanksjonsform som første reaksjonsform bør benyttes oftere.

Rikrevisjonen peker på at mer direkte informasjon om ulike teknologiske løsninger og hva som vurderes som beste miljøvernpraksis kan hjelpe enkeltbedrifter med liten egenkompetanse til å følge opp miljøbestemmelser. Departementet vil vise til at SFT ser det som en viktig oppgave å gi generell veiledning om best tilgjengelige teknikker og beste miljøvernpraksis for ulike bransjer. SFT ser det likevel ikke som naturlig i sin rolle som myndighetsutøver å gi konkrete anbefalinger om valg av renseteknologi i forhold til enkeltbedrifter.

Rikrevisjonen stiller spørsmål ved om det i større grad er mulig å innarbeide prinsippet om at forurenseren skal betale (FSB-prinsippet) som en del av virkemiddelapparatet også i landbrukssektoren. Landbruksdepartementet opplyser at FSB-prinsippet nå legges til grunn for å redusere utslipp fra punktkilder, dvs. gjødselkjellere, silo- og pressaftanlegg.

Reaksjonsmåten med trekk i tilskott ved brudd på forskriftsmessige krav om god miljøpraksis, herunder obligatorisk gjødslingsplan og tilpasning av husdyrholdet etter spredearealet, anses å være i samsvar med FSB-prinsippet. Det er lagt vekt på å ha en reaksjonsform som er rask og administrativt billig. Landbruksdepartementet mener at bruken av FSB-prinsippet innen landbruket er på linje med anvendelsen i andre Nordsjøland.