I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen utvide dagens ordning med
ikke-subsidiert oppførings- og utbedringslån ved at
Husbankens samlede låneramme utvides til 15 mrd. kroner
i 2002.
II
Stortinget ber Regjeringen iverksette en handlingsplan
for å bedre boligsituasjonen for ungdom og økonomisk
vanskeligstilte. Planen iverksettes fra 2003 og opptrappes gradvis
i perioden 2003-2006. Planen skal omfatte følgende tiltak:
1. å innføre
et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et
minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver
bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen
2. å etablere en låneordning
gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse
på lån til tomtekjøp
3. at statlige eiendommer i særlige
tilfeller kan selges under markedspris til boligformål
4. at STARTLÅN skal utvikles i
retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere
seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges
av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat
og kommune. Lånet skal gis med basis i behovsprøving
i forhold til nøktern pris, størrelse og standard
5. at det skal gis 15 pst. tilskudd og
en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst.
finansiering for inntil 1 000 lavinnskuddsboliger årlig
for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal
være underlagt klausul om prisregulering. Tilskuddet nedskrives
over 20 år
6. at det skal gis fullfinansiering med
30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av inntil 3 000
ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig.
Boligene skal ha nøktern størrelse og standard.
Tilskudd til slike boliger nedskrives over 20 år og leien
skal være basert på non-profit
7. at det skal gis fullfinansiering med
60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig
8. at det for utleieboliger skal kunne
gis tilbud om lån med nedbetalingstid på opptil
50 år
9. at det for utleieboliger for ungdom
og med begrenset botid, skal kunne gis lån og tilskudd
til boliger ned til 25 kvm pr. bolig. For utleieboliger med ubegrenset
botid skal lån og tilskudd være betinget av at
Husbankens minstenorm er oppfylt
10. å videreføre ordningen
med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller
bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner
og grupper. Tilskuddet nedskrives over 20 år
11. at det gjennom Sosialdepartementet
utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner
som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan
få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging
12. at bruk av hospits opphører.
De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller
brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging
13. dele bostøtteordningen i to, én
for pensjonister, og én for barnefamilier og andre mottakere
av bostøtte
14. styrke bostøtta for barnefamilier
ved å øke inntektsgrensen med 50 000 kroner og
boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå
15. innføre månedlig
utbetaling av bostøtta
16. fjerne kravet om at boligen skal ha
lån i Husbanken som vilkår for bostøtte."
I dokumentet vises det til at bolig sammen med arbeid,
utdanning, helse og omsorg, er hjørnesteiner i velferdssamfunnet.
Gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig
forutsetning for et godt liv for den enkelte. Samtidig er boligpolitikken
ett av de viktigste redskapene for å nå generelle
samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og
rettferdig fordeling.
Forslagsstillerne påpeker at hovedmålet
for norsk boligpolitikk, at alle skal kunne disponere en god bolig i
et godt bomiljø, ikke er nådd. Norge har internasjonalt sett
god boligdekning og en god boligfordeling. De fleste kan skaffe
seg en tilfredsstillende bolig, og på en slik måte
at boutgiftene står i rimelig forhold til inntekten. Samtidig
er det stor ulikhet og urettferdighet som det må gjøres
noe med.
Forslagsstillerne viser til at det er dyrt å bygge
nye boliger, og prisnivået gjør at forholdsvis
få unge har råd til å kjøpe
seg en helt ny bolig. Det er likevel viktig med en høy
boligproduksjon for å dempe prispresset på brukte
boliger.
En økonomisk politikk som sikrer lavt
rentenivå, lav prisstigning og lav arbeidsledighet, er
sammen med bruk av generelle virkemidler gjennom Husbanken, statens
viktigste redskaper i boligpolitikken.
Forslagsstillerne mener at Husbanken fortsatt
må ha en sentral rolle i boligfinansieringen ved at banken
uten direkte rentesubsidier sikrer tilgang på rimelig kreditt til
nybygging, ved at staten benytter sin adgang til rimelige innlån
til beste for låntakerne.
Husbanken må gis tilstrekkelige lånerammer
til at hver enkelt bolig kan få en låneutmåling
som gjør at kravet til egenkapital ikke blir for stort.
Kommunenes oppgave i arealpolitikken kan utøves både
gjennom rollen som myndighet etter plan- og bygningsloven, og gjennom å eie
tomteområder for framtidig boligbygging.
For å skape grunnlag for et sterkere
kommunalt engasjement i tomtekjøp foreslås å etablere
en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente-
og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp.
Staten er en betydelig grunneier og kan gjennom dette
bidra til å styrke tilbudet av tomter for boligbygging.
Når slike tomter tas i bruk for å bygge boliger
for særlig prioriterte grupper må slike eiendommer
kunne selges under markedspris.
For å stimulere kommunene til å legge
til rette for økt boligbygging bør det innføres
et tilskudd til delvis dekning av infrastrukturkostnader ved dette.
For å ha en sterkest mulig stimulerende virkning, bør
et slikt tilskudd være basert på en relativt høy
sats - men slik at det ikke gis for alle boliger, og bare for bygging
utover et fastsatt minstenivå i forhold til kommunens størrelse.
I dokumentet påpekes det at mangel
på egenkapital og svak betalingsevne er de viktigste problemene
ved boligetablering. Men dette er to adskilte problemer, og de må løses
med ulike virkemidler.
Mange som totalt sett har betalingsevne, mangler likevel
den egenkapital som er nødvendig for å kunne få lån.
For å gjøre det lettere for ungdom å etablere
seg i eid bolig bør START-lånet (etableringslån
og kjøpslån slått sammen til én
ordning) utvikles i retning av et rettighetslån for alle
som ønsker å etablere seg i eid bolig. Dersom
ordningen umiddelbart utvides til en rettighet, vil sannsynligvis
prisen på boliger som etterspørres av ungdom bli
påvirket. Utviklingen bør derfor skje gradvis.
Staten bør samtidig ta halvparten av risikoen ved slike
utlån allerede fra første krone. Dette reduserer
kommunenes behov for avsetning til tapsfond.
Det foreslås å bygge vesentlig
flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom. Dette vil
gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn
i boligmarkedet. Til slike boliger bør kommunene bidra
med rimelige tomter. De kommuner som gjør dette bør
få høyere prioritet ved Husbankens tildeling av
lån og tilskudd til slike prosjekter.
Tilskudd til utleieboliger bør gis
på vilkår av at leien skal være kostnadsrelatert
(non-profit). Lavinnskuddsboliger skal drives til selvkost. Tilskudd
gis under forutsetning av at man forplikter seg til å drive
boligene på dette grunnlag i 20 år mot at tilskuddet
fra Husbanken avskrives over samme periode.
Studentboliger bør bygges som egne
prosjekter. Satsing på studentboliger avlaster det øvrige
leiemarked og bygging som campus (studentbyer) har også andre verdifulle
kvaliteter.
Manglende betalingsevne kan først og
fremt avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd og bostøtte.
I dokumentet vises det til at bygging av inntil
3 000 utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte
vil være et viktig bidrag til at kommunene kan ivareta
sitt boligsosiale ansvar. Når staten yter tilskudd til
kommunale boliger og bostøtte til beboere som bor i kommunale
boliger, må det være en forutsetning at utleie
av slike boliger baseres på prinsippet om kostnadsrelaterte leier
og ikke på markedsleie slik noen kommuner gjør.
For særlig vanskeligstilte grupper
er manglende boevne ofte et tilleggsproblem til sviktende betalingsevne.
Dette krever egne virkemidler og hører ikke naturlig innenfor
det Husbanken bør arbeide med.
For alt annet enn helt akutte kortvarige problemer,
vil et ordinært boligtilbud være bedre og billigere
enn hospits. Ved å lage ordinære botilbud i ordinær
bolig basert på 60 pst. tilskudd og bostøtte,
kan kommunene frigjøre betydelige økonomiske midler
som i stedet kan settes inn på å gi den enkelte
en sosialfaglig oppfølging som kan gjøre det lettere å etablere
en vanlig tilknytning til bolig, arbeid og et meningsfullt sosialt
liv.
Forslagsstillerne viser til at bostøtteordningen
er et treffsikkert personrettet virkemiddel. Det er ulike vilkår
for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både
når det gjelder hva slags boliger man kan ha, hva slags
inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget
for bostøtta. Flere av våre naboland har valgt å etablere
egne bostøtteordninger for ulike målgrupper og
det kan være hensiktsmessig også i Norge.
De barnefamiliene som mottar bostøtte
har klart høyere totale boutgifter i prosent av inntekt
etter bostøtte enn gruppen pensjonister som mottar bostøtte.
Barnefamiliene har altså den høyeste boutgiftsbelastningen
i forhold til inntekten, og er også mest avhengig av sosialhjelp.
Dette tilsier at bostøtteordningen bør deles med en
ordning for pensjonister og en ordning for barnefamilier. Samtidig
er det et klart behov for å styrke bostøtten for
barnefamiliene.
Så lenge boligen ellers er innenfor
de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det
være inntekt og boutgift som skal være avgjørende
for om du kan få bostøtte, ikke om boligen er
finansiert av Husbanken eller en annen bank.
Bostøtten innvilges og utbetales for
4 måneder om gangen. Dette skaper likvide problemer for
mange fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 måneder
før man får bostøtta utbetalt. Overgang
til månedlig utbetaling av bostøtta vil være
viktig.
De tiltak som foreslås i dokumentet,
har - når alt er fullt innfaset - en økonomisk
ramme på om lag 1,6 mrd. kroner utover dagens bevilgninger
til boligsektoren. I tillegg kommer stimuleringstilskuddet for kommunene som
forutsettes finansiert som en del av veksten i overføringene
til kommunene.
Det legges til grunn at dette skal innarbeides
i statsbudsjettet gjennom en opptrapping over fire år.
Tilsagnsrammen er forutsatt økt med rundt 560 mill. kroner første år.
Bevilgningene over statsbudsjettet forutsettes økt med
om lag 500 mill. kroner første år.
Utvidelsen av lånerammen i Husbanken
foreslås iverksatt snarest. Dette tiltaket har ikke budsjettmessige
konsekvenser.
Tiltakene for øvrig foreslås
iverksatt gradvis fra og med budsjettåret 2003.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen,
Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye,
frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås,
og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa,
viser til at det over lenger tid frå ulikt hald har vore
uttrykt ynskje om ein meir offensiv offentleg bustadpolitikk. Fleirtalet viser
til at det også frå fleire regjeringar er lagt
fram dokument som understrekar kor viktig bustaden saman med utdanning,
arbeid og sosialt nettverk er som grunnlag for eit godt liv. Fleirtalet viser
også til den rolle bustadpolitikken spelar når
det gjeld fordeling, noko som m.a. kjem klart fram i Utjamningsmeldinga, St.meld.
nr. 50 (1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra
Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg,
og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg,
er opptatt av å føre en boligpolitikk som gir
mulighet for vanskeligstilte å få en bolig. Disse
medlemmer mener også at det er viktig å sikre
god oppfølging for å mestre en bosituasjon. Disse
medlemmer mener også at det er viktig å gi
unge med liten egenkapital mulighet til å etablere seg
i boligmarkedet.
Komiteen viser til
at NOU 2000:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, overlevert Kommunal-
og regionaldepartementet 15. februar 2002, gir eit godt grunnlag
for eit styrkt bustadpolitisk engasjement. Eit breitt samansett
utval, Wibe-utvalet, har i denne utgreiinga både gitt ein
oversikt over dagens situasjon i bustadmarknaden, vurdert ulike
verkemidlar og kome med forslag om ei rekkje tiltak. Komiteen har
merka seg at statsråden i brev av 7. november 2002 til
komiteen har varsla at Regjeringa vil leggja fram ei stortingsmelding
om bustadpolitikken hausten 2003.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner Dokument nr. 8:141 (2001-2002) er eit svært viktig
innspel på eit område der det hastar å setja
i verk ytterlegare tiltak. Fleirtaletser
det naturleg at Regjeringa førebur ei stortingsmelding
som oppfylgjing av NOU 2000:2, men meiner det vil ta altfor lang
tid viss alle spørsmål og forslag som er relatert
til betring av bustadpolitikken, skal leggjast på is til
ei eventuell stortingshandsaming våren 2004. Eventuelle
tiltak som vert vedtatt i samband med den varsla stortingsmeldinga
vil først kunne tre i kraft frå 2005. Fleirtalet meiner
at det då vil gå mange år før
det er mogleg å gjennomføre dei tiltaka som fleirtalet allereie
no meiner er nødvendige.
Fleirtalethar
elles merka seg at Regjeringa har fylgt opp berre fire av forslaga
frå Dokument nr. 8:141 (2001-2002) i statsbudsjettet for
2003. Dette gjeld delvis rammene til Husbanken, forslag om innføring
av STARTLÅN, etter ei anna innretning enn det fleirtalet går
inn for, endring av nedbetalingstid for lån til utleigebustader,
samt fjerna krav om husbanklån for å få bustøtte. Fleirtalet viser
i den samanhang til utfyllande merknader frå dei respektive
partia i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteen vil i det
fylgjande gjera ei vurdering av dei ulike forslaga frå Arbeidarpartiet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner at nokre av forslaga treng meir
utgreiing, og vert av den grunn tilrådd handsama i samband
med den varsla stortingsmeldinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peika på to område der
det særleg hastar med å få til ei styrking.
Det gjeld tiltak for såkalla bustadlause og ein gjennomgang
av bustøtta.
Fleirtaletviser
til omtale og forslag under punkt 2.4 og 2.5.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har
varslet en stortingsmelding om boligpolitikken som oppfølging
NOU 2002:2. Denne meldingen vil ha en bred gjennomgang av boligpolitikken
for de neste årene. Disse medlemmer mener
at meldingen bør ha et særskilt fokus på bostedsløse
og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, unge i etableringsfasen
og på de særlige utfordringene som er i pressområdene. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er viktig
at de boligpolitiske virkemidlene er tilstrekkelig fleksible slik
at tiltakene når dem som har behov for bistand for å mestre
sin bosituasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:141 (2001-2002) -
forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for
ungdom og økonomisk vanskeligstilte - vedlegges protokollen."
Komiteen vil påpeke
at det er store forskjeller mellom boligmarkedet i Norge og de andre
nordiske landene. Det vises til at det norske boligmarkedet har en
langt større grad av eierboliger enn for eksempel det svenske
og at det har vært bred støtte til denne politikken
siden andre verdenskrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Husbanken har vært et avgjørende virkemiddel
for å oppnå en slik målsetting. Ved å bidra
til finansiering av om lag halvparten av alle oppførte
boliger bidrar Husbanken til å opprettholde høy
boligforsyning, også i nedgangstider, og god kvalitet på boligene
som bygges. Rentesubsidierte husbanklån til prisregulerte
boliger var tidligere et hovedvirkemiddel for å gi alle
mulighet til å kjøpe egen bolig i borettslag.
I dag gir Husbanken lån til lav ikke-subsidiert rente og
med tilskudd til boligbygging med spesielle formål eller
av god kvalitet. At Husbanken på denne måten både
kan bidra til høy generell boligbygging og være
et virkemiddel for å oppnå andre boligpolitiske
formål er avgjørende for en helhetlig boligpolitikk
også i fremtiden.
En sammenligning av leiemarkedene i de nordiske landene
viser at Norge skiller seg ut med en svært liten andel
ikke-kommersielle utleieboliger. Både i Danmark og Sverige
består om lag halvparten av leiemarkedet av ikke-kommersielle
boliger, mens det i Norge er kun en femtedel, ca. 4 pst. av boligene,
som er ikke-kommersielle. For å sikre et utleiemarked i
balanse, med bolig til alle og priser det går an å leve
med, mener flertallet det må være
et mål å få andelen ikke-kommersielle
boliger opp til minst 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at denne politikken
har ført til at andelen husholdninger som leier en bolig
har falt fra omlag 50 pst. i 1920 til ca. 20 pst. i 2001. Disse medlemmer mener
derfor at en direkte sammenligning med andre nordiske land vil være
misvisende. Disse medlemmer er av den oppfatning
at denne politikken i stor grad har vært vellykket og tilrettelegging
for at flest mulig kan eie sin bolig bør være
hovedstrategien i boligmarkedet også i fremtiden. Disse medlemmer mener
at det samtidig er viktig å legge til rette for at utleiemarkedet
kan vokse, ikke minst med tanke på økonomisk vanskeligstilte
og unge i etableringsfasen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i høst la frem en stortingsmelding om bekjempelse
av fattigdom. I denne meldingen fikk boligspørsmål
en sentral plass. Styrking av bostøtten og oppfølging
av personer med særlige boproblem er blant de sentrale
tiltakene i handlingsplanen.
Disse medlemmer vil vise til
at flere av de forslåtte tiltakene i Dokument nr. 8:141
(2002-2003) allerede er iverksatt av Regjeringen og fulgt opp i
forliket om statsbudsjettet for 2003 mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partiers hovedmål for norsk boligpolitikk
er at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt
bomiljø. Flertallet mener at virkemidlene
i boligpolitikken må styrkes slik at disse målene
kan nås i rimelig framtid. Politikken må innrettes
slik at alle gis økonomisk mulighet til å disponere
egen bolig, at bostedsløse gis tilbud om egen bolig og
at virkemidlene gjør det mulig å utbedre boliger
med understandard.
Flertallet vil legge til rette
for generelle virkemidler, slik at alle skal kunne skaffe seg en
god bolig. Ved at virkemidlene omfatter alle vil det i mindre grad
være behov for spesielle tiltak for spesielle grupper.Flertalletmener
det dog vil være behov for enkelte spesielle tiltak.
Flertallet mener det haster med å få på plass
et rettferdig skatte- og takseringssystem for bolig- og eiendomssektoren,
og viser i den anledning til merknader i Innst. O. nr. 115 (2000-2001)
om boligtaksering, og ber om at skattepolitikkens innvirkning på boligsektoren
drøftes i Regjeringens boligmelding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
i forslagene ikke gått inn for endringer i boligskatten
nå, men viser til Skaugeutvalget som skal legge fram sin
innstilling innen 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det mangler tre viktige elementer i det fremlagte forslaget når
man skal snakke om å skape en boligpolitikk for vanskeligstilte
og ungdom: Boligbeskatning, husleieregulering og retten til bolig.
Disse medlemmer viser til at
Wibe-utvalget i sitt mandat ble bedt om ikke å drøfte
skattepolitikken knyttet til boligmarkedet. Disse medlemmer viser til
at man i Sverige vurderer å innføre halvering
av merverdiavgiften for å øke boligbyggingen.
Disse medlemmer vil peke på at
summen av penger som går til skattesubsidier ved rentefradrag
for lån med pant i bolig, er flere ganger høyere
enn offentlige summer til sosial boligbygging. Etter disse medlemmers oppfatning
er boligsektoren i tillegg underbeskattet, noe som gjør
det gunstig for formuende å plassere formuen i eiendom,
som igjen fører til prisøkning slik vi har sett
de siste år. Dette fungerer usosialt både ved
at terskelen for unge og vanskeligstilte å komme seg inn
på boligmarkedet blir høyere, samtidig som de
som eier eiendom og bolig unndrar seg skatt på formue til
fellesskapet. Disse medlemmer viser i den anledning
til tabell 4-5 i Nasjonalbudsjettet for 2003 og mener Regjeringen
og Fremskrittspartiets boligskattelette fremlagt i statsbudsjettet
for 2003, er nok et eksempel på at Regjeringen først
og fremst er opptatt av å gi skattelette til dem som har
mest.
Komiteen viser til
merknader om boligskatt i Innst. O. nr. 115 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til tall i NOU 2002:2 som viser at
hovedbrukerne av leiemarkedet er ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Disse medlemmer viser
til at leietakers rettigheter er vesentlig svekket gjennom endringer
i husleielovgivningen, og fjerning av husleieregulering som gir
en økning på leiepriser i Oslo på 20
pst. hovedsakelig for økonomisk vanskeligstilte eldre. Disse
medlemmer mener det bør gjeninnføres en
eller annen form for regulering av leiemarkedet.
Disse medlemmer viser til at
kommunene gjennom Husbanken gis tilskudd til å anskaffe
eller bygge rimelige utleieboliger for bostedsløse, flyktninger,
vanskeligstilte og ungdom. Det stilles imidlertid ingen krav til
den utleiepris kommunene tar, noe som gjør at en del kommuner
opererer med leiepriser tilsvarende gjengs leie eller markedsleie. Disse
medlemmer mener dette er i strid med Stortingets intensjoner
for tildelingen av tilskudd til slike leieboliger, og ber Regjeringen
utarbeide forslag som ikke gir kommunene eller kommunalt eide stiftelser
og selskaper mulighet for å ta leiepris høyere
enn kostnadene knyttet til utleieboligen.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
forslag til regelverk som binder kommunene til ikke å ta
høyere enn kostnadsdekkende leie ved sin utleievirksomhet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er en menneskerett å kunne disponere en bolig. Disse
medlemmer mener sosialtjenesteloven ikke gir bostedsløse
en rettighet som står i tråd med det som er nedfelt
i menneskerettighetene. Byggforsk sine tall viser at mens 28 pst. av
de bostedsløse bor ute eller på gaten, har om
lag 18 pst. et tilbud om hospits eller lignende fra kommunen, mens
23 pst. har mindre enn to måneder igjen av tid i fengsel
eller institusjon uten at de har en fast bopel å komme
ut til. Disse medlemmer mener døgn-overnatting
på hospits eller andre steder ikke kan tilfredsstille kravene
til bolig slik det er nedfelt i menneskerettighetene, og viser i
den anledning til grunnlovsforslag XX om å grunnlovsfeste
retten til bolig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Stortinget neste år
bevilger over 3 mrd. kroner gjennom Husbanken til boligrelaterte
tilskudd til eldre i forbindelse med eldrereformen. Etter som denne
reformen fases ut må de frigjorte midlene rettes inn mot å løse
utfordringene på boligmarkedet for unge og vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Ot.prp. nr. 112 (2001-2002),
jf. Innst. O. nr. 38 (2002-2003), med forslag til forenklinger og tidsfrister
i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er av den
oppfatning at disse forslagene vil bety redusert tidsbruk i plan-
og byggesaksbehandlingen, og dermed bedre balanse mellom tilbud
og etterspørsel i boligmarkedet og reduserte kostnader
ved boligbygging. I tillegg vil disse medlemmer vise til
den varslede gjennomgangen av plan- og bygningsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at et enstemmig Storting går inn for å innføre
frister i byggesaksbehandlingen. Flertallet mener
dette vil gi en raskere behandling, noe som kan få ned
kapitalkostnadene for utbygger og dermed bidra til billigere byggerier. Flertallet mener
likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å få opp
boligbyggingen. Uttalelser fra byggenæringen tyder på at
mangelen på finansiering er et vel så stort problem,
noe som en høyere låneramme til Husbanken kunne
avhjulpet. Flertallet viser til sine respektive merknader
til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og Budsjett-innst. S. nr.
5 (2002-2003), med forslag om økning av Husbankens lånerammer
som Regjeringen i begge tilfeller har vært imot. Flertallet mener
at Regjeringen på denne måten bevisst bremser
for boligbygging i år og neste år.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peika på den viktige oppgåva kommunane har
som tilretteleggjar av bustadbygging. Mange kommunar strevar i dag
med å fylla den rolla, anten av økonomiske eller
andre grunnar. Fleirtalet viser til at staten som
grunneigar ved avhending av statlege eigedommar kan medverka til
at kommunane kan overta bygningar og areal under marknadspris. Fleirtalet viser
til avhendingsinstruksen som gjer dette mogleg og meiner departementet
skal bruka dette verkemidlet aktivt.
Fleirtalet viser til at Stortinget
i samband med statsbudsjettet for 2002 gav Regjeringa slik fullmakt, men
at Regjeringa så langt har vore passiv og ikkje brukt dette
som verkemiddel for å medverke til bygging av billige utleigebustader.
Fleirtalet viser til at slik
fullmakt også er gitt for 2003, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener dessuten at det er et gjennomgående
styringsproblem at statlig eiendom i stadig større grad
forvaltes av eiendomsselskaper i statlige aksjeselskaper som opererer
i markedet, noe som gir mindre folkevalgt kontroll og hindrer at
store statseide arealer kan planlegges strategisk brukt til fellesskapets
beste.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser elles til at forslagsstillarane føreslår
ei ordning gjennom Husbanken der kommunane kan få rente-
og avdragsutsetjing på lån til tomtekjøp.
Fleirtalet meiner at norske kommunar
i større grad bør kjøpe opp område
for boligbygging. Mange kommunar har utvikla gode løysingar
for dette. Men mange kommunar gjer ikkje dette først og
fremst av økonomiske grunner. For å skape grunnlag
for eit sterkare kommunalt engasjement i tomtekjøp vil fleirtalet derfor
foreslå å etablere ei låneordning gjennom Husbanken
der kommunane kan få rente- og avdragsutsetjing på lån
til tomtekjøp. Med dagens svært tronge kommuneøkonomi
kan dette gjere tomteoppkjøp mogleg for alle kommunane.
Fleirtaletmeiner
det er viktig med tiltak som kan betra situasjonen for kommunane
også på dette feltet, og vil peika på den
rolla Kommunalbanken har i så måte.
Fleirtalet fremjer følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente-
og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp."
Fleirtalet viser til forslaget
om eit tilskot til kommunane på 40 000 kroner pr. nybygd
bolig utover eit minstenivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
også stimulere kommunene til å legge til rette for økt
boligbygging og til delvis dekning av infrastruktur ved dette. Dette
er svært viktig i de kommunene der det er et stort press
på boligmarkedet. Å innføre et tilskudd
pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå vil
gjøre at det kan bli mer attraktivt for disse kommunene å legge
til rette for mer boligbygging. Tilskuddet skal settes til 40 000
kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet
i kommunen. Dette er ment å være et incitament
for å få flere kommuner til å bygge flere
boliger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å innføre
et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et
minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig
utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er samde med forslagsstillarane i at eit
slikt tilskot kan verka stimulerande og at det kan utbetalast i
samband med øvrig tilførsel av midlar til kommunesektoren. Desse
medlemenehar merka seg at Wibe-utvalet
også føreslår eit tilskot, men at det
er innretta slik at det gjeld alle ferdigstilte bustader. Desse
medlemene viser til at det er svært ulik aktivitet
frå kommune til kommune når det gjeld nybygging.
Desse medlemene meiner at eit
kvart nytt hus har ein eigenverdi og er ei avlasting i forhold til
det store uløyste behovet vi ser. Desse medlemeneber Regjeringa fylgja opp med ei vurdering
av eit generelt tilskot etter modell frå Wibe-utvalet.
Komiteen vil vise
til at Stortinget i forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen
for 2003 støttet Regjeringens forslag om å endre
tidspunktet for telling av befolkningen som bedre ivaretar hensynet
til de utfordringer som vekstkommuner har knyttet til vekst i befolkningen
blant annet på boligmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Husbanken er statens viktigste redskap for å sikre
en jevn bygging av nøkterne, rimelige og miljøriktige
boliger. Husbanken skal være en allmenn bank for boligbygging
og utbedring, og i tillegg en bank som bidrar til at boligetablering
blir enklere. Flertallet mener myndighetene gjennom
sin generelle økonomiske politikk og gjennom omfanget på Husbankens
låne- og tilskuddsordninger bør legge til rette
for at en årlig nybygging av minst 25 000 boliger.
Flertallet viser til at den etablerte
rollefordelingen i norsk boligpolitikk i hele etterkrigstiden har
vært mellom staten, kommunene og private. Flertallet ønsker å videreføre
en slik fordeling.
Flertallet viser til at kommunenes
rolle og ansvar i boligpolitikken ikke er lovfestet. En eventuell
lovfesting av kommunenes boligpolitiske ansvar innen tomteforsyning,
reguleringsbehandling og boligsosialt arbeid må følges
opp med økonomiske virkemiddel som gjør kommunene
bedre i stand til å ivareta disse oppgavene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for at lånerammen for Husbanken for 2003 heves til
16 mrd. kroner, og viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og
til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener Husbankens lånerammer bør
heves med 2,5 mrd. kroner til 16,5 mrd. kroner og viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha en stabil boligbygging, og mener en ordning
med å gi tilskudd over et visst byggenivå slik
det fremkommer i forslaget, vil premiere svingninger i boligtakten
i den enkelte kommune, samt slå uheldig ut for storbyene. Oslo
vil eksempelvis ikke motta overføringer før de overstiger
en boligbygging på 2 500 enheter, selv om en slik boligbygging
ligger langt over dagens nivå og innebærer enorme
infrastrukturkostnader. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør vurdere en differensiering av tilskuddet der kommuner
i pressområdene får de største tilskuddene.
Komiteen viser til
det potensialet for bustader i ein overgangsperiode ein finn dersom
fleire kommunar og utbyggjarar stimulerer til sokkelleiligheter
ved nybygging og ombygging.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringa i samband med bustadmeldinga vurdera aktuelle verkemidlar
dersom det vert bygt ei utleigeleilighet i bustaden.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er behov for ein særskild innsats for å sikra
fleire unge ein god bustad. Det er naudsynt med tiltak som bryt
med det avgrensa høvet det i dag er for ungdom til å etablera
seg i eigen bustad, anten dette gjeld eige eller leige. Forslagsstillarane
fremjar forslag om eit startlån som skal erstatta dagens
kjøpslån og etableringslån. Fleirtaletviser til Regjeringa sitt forslag om
slik samanslåing i statsbudsjettet for 2003. Dette forslaget
har ei innretning som legg langt meir ansvar på kommunane
enn det som ligg i Arbeidarpartiet sitt forslag. Fleirtalet viser
til partia sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbankens låneramme økes
med 1,5 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner i 2003, inkludert satsningen
i sydlige land. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette en låneramme godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet
og i økonomien generelt. Disse medlemmer er
også fornøyd med den innretning Husbankens lånemidler
er gitt, hvor unge i etableringsfasen og vanskeligstilte på boligmarkedet
er gitt topp prioritet.
Disse medlemmer støtter
også innføringen av Startlånet fra 1.
januar 2003. Lånet skal erstatte dagens ordning med Kjøpslån
og Etableringslån og vil være en bedre og mer
brukervennlig ordning for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse
medlemmer viser også til at den forslåtte
risikodeling mellom stat og kommune gjør ordningen til
et attraktivt virkemiddel for kommunene i boligpolitikken. Samtidig
vises det til Startlånets fleksibilitet med hensyn på den enkelte
lånsøkers situasjon og i forhold til lokale forhold. Disse
medlemmer mener også at det er positivt med et
samarbeid mellom private banker og det offentlige for å sikre
et best mulig tilbud til kundene.
Disse medlemmer er også positive
til en utvidelse av løpetiden for utleieboliger. Dette
vil kunne bidra til lavere årlige kostnader og dermed lavere
leie for leietakerne.
I en situasjon hvor mange har høye
bokostnader ser disse medlemmer det som viktig at
Husbanken fremstår med en langsiktig boligsosial renteprofil.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at med Regjeringens START-låneordning,
som innføres fra 1. januar 2003, kommer til å medføre
at flere ekskluderes fra muligheten til å få billige
boliglån fordi de som bor i kommuner som ikke tidligere
tilbød etableringslån, tidligere kunne få kjøpslån
fra Husbanken. Denne muligheten vil de ikke lenger ha fra nyttår
dersom de bor i en kommune som ikke tilbyr START-lån. Flertallet mener
Regjeringen må følge nøye med i utviklingen
på nyåret og vurdere hvordan også disse
skal gis et lånetilbud.
Flertallet mener det hadde vært
bedre om Husbanken fikk gi tilbud om å forvalte og gi tilbud
om START-lån, spesielt i de tilfellene kommunene ønsker det. Flertallet merker
seg imidlertid Regjeringens bevisste politikk for at de private
bankene skal overta en stadig større andel av lån
til bygging og annenhåndsomsetning av bolig. Flertallet mener
også at START-lånet er svært gunstig
for de private bankene som skaffer seg svært god sikkerhet
siden stat og kommune tar topprisikoen på de enkelte lån.
En slik politikk er til fordel for de private bankene, men går
på bekostning av folk som ønsker å etablere
seg på boligmarkedet, og som resultat må forholde
seg til to låneinstitusjoner med det det medfører
av mer byråkrati og doble gebyrer.
Flertallet vil også påpeke
at det å gi tilbud om flere lån til å etterspørre
bolig, uten at det samtidig satses på å øke
boligbyggingen, fører til økte priser og enda
større kostnader for førstegangsetablererne.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at STARTLÅN utvikles i retning av et rettighetslån
for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig.
Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og
med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune.
Lån skal gis med basis i behovsprøving i forhold
til nøktern pris, størrelse og standard."
Komiteen ber Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av BSU-ordningen i forbindelse med
Boligmeldingen og Skauge-utvalgets arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil bygge vesentlig flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for
ungdom. Dette vil gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn
på boligmarkedet. Flertallet mener behovet
for utleieboliger er økende - særlig i de større
byene. Ikke minst er det en utfordring å kunne tilby ungdom
mellom 20 og 35 år et rimeligere og bedre tilbud av leide boliger
enn hva som er tilfellet i dag.
Komiteen viser til
at Regjeringen i statsbudsjettet for neste år går
inn for å øke nedbetalingstiden for utleieboliger
til opptil 50 år. Komiteenstøtter
det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener en forlenget nedbetalingstid ikke kan komme til erstatning
for tilskudd til ungdomsboliger slik Regjeringen og Fremskrittspartiet
legger opp til. Det er derfor behov for en sterk økning
av boligtilskuddet i årene som kommer. Flertallet viser
til respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag II punktene 4, 5, 6, 7, 9 og 10 fra Arbeiderpartiet
i dokumentet, som alle vil være medvirkende til at ungdom
lettere vil kunne oppnå en akseptabel bolig og dermed komme
inn på boligmarkedet. Disse medlemmer går
inn for at disse forslagene gjennomføres snarest mulig.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peika på at det i dokumentet vert fremja ei rekkje
forslag som er meint å gjera buforholda betre og valfridommen
større:
– 90 pst.
finansiering av inntil 1 000 låginnskotsbustader årleg
for bustader med avgrensa storleik.
– Fullfinansiering av kjøp
eller bygging av inntil 3 000 ikkje kommersielle utleigebustader årleg
for unge og vanskelegstilte.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til at ein i begge desse tiltaka føreslår at tilskotet
skal nedskrivast over 20 år.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader under 2.4.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling
som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for 1 000 lavinnskuddsboliger årlig
for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal
være underlagt klausul om prisregulering."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp
eller bygging av 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge
og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal
ha nøktern størrelse og standard, og leien skal
være basert på non-profit."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for sterk vekst i byggingen av ikke-kommersielle utleieboliger
der bostedsløse, vanskeligstilte og studenter er prioritert. Disse
medlemmer mener det må gis tilskudd til bygging
og kjøp av 4 000 ikke-kommersielle utleieboliger med 30
pst. tilskudd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner ein sikrar endå fleire unge høve til tilgang
til eit av desse bualternativa når tilskotet vert ståande
klausulert i bustaden. Slik kan ein ved skiftande eigarskap sikra
fleire ein bustad med nøktern storleik og standard til
ei meir overkomeleg husleige på lang sikt.
Fleirtaletvil
elles peika på den oppgåva bustadtilskotet har.
Dette er eit etterspurd og målretta tiltak. Fleirtalet meiner
det gir betre oversikt og større høve til å nytta
denne ordninga målmedvite dersom dette tilskotet også på same
måte som bustøtta, vert delt i to. Ein vil då ha
høve til å ha ei ordning for unge i etableringsfasen
og ein annan pott for spesielle behov, anten det er flyktningebustader
eller andre under nemninga vanskelegstilte. Fleirtalet vil
be departementet fylgja dette opp i samband med statsbudsjettet
for 2004.
Fleirtaletviser
til at dokumentet også inneheld forslag om:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gå inn for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst.
tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det bør bygges om lag 1 200 studentboliger årlig. Disse
medlemmer mener det bør utarbeides en plan for
bygging av studentboliger opp til en dekningsgrad på 20
pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med framlegging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan
for bygging av studentboliger."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging
av om lag 1 000-1 200 studentboliger årlig."
Fleirtaletser
det som viktig at ein, som ein del av den varsla stortingsmeldinga,
legg opp til eit visst tal studentbustader pr. år og at
dei vert fordelte slik at det er attraktivt å studera også utanfor
dei største pressområda.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til at
det vil vera forskjell på behovet for storleik alt etter
kvar ein har planar om å busetje seg. Desse medlemene vil
be departementet snarast gi Husbanken melding om at dei kan differensiere
buarealet etter geografi og at det skal gjevast lån og
tilskot til bustader ned til 25 kvm, for dei tilfelle der leilighetene
vert regulerte til utleigeleiligheter utover den tida det er bunde
tilskot til leiligheta. Det er viktig at det offentlege ikkje tilfører bustadmarknaden
bustader til understandard.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner elles at det er viktig å fokusere på unge
funksjonshemma sin busituasjon, og vil be departementet utarbeida
eit regelverk som sikrar at større andel av nye ungdoms-
og studentbustader vert bygde med livslaupstandard slik at dei er tilgjengelege
for alle.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslagsstillarane vil vidareføra tilskotsordninga
for kjøp eller bygging av ikkje-kommersielle utleigebustader
for vanske-legstilte.
Fleirtalet fremjer følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre
ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller
bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte
enkeltpersoner og grupper."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at tilskuddet trekkes tilbake
dersom utleieboliger avhendes, men mener 20 års bindingstid
i prosjektet er for kort i en boligsammenheng, særlig tatt
i betraktning at tilskuddene fra det offentlige er svært
store. Disse medlemmer har merket seg statsrådens
uttalelser i denne sammenheng og mener tilskuddets bindingstid til
prosjektet burde utvides til 50 år.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner tilskotet også her skal stå i bustaden
ved eigarskifte, for på den måten å medverka
til at fleire får høve til ein bustad til ei rimeleg
leige. Fleirtalet er elles samd i at det er behov for
ein meir konkret plan for talet på slike husvære
pr. år. Det er også behov for eit tilskot som
sikrar kommunar eller organisasjonar naudsynt økonomi til
den oppfylgjing som vil vera ein føresetnad for å sikra
fleire vanskelegstilte den tryggleik dei treng for å koma
ut or vanskane sine. Fleirtaletviser
til at regjeringa Bondevik I la grunnlaget for eit samarbeid med
dei største byane om butilbod for bustadlause, vidare at
regjeringa Stoltenberg utvida samarbeidet og at regjeringa Bondevik
II no delvis fylgjer opp gjennom handlingsplanen mot fattigdom. Fleirtaletviser vidare til at Stortinget har gjort
vedtak om at barn ikkje skal plasserast på hospits, men
at Regjeringa ikkje har gjort sitt for å iverksetje vedtaket. Fleirtaletmeiner det no trengst ein forpliktande
opptrappingsplan over fleire år for å gi kommunane
dei ressursane som trengst for å få bustadlause
ut or den negative spiralen mange i denne gruppa vert verande i.
Fleiritalet ber Regjeringa i
samband med Revidert nasjonalbudsjett 2003 leggja fram ein slik
plan for Stortinget.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i samband
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 utarbeida ein fleirårig
opptrappingsplan for bustader til bustadlause. Planen må innehalda
både tilskot til bustader og til oppfylgjing for å sikra
butrening."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har
utvidet "Prosjekt bostedsløse" i regi av Husbanken til å gjelde
de syv største byene og at frivillige organisasjoner nå også skal
involveres. Disse medlemmer er av den oppfatning
at "Prosjekt bostedsløse" er et viktig tiltak for å utvikle
en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag II punkt 11, der forslagsstillerne ber Sosialdepartementet utvikle
en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner
som tar ansvar for særlig vanskeligstilte, hvor de kan
få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom
Sosialdepartementet å utvikle en støtteordning
for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for
særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler
av kostnadene ved boligsosial oppfølging."
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag
benytter til dette, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger supplert
med boligsosial oppfølging."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i forbindelse med Handlingsplan
mot fattigdom har Regjeringen foreslått å styrke
oppfølgingen av bostedsløse gjennom bolig- og
oppfølgingsopplegg. Disse medlemmer vil
også vise til at tilskudd til boliger til bostedsløse
har topp prioritert innenfor ordningen med boligtilskudd.
I tillegg vil komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vise
til at Stortinget har vedtatt en utvidelse av den såkalte
10 prosentregelen slik at også frivillige organisasjoner
og andre som har avtale med kommunene kan kjøpe inntil 10
pst. av boenhetene i et borettslag. Dette tiltaket vil være
med å styrke arbeidet mot bostedsløshet og andre utfordringer
for vanskeligstilte på boligmarkedet. Flertallet mener
det er positivt at frivillige organisasjoner og andre med sin kompetanse,
gis en viktigere rolle i oppfølgingen av vanskeligstilte
i boligmarkedet. Flertallet viser til Innst. O. nr.
75 (2001-2002) der flertallet gikk inn for at slik mulighet skal
forbeholdes ikke-kommersielle aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag II punktene 4, 5, 6, 7, 9 og 10 fra Arbeiderpartiet
i dokumentet, som alle vil være medvirkende til at vanskeligstilte
grupper lettere vil kunne oppnå en akseptabel bolig. Dette
gjelder enslige, enslige forsørgere og flyktninger. Innvandrere
blir også i sterkere grad enn andre utsatt for diskriminering
i boligmarkedet, og et større marked for ikke-kommersielle
utleieboliger vil ha særlig betydning for disse gruppene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peika på at bustøtta er eit målretta
tiltak som gjer at fleire kan verta buande i bustaden sin eller
skaffa seg ein betre bustad. Fleirtaletviser til at Stortinget i juni 2002 handsama
eit forslag frå Senterpartiet om ei betre bustøtteordning. Fleirtalet
i kommunalkomiteen, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, ville i samband med statsbudsjettet for 2003 ha ein
større gjennomgang av bustøtteordninga med sikte
på endringar. Fleirtalet i Stortinget, Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti, viste i Innst. S. nr. 270
(2001-2002) til at bustadproblematikken og bustøtteordninga
var sentral i Regjeringa sitt arbeid med fattigdomsmeldinga. Fleirtaletviser til at denne meldinga no er komen og
at Regjeringa har fremja forslag om å fjerna kravet om
lån i Husbanken som vilkår for bustøtte.
Fleirtalet er positiv til denne
endringa og viser til utfyllande merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2002-2003).
Fleirtalet viser til Wibe-utvalet
si understreking av kor viktig det er å få til
betringar i bustøtta. Fleirtalet viser vidare
til at utvalet føreslår ei vurdering av betring
i bustøtta som går langt utover det Regjeringa føreslår. Fleirtaletvil også peika på at
medan 21 pst. av hushalda i Danmark og Finland og 20 pst. i Sverige mottek
bustøtte, er det tilsvarande talet for Noreg 6 pst. Fleirtalet meiner
det er behov for ein gjennomgang langt raskare enn i ei stortingsmelding
til neste haust. Ein slik gjennomgang må innehalda ei vurdering
av:
– fjerning
av minstekrav på 40 kvm for å få bustøtte,
– inntektsgrensene i bustøtta,
– om avkortingsreglane av bustøtta
synest rimelege i forhold til inntekta,
– om einpersonshushald skal inkluderast
i ordninga,
– månadleg utbetaling
av bustøtta,
– ei samanlikning av ordninga
i Noreg i forhold til reglane i dei andre nordiske landa,
– om par utan barn skal inkluderast
i ordninga,
– om bustøtta skal øyremerkast
kommunene, medan innretninga skal gjerast lokalt,
– korleis ein kan endre regelverket
slik at ein større del av den offentlege støtta
som vert betalt til enkelthushald skal gå som målretta
bustøtte og ikkje behovsprøvd sosialhjelp,
– svingingar i straumutgiftene.
Fleirtalet legg til grunn at
gjennomgangen er ferdig til våren slik at ytterlegare betring
kan gjerast i samband med statsbudsjettet for 2004.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa foreta
ein gjennomgang av bustøtta med sikte på endringar
frå og med 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til styrkingen av bostøtteordningen som
ligger i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteen mener det
er positivt at kravet om husbankfinansiering for barnefamilier i
statsbudsjettet nå blir opphevet. Dette er etter komiteens mening
et målrettet tiltak som kommer vanskeligstilte boligfamilier
til gode.
I tillegg vil komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vise
til at bostøtten i statsbudsjettet for 2003 også vil
få en generell styrking.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake med en grundig gjennomgang av bostøtteordningen
i den varslede boligmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet
virkemiddel for å hjelpe de som har problemer med høye
bokostnader i forhold til inntekt. Det er ulike vilkår
for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper
både når det gjelder hva slags boliger man kan
ha, hva slags inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget
for bostøtta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at flere av våre naboland
har valgt å etablere egne bostøtteordninger for
ulike målgrupper og at det også kan være
hensiktsmessig også i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen dele
bostøtteordningen i to, én for pensjonister og én
for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
bostøtta for barnefamilier ved gradvis å heve
inntektsgrensen med 50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner
utover dagens nivå."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at på grunn av prisutviklingen har spesielt mange
unge og familier med én inntekt ikke økonomisk
mulighet til å disponere egen bolig. Mange som har kjøpt
bolig de siste årene, sliter med uforholdsmessig store
låneutgifter og høy rente. Tall fra 1998 viser
at 88 000 husstander mottok bostøtte og at 24 000 husstander
mottok både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere,
flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar
bostøtte og sosialhjelp. Familier i etableringsfasen er
av de som sliter tyngst med store boutgifter. Flertallet mener
at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte
vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier
bli bedret. Flertallet mener at man i dag må ha
en inntekt som er svært lavt for å få bostøtte
og vil gå inn for en økning av taket.
Flertallet viser til at i dag
kan barnefamilier bare få bostøtte dersom de bor
i boliger med påhvilende husbanklån. Flertallet er
enig med Regjeringen i at dette endres fra neste år. Så lenge
boligen ellers er innenfor de krav til nøkternhet som stilles
av Husbanken, må det være inntekt og boutgift
som skal være avgjørende for om du kan få bostøtte.
Flertallet vil derfor øke
bostøtten rettet mot barnefamilier. Flertallet mener
at en overgang til månedlige utbetalinger av bostøtten
er svært viktig og vil gjøre det lettere for de
som sliter med boutgiftene i dag. Flertallet viser
til at bostøtten utbetales for 4 måneder om gangen.
Dette skaper likvide problemer for mange fordi man må forskuttere
boutgiftene i 4 måneder før man får bostøtten
utbetalt. Flertallet vil gå inn for månedlige
utbetalinger av bostøtten under forutsetning av at dette
ikke svekker likviditeten for den enkelte bostøttemottaker.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
månedlig utbetaling av bostøtta."
Flertallet mener det er viktig å justere
satsene i regelverket i tråd med boutgifts- og inntektsutviklingen for
bostøttemottakere. I den anledning må det tas
hensyn til at de med lavest inntekt har hatt en inntektsutvikling
under gjennomsnittet og at det blant de med lavest inntekt har vært
negativ reallønnsutvikling de siste årene.
Forslag frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti:
Forslag 1
Dokument nr. 8:141 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk
vanskeligstilte - vedlegges protokollen.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen øke bostøtta
for barnefamilier ved gradvis å heve inntektsgrensen med
50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen dele bostøtteordningen
i to, én for pensjonister og én for barnefamilier
og andre mottakere av bostøtte.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag
til regelverk som binder kommunene til ikke å ta høyere enn
kostnadsdekkende leie ved sin utleievirksomhet.
Forslag frå Arbeidarpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen å innføre
et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et
minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig
utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen om å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for at STARTLÅN utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lån skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard.
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for 1 000 lavinnskuddsboliger årlig for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering.
IV
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard, og leien skal være basert på non-profit.
V
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger.
VI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000-1 200 studentboliger årlig.
VII
Stortinget ber Regjeringen om å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper.
VIII
Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 utarbeida ein fleirårig opptrappingsplan for bustader til bustadlause. Planen må innehalda både tilskot til bustader og til oppfylgjing for å sikra butrening.
IX
Stortinget ber Regjeringen gjennom Sosialdepartementet å utvikle en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.
X
Stortinget ber Regjeringen sikre at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging.
XI
Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av bustøtta med sikte på endringar frå og med 1. januar 2004.
XII
Stortinget ber Regjeringen innføre månedlig utbetaling av bostøtta.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 19. desember 2002
Magnhild Meltveit Kleppa
leiar og ordførar |
Hans Kristian Hogsnes
sekretær |