Hovedmålene med politireform 2000 er å få en politi-
og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten,
er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer
kostnadseffektivt.
Den direkte foranledningen til stortingsmeldingen
er Politidistriktsutvalgets innstilling NOU 1999:10, "En bedre organisert
politi- og lensmannsetat". Meldingen følger også opp
departementets eget "Ressursprosjekt" og NOU 1998:4 "Politiets overvåkingstjeneste".
Departementet foreslår en reduksjon
i antallet politidistrikter fra 54 til 28. Politidistriktsutvalget
foreslo en reduksjon fra 54 til 37-38. Det må videre legges
til rette for strukturelle og organisasjonsmessige endringer, også i
driftsenhetsstrukturen.
Meldingen drøfter både konkrete
forslag til endringer i politidistriktsstrukturen, andre organisasjonsmessige
utviklingsforslag og en del sentrale personalpolitiske forhold.
Det foretas først en gjennomgang av de kriminalpolitiske
utfordringer og de samfunnsmessige endringer politi- og lensmannsetaten
har vært stilt overfor i de seneste årene. Deretter
gis en gjennomgang av dagens politi- og lensmannsetat og utviklingen i
våre naboland, før departementet trekker slutninger om
endringsbehovet og fremmer sine endringsforslag.
Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten
utgjorde ca. 11 000 pr. 1. mars 2000. Det vedtatte budsjett for 2001
utgjør i overkant av 6 mrd. kroner. Samlet sett er det
beregnet frigjorte årsverk til operativt og publikumsrettet
arbeid i størrelsesorden 400-450 som følge av
forslagene i meldingen. Omstillingskostnadene som direkte følger
av distriktssammenslåingene er beregnet til ca. 30 mill.
kroner.
Komiteen understreker at meldingens
hovedmål er en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom en
mer tjenesteytende og publikumsorientert organisering. Dette skal
skje ved at større distrikter tilføres større
ansvar og innflytelse over egen virksomhet, ved at politimesteren
får myndighet til å foreta endringer og forvalte
de samlede ressurser slik at målene nås, og slik
at viktig kompetanse knyttet til alvorlige kriminalitetsformer kan
bygges opp i langt flere distrikter enn i dag.
Komiteen forutsetter at målet
om et desentralisert norsk politi og nærpolitimodellen
ligger fast, og at politidistriktsledelsen skal lokaliseres etter
objektive kriterier.