Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve, og fra Kristelig Folkeparti,
Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av integreringen av miljøhensyn i NORAD-finansierte bistandstiltak
og av hvilke resultater dette arbeidet kan vise til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartikonstaterer at undersøkelsen
har avdekket at det ikke har latt seg gjøre å foreta
en kvantitativ fordeling av den miljørettede bistanden
i forhold til de fire temaene som ble nedfelt i Stortingets behandling
av St.meld nr. 19 (1995-1996), og vil påpeke at dette er
opplysninger departementet burde oversendt Stortinget på eget
initiativ. Heller ikke har det vært mulig å skaffe
oversikt over hvor stor del av bistanden som benyttes til tiltak
for å hindre miljøforringelser. Flertallet forutsetter
at departementet setter fortgang i arbeidet for å fremskaffe
slike opplysninger.
Flertallet har også merket
seg at det ikke er utviklet noe rapporteringssystem som
synliggjør resultatene av å integrere miljøhensyn
i bistanden og at det derfor kan reises spørsmål
ved om informasjonen til Stortinget om hvorledes midlene er benyttet,
har vært tilfredsstillende.Flertallet viser
til departementets svar og forutsetter at det foretas en særlig
kvalitetssikring av fremtidige opplysninger til Stortinget på dette
punkt.
Flertalletkonstaterer
at det i tre av fire avsluttede tiltak ikke har vært mulig å finne
spor etter ivaretatte miljøhensyn selv om dette har vært
en forutsetning.
Flertallet har merket seg at
Utenriksdepartementet vil benytte Riksrevisjonens innspill i sitt
arbeid med å forbedre rutinene.
Komiteen er enig med
departementet i at Riksrevisjonen og departementet bør
finne frem til felles forståelse av hvilket ansvar NORAD
skal ha for kontroll og dokumentering av miljøhensyn når
mottakerland i tråd med prinsippet om mottakeransvar har
ansvaret for tiltaket.
Komitees medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen
mener det kan stilles spørsmål ved om Stortinget
får tilfredsstillende informasjon om hvordan midler til
den miljørettede bistanden blir fordelt og hvilke resultater
som er oppnådd.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Utenriksdepartementet oppfatter Riksrevisjonens vurderinger
og påpekninger i rapporten som svært nyttige, blant
annet som grunnlag for å forbedre retningslinjer og praksis. Disse
medlemmer har merket seg at departementet vil ta opp med
NORAD hvordan direktoratet kan bedre sine rutiner for å påse
at gjeldende retningslinjer blir fulgt opp og at nye retningslinjer,
for eksempel i form av miljøhåndbok eller sjekklister,
vil bli vurdert.
Disse medlemmer har merket seg
at Norges bistandsstatistikk i hovedsak er basert på felles
OECD/DAC-koder og ser at dette er hensiktsmessig for å sikre at
bistandsstatistikken fra ulike land er sammenlignbare. Disse
medlemmer slutter seg til Utenriksdepartementets oppfatning
om at systemer for rapportering ved siden av den regulære økonomiforvaltningen er
ressurskrevende og bør begrenses.
Disse medlemmer viser til at
det internasjonalt har vært en økende erkjennelse
av at resultater av bistand vanskelig kan måles ved at
effekter tilbakeføres til de enkelte prosjekter, organisasjoner
eller giverland. Det er imidlertid mulig å måle
de samlede effektene av de ulike utviklingslands egne bestrebelser
og den samlede bistandsinnsatsen i disse landene. De utfordringene
bistanden skal avhjelpe er som regel sammensatte og kompliserte
i sin natur. Disse medlemmer vil også peke
på at miljøeffekter av bistand, både
av miljørettet bistand og bistand generelt, er av de områdene der
effektene er vanskelig å tallfeste.