De betydelige samfunnsendringene som finner
sted, har stor innvirkning på politiets virksomhet. I meldingen
pekes det på internasjonaliseringen, kriminalitetsutviklingen,
demografiske endringer, økte krav til offentlig tjenesteyting,
endringene i informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT), nye
krav til kompetanse i arbeidsmarkedet, og utviklingen av informasjons-
og kommunikasjonssamfunnet.
I meldingen pkt. 2.5 gis en oversikt over kriminalitetsutviklingen.
Det fremgår bl.a. at gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for oppklarte forbrytelser har holdt seg jevnt de senere årene,
og at tallene for 1. halvår 2000 indikerer en reduksjon
i saksbehandlingstiden generelt.
Kriminalitetsbildet har endret seg mye de seneste
30-40 årene, og den vesentligste endringen har skjedd siden
1985. Den klart viktigste faktoren er den generelle økningen
i antallet straffesaker. Forbrytelsene domineres av en betydelig
overvekt av vinningskriminalitet. Økningen i voldskriminaliteten
har flatet ut, antall anmeldelser av sedelighetskriminalitet viser
en relativt stor grad av stabilitet, mens narkotika er den forbrytelseskategori
som fremviser den største prosentvise vekst. I 1990-årene
ble det også registrert en ny type kriminalitet i Norge;
menneskesmugling og ulovlig innvandring. Erfaringene viser for øvrig
at skadeverk for mange barn og unge representerer de første straffbare
handlinger, og en effektiv bekjempelse av skadeverk vil ha stor
betydning som kriminalitetsforebygging.
Byområdenes relative andel av kriminaliteten
er økende, og kriminaliteten vil ikke i samme grad som tidligere
være lokalt forankret eller innrettet.
Det mest karakteristiske utviklingstrekk er
at antallet siktede i aldersgruppene over 25 år har fortsatt å øke. Blant
lovbruddene der innvandrere er overrepresentert hører grov
narkotikakriminalitet, voldtekt, drap, ran og vold. Politiet står
overfor store utfordringer i forhold til personer med annen etnisk
og kulturell bakgrunn. Dette må påvirke så vel
rekrutteringen til politiet som politiutdannelsen.
Den organiserte kriminaliteten representerer
en langt større trussel mot samfunnet enn tradisjonell
kriminalitet samtidig som den er vanskeligere å bekjempe.
Det kriminalitetsbildet som avtegner seg, tilsier en styrking av
kriminaletterretningen. Det er også behov for en gjennomgang
av særorganenes oppgaver og avgrensingen mot Politidirektoratets
oppgaver. For å møte behovet for koordinering,
er det etablert et råd for bekjempelse av organisert kriminalitet.
Departementet antar at den organiserte kriminalitet, narkotikakriminaliteten
og IKT-relatert kriminalitet utgjør de største
truslene i årene fremover.
Departementet peker bl.a. på at kriminalitetsutviklingen
tilsier en utbygging av det forebyggende arbeid og samarbeid med
andre institusjoner, en mer effektiv straffesakskjede og en rask
og omstillingsdyktig politi- og lensmannsetat. Kompetansen i politiet
må økes og innrettes mer mot nye kriminalitetsformer
og endret atferd hos de kriminelle. Det vises til at den teknologiske
utvikling har endret rammebetingelsene for kriminalitetsbekjempelsen
vesentlig, og kriminalitetsutviklingen tilsier en bedre koordinert
innsats i politiet, og mellom politiet og andre aktører
både nasjonalt og internasjonalt. Departementet mener de
kriminelles atferdsmønster og mobilitet vil fordre større,
mer ressurssterke og bærekraftige enheter.
Komiteen er kjent med de relativt
store folkeforflytninger som har funnet sted i Norge i etterkrigstiden. Komiteen er
oppmerksom på at byområdenes relative andel av
kriminaliteten er økende, og at kriminaliteten i mindre
grad enn tidligere er lokalt forankret. Det er derfor viktig å tilpasse
politiet til de samfunnsendringer som har funnet sted. Nye arbeids-
og reisemønstre, samt fremvekst av nye områder
for felles fritid, uteliv og underholdning skaper nye kriminalitets-mønstre
og nye samarbeidsbehov for politiet på tvers av både
kommune- og fylkesgrenser.