I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen utvide dagens ordning med
ikke-subsidiert oppførings- og utbedringslån ved at
Husbankens samlede låneramme utvides til 15 mrd. kroner
i 2002.
II
Stortinget ber Regjeringen iverksette en handlingsplan
for å bedre boligsituasjonen for ungdom og økonomisk
vanskeligstilte. Planen iverksettes fra 2003 og opptrappes gradvis
i perioden 2003-2006. Planen skal omfatte følgende tiltak:
1. å innføre
et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et
minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver
bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen
2. å etablere en låneordning
gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse
på lån til tomtekjøp
3. at statlige eiendommer i særlige
tilfeller kan selges under markedspris til boligformål
4. at STARTLÅN skal utvikles i
retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere
seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges
av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat
og kommune. Lånet skal gis med basis i behovsprøving
i forhold til nøktern pris, størrelse og standard
5. at det skal gis 15 pst. tilskudd og
en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst.
finansiering for inntil 1 000 lavinnskuddsboliger årlig
for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal
være underlagt klausul om prisregulering. Tilskuddet nedskrives
over 20 år
6. at det skal gis fullfinansiering med
30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av inntil 3 000
ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig.
Boligene skal ha nøktern størrelse og standard.
Tilskudd til slike boliger nedskrives over 20 år og leien
skal være basert på non-profit
7. at det skal gis fullfinansiering med
60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig
8. at det for utleieboliger skal kunne
gis tilbud om lån med nedbetalingstid på opptil
50 år
9. at det for utleieboliger for ungdom
og med begrenset botid, skal kunne gis lån og tilskudd
til boliger ned til 25 kvm pr. bolig. For utleieboliger med ubegrenset
botid skal lån og tilskudd være betinget av at
Husbankens minstenorm er oppfylt
10. å videreføre ordningen
med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller
bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner
og grupper. Tilskuddet nedskrives over 20 år
11. at det gjennom Sosialdepartementet
utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner
som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan
få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging
12. at bruk av hospits opphører.
De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller
brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging
13. dele bostøtteordningen i to, én
for pensjonister, og én for barnefamilier og andre mottakere
av bostøtte
14. styrke bostøtta for barnefamilier
ved å øke inntektsgrensen med 50 000 kroner og
boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå
15. innføre månedlig
utbetaling av bostøtta
16. fjerne kravet om at boligen skal ha
lån i Husbanken som vilkår for bostøtte."
I dokumentet vises det til at bolig sammen med arbeid,
utdanning, helse og omsorg, er hjørnesteiner i velferdssamfunnet.
Gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig
forutsetning for et godt liv for den enkelte. Samtidig er boligpolitikken
ett av de viktigste redskapene for å nå generelle
samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og
rettferdig fordeling.
Forslagsstillerne påpeker at hovedmålet
for norsk boligpolitikk, at alle skal kunne disponere en god bolig i
et godt bomiljø, ikke er nådd. Norge har internasjonalt sett
god boligdekning og en god boligfordeling. De fleste kan skaffe
seg en tilfredsstillende bolig, og på en slik måte
at boutgiftene står i rimelig forhold til inntekten. Samtidig
er det stor ulikhet og urettferdighet som det må gjøres
noe med.
Forslagsstillerne viser til at det er dyrt å bygge
nye boliger, og prisnivået gjør at forholdsvis
få unge har råd til å kjøpe
seg en helt ny bolig. Det er likevel viktig med en høy
boligproduksjon for å dempe prispresset på brukte
boliger.
En økonomisk politikk som sikrer lavt
rentenivå, lav prisstigning og lav arbeidsledighet, er
sammen med bruk av generelle virkemidler gjennom Husbanken, statens
viktigste redskaper i boligpolitikken.
Forslagsstillerne mener at Husbanken fortsatt
må ha en sentral rolle i boligfinansieringen ved at banken
uten direkte rentesubsidier sikrer tilgang på rimelig kreditt til
nybygging, ved at staten benytter sin adgang til rimelige innlån
til beste for låntakerne.
Husbanken må gis tilstrekkelige lånerammer
til at hver enkelt bolig kan få en låneutmåling
som gjør at kravet til egenkapital ikke blir for stort.
Kommunenes oppgave i arealpolitikken kan utøves både
gjennom rollen som myndighet etter plan- og bygningsloven, og gjennom å eie
tomteområder for framtidig boligbygging.
For å skape grunnlag for et sterkere
kommunalt engasjement i tomtekjøp foreslås å etablere
en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente-
og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp.
Staten er en betydelig grunneier og kan gjennom dette
bidra til å styrke tilbudet av tomter for boligbygging.
Når slike tomter tas i bruk for å bygge boliger
for særlig prioriterte grupper må slike eiendommer
kunne selges under markedspris.
For å stimulere kommunene til å legge
til rette for økt boligbygging bør det innføres
et tilskudd til delvis dekning av infrastrukturkostnader ved dette.
For å ha en sterkest mulig stimulerende virkning, bør
et slikt tilskudd være basert på en relativt høy
sats - men slik at det ikke gis for alle boliger, og bare for bygging
utover et fastsatt minstenivå i forhold til kommunens størrelse.
I dokumentet påpekes det at mangel
på egenkapital og svak betalingsevne er de viktigste problemene
ved boligetablering. Men dette er to adskilte problemer, og de må løses
med ulike virkemidler.
Mange som totalt sett har betalingsevne, mangler likevel
den egenkapital som er nødvendig for å kunne få lån.
For å gjøre det lettere for ungdom å etablere
seg i eid bolig bør START-lånet (etableringslån
og kjøpslån slått sammen til én
ordning) utvikles i retning av et rettighetslån for alle
som ønsker å etablere seg i eid bolig. Dersom
ordningen umiddelbart utvides til en rettighet, vil sannsynligvis
prisen på boliger som etterspørres av ungdom bli
påvirket. Utviklingen bør derfor skje gradvis.
Staten bør samtidig ta halvparten av risikoen ved slike
utlån allerede fra første krone. Dette reduserer
kommunenes behov for avsetning til tapsfond.
Det foreslås å bygge vesentlig
flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom. Dette vil
gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn
i boligmarkedet. Til slike boliger bør kommunene bidra
med rimelige tomter. De kommuner som gjør dette bør
få høyere prioritet ved Husbankens tildeling av
lån og tilskudd til slike prosjekter.
Tilskudd til utleieboliger bør gis
på vilkår av at leien skal være kostnadsrelatert
(non-profit). Lavinnskuddsboliger skal drives til selvkost. Tilskudd
gis under forutsetning av at man forplikter seg til å drive
boligene på dette grunnlag i 20 år mot at tilskuddet
fra Husbanken avskrives over samme periode.
Studentboliger bør bygges som egne
prosjekter. Satsing på studentboliger avlaster det øvrige
leiemarked og bygging som campus (studentbyer) har også andre verdifulle
kvaliteter.
Manglende betalingsevne kan først og
fremt avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd og bostøtte.
I dokumentet vises det til at bygging av inntil
3 000 utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte
vil være et viktig bidrag til at kommunene kan ivareta
sitt boligsosiale ansvar. Når staten yter tilskudd til
kommunale boliger og bostøtte til beboere som bor i kommunale
boliger, må det være en forutsetning at utleie
av slike boliger baseres på prinsippet om kostnadsrelaterte leier
og ikke på markedsleie slik noen kommuner gjør.
For særlig vanskeligstilte grupper
er manglende boevne ofte et tilleggsproblem til sviktende betalingsevne.
Dette krever egne virkemidler og hører ikke naturlig innenfor
det Husbanken bør arbeide med.
For alt annet enn helt akutte kortvarige problemer,
vil et ordinært boligtilbud være bedre og billigere
enn hospits. Ved å lage ordinære botilbud i ordinær
bolig basert på 60 pst. tilskudd og bostøtte,
kan kommunene frigjøre betydelige økonomiske midler
som i stedet kan settes inn på å gi den enkelte
en sosialfaglig oppfølging som kan gjøre det lettere å etablere
en vanlig tilknytning til bolig, arbeid og et meningsfullt sosialt
liv.
Forslagsstillerne viser til at bostøtteordningen
er et treffsikkert personrettet virkemiddel. Det er ulike vilkår
for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både
når det gjelder hva slags boliger man kan ha, hva slags
inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget
for bostøtta. Flere av våre naboland har valgt å etablere
egne bostøtteordninger for ulike målgrupper og
det kan være hensiktsmessig også i Norge.
De barnefamiliene som mottar bostøtte
har klart høyere totale boutgifter i prosent av inntekt
etter bostøtte enn gruppen pensjonister som mottar bostøtte.
Barnefamiliene har altså den høyeste boutgiftsbelastningen
i forhold til inntekten, og er også mest avhengig av sosialhjelp.
Dette tilsier at bostøtteordningen bør deles med en
ordning for pensjonister og en ordning for barnefamilier. Samtidig
er det et klart behov for å styrke bostøtten for
barnefamiliene.
Så lenge boligen ellers er innenfor
de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det
være inntekt og boutgift som skal være avgjørende
for om du kan få bostøtte, ikke om boligen er
finansiert av Husbanken eller en annen bank.
Bostøtten innvilges og utbetales for
4 måneder om gangen. Dette skaper likvide problemer for
mange fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 måneder
før man får bostøtta utbetalt. Overgang
til månedlig utbetaling av bostøtta vil være
viktig.
De tiltak som foreslås i dokumentet,
har - når alt er fullt innfaset - en økonomisk
ramme på om lag 1,6 mrd. kroner utover dagens bevilgninger
til boligsektoren. I tillegg kommer stimuleringstilskuddet for kommunene som
forutsettes finansiert som en del av veksten i overføringene
til kommunene.
Det legges til grunn at dette skal innarbeides
i statsbudsjettet gjennom en opptrapping over fire år.
Tilsagnsrammen er forutsatt økt med rundt 560 mill. kroner første år.
Bevilgningene over statsbudsjettet forutsettes økt med
om lag 500 mill. kroner første år.
Utvidelsen av lånerammen i Husbanken
foreslås iverksatt snarest. Dette tiltaket har ikke budsjettmessige
konsekvenser.
Tiltakene for øvrig foreslås
iverksatt gradvis fra og med budsjettåret 2003.