Komiteens merknader

Komiteen støtter forutsetningen for reformen om at politiet skal finnes på minst like mange steder som i dag. Videre støttes forutsetningen om at påtalejuristene skal være tilgjengelige der sakene produseres, gjerne mer tilgjengelig enn i dag, ved at for eksempel en politijurist kan ha kontordag ved et lensmannskontor en dag eller noen timer i uken. Politiet skal være til stede i lokalsamfunnet, både fordi publikum er politiets viktigste ressurs, samtidig som det er publikum politiet er til for. Samspill med publikum er avgjørende for å lykkes i så vel etterforskningsarbeid som forebygging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener imidlertid at det må delegeres fullmakter til den enkelte politimester når det gjelder hvordan publikums kontakt med politiet organiseres.

Komiteen peker på at bemanningsutfordringen knyttet til små enheter kan motvirkes ved hensiktsmessige vaktsamarbeidsordninger.

Komiteen viser til evalueringer som dokumenterer at ledergruppene i mange politidistrikter oppleves som altfor store. I komiteens høringer er det fremkommet synspunkter om at svært mye tid går med til å delta på møter som oppleves unødige. Det er derfor helt nødvendig med en ny og kritisk vurdering av ledergruppenes sammensetning, arbeidsform og oppgaver. Komiteen understreker særlig behovet for å forhindre at nye og større politidistrikter fører til oppbygging av nye administrative enheter eller nye unødige ledd mellom ledelsen og tjenestemennene. Det vil være store variasjoner i distriktenes behov, og komiteen vil særlig advare mot oppbygging av nye standardiserte og byråkratiske organisasjonsmodeller i distrikter med svært ulike behov.

Komiteen ønsker videre en tilpasset driftsenhetsstrukturtil de nye politidistriktene. Et mål må være at færre steder enn i dag har administrative oppgaver, og at flere konsentrerer seg om service- og tjenesteoppgaver rettet mot publikum. Komiteen er positiv til så vel samlokalisering med kommunale og statlige servicekontorer, som opprettelse av nye tjenestesteder eller f.eks. politiposter ved andre lokaliteter enn i dag. Komiteen er enig med flere av høringsinstansene i at den største effekten av strukturreformen først kommer til syne når man samtidig gir desentralisert ansvar for tilpassing av driftsenhets- og tjenestestedsstrukturen. Målet er tilgjengelighet for publikum, ikke flest mulig selvadministrerende enheter.

Komiteen har merket seg at det legges opp til en distriktsledelse og en driftsenhetsledelse som tar utgangspunkt i at innbyggerne i de enkelte kommuner skal kunne forholde seg til et nærpoliti med et godt tilbud om polititjenester og politinærhet. Samtidig legges det opp til mer rasjonelle styringsrutiner og sentralisering og samordning av enkelte av de administrative gjøremålene i dagens driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer). Komiteen forutsetter at det ikke bygges nye nivåer eller etableres nye ressurskrevende staber. Komiteen mener politidistriktenes administrative enhet i større grad skal avlaste de operative enhetene.

Komiteen mener et godt nærpoliti betinger tjenestesteder som publikum har tillit til, bl.a. gjennom de fullmaktene lensmennene i dag er gitt gjennom det gjeldende lovverket, og i de mulighetene som politimestrene i tillegg har gjennom delegasjon. Komiteen ønsker større grad av delegering av ansvar og myndighet til tjenestestedene.

Komiteen er opptatt av å videreutvikle nærpolitimodellen som en del av denne omorganiseringen. Når en sentraliserer administrasjonen er det viktig å ta ut ressurser for å styrke det operative nærpolitiet. Det er viktig med en organisering som sikrer at politi- og lensmannsetaten er etablert med tjenestesteder som i hovedsak samsvarer med kommunegrensene, og for å få dette til er det viktig med gode samarbeidsordninger og god ansvarsfordeling mellom tjenestestedene. I større byer er det viktig å bygge ut nærpolitiet med flere organiserte treffpunkt mellom publikum og politi.

Komiteen mener rasjonelle administrative rutiner og gode styringsmekanismer kan løses gjennom den regionmessige samordning som beskrives i meldingen, i tråd med forsøk som allerede er gjort ved flere politidistrikter - herunder Fjordane politidistrikt. Komiteen mener også at den samordning av den politioperative tjenesten som er innført en rekke steder bør utvikles videre. Det vil frigjøre lensmennene ved de mindre kontorene til enda mer publikumsrettet tjeneste enn i dag, samtidig som de enkelte kommunene beholder sin myndighetsperson innen politiet som i dag.

Komiteen mener at det må være opp til det enkelte distrikt, og en del av distriktets desentrale ansvar, å finne frem til en hensiktsmessig organisering av vaktarrestene ut fra tjenestlige behov, ikke standardmodeller. Likeså må det i hovedsak være det enkelte distrikts ansvar å se hvor mange tjenestesteder som skal være nattåpne, basert på faktiske behov. Her kan det også være betydelige sesongvariasjoner, særlig på typiske turiststeder. F.eks. vil Hemsedal om sommeren eller Stryn om vinteren ha andre behov enn i høysesongen. Det viktigste for publikum er at noen kommer innen rimelig tid når man trenger assistanse fra politiet om natta, ikke hvor de kommer fra. For mange vil en polititjenestebil hjem eller til et åsted kunne være like viktig som å ha tilgang til en nærliggende nattåpen stasjon. Det primære her er å betjene publikums behov, og at responstiden ikke blir for lang.

Komiteen understreker at hovedmålet bak meldingen om flere politifolk tilgjengelig for å hjelpe publikum, ikke må settes til side ved overdreven bruk av bilkjøring ved transport av fanger mv. mellom ulike tjenestesteder. Dette er primært et ledelsesansvar, der resultatene etter omstillingen både mht. responstid og frigjøring av politiressurser bør måles for hvert enkelt politidistrikt for å etterse at målene nås.

Komiteen understreker at politimesterens lokalisering i seg selv ikke påvirker politioperative, publikumsrettede tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, peker imidlertid på at gode resultater er avhengig av at politimesteren er engasjert i straffesaksbehandlingen, og lykkes i å etablere et velfungerende integrert påtaleleddmed gode samarbeids-relasjoner mellom etterforskere og politijurister under etterforskningens gang. Dette forutsetter at begge grupper kjenner hverandre og respekterer hverandres oppgaver, kvalifikasjoner og erfaringer. Flertallet er kjent med at samarbeidet fungerer utmerket svært mange steder, og ser det som en viktig ledelsesoppgave å sikre at samarbeidet fungerer som det skal i hvert enkelt distrikt.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger stor vekt på fremskutt integrert påtale i etterforskningen for å bedre effektiviteten i straffesaksarbeidet, og er enig i dette. Effektivitet er viktig, men dette må ikke gå ut over kvaliteten på arbeidet eller svekke rettssikkerheten. Under omorganiseringen må en ivareta rollefordelingen mellom den politifaglige etterforskningen og påtalejuristene i politiet, bl.a. i forhold til kvalitetssikring, bruk av tvangsmidler m.m. Det må være et godt samarbeid mellom etterforsker og politijurist, men med klar rollefordeling. Politifaglig kompetanse er viktig når en skal lykkes med en kvalitativ god etterforskning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er ønskelig med et klart skille mellom politi- og påtalemyndighet, slik at påtalemyndighetens kvalitetssikring av politietatens arbeid blir reell. Dagens modell, hvor påtalemyndigheten er integrert i politietaten, er en rettssikkerhetsrisiko. Påtalemyndighetens kontrollfunksjon kan lett bli illusorisk når påtalemyndighetens tjenestemenn sitter med det direkte ansvaret for politiets etterforskningsarbeid. Kontrolløren havner ofte i en "bukken passer havresekken"-situasjon.

Dette medlem er derfor uenig i forslaget til såkalt "fremskutt påtalemyndighet". Påtalemyndigheten bør samles under ledelse av Riksadvokaten, og politimyndigheten under ledelse av Politidirektøren, og disse myndigheter bør holdes klart adskilt fra hverandre.