Jeg viser til brev av 15. november 2002 vedrørende dokument
8:21 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen,
Grethe Fossli, Bendiks Harald Arnesen og Ranveig Frøiland
om tiltak for å sikre norske sjømenn stabile rammevilkår.
Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Refusjonsordningen for sysselsetting av norske
sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register
(NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet
til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt
Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen
har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til
endringer de senere år. Refusjonsordningen ble bla foreslått avviklet
i forslag til statsbudsjett for hhv 1997 (Brundtland III), 1998
(Jagland), 1999 (Bondevik I), og i forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2000 (Stoltenberg). Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen
ble våren 1998 redusert fra 20% til 12%,
og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen
på passasjerskip og ferjer i NOR-registeret og bøyelastere
ble tatt ut av ordningen.
I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen
Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester
skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte
skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe-
og beredskapsfartøy for plattformer for dykkerskip ble
tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.
I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen
Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og
brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig
ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte
i ferjerederier fra 1. juli.
Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta
brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet
inn igjen til en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen
i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet
og brønnbåter hevet til 9,3 pst. Dagens refusjonsordning
innebærer derfor at rederier kan søke refundert
brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter
og fartøy i petroleumsvirksomhet og 12 pst. for øvrige
fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår
for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger
gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til
transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene
lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.
Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen
og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet
utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk
under ordningen og størrelsen på utbetalingene.
I en krevende budsjettsituasjon valgte regjeringen å prioritere
de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og å redusere
den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslo
på denne bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2003 å avvikle
refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen
for fergerederier i NOR utenriksfart fra 1. januar 2003.
EUs retningslinjer for offentlig støtte
åpner for at det gis driftsstøtte til rederivirksomhet.
Samlet nasjonalt støttebeløp uansett støtteform
kan maksimalt utgjøre summen av ordinære skatter
og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft og ordinære
selskapsskatter til rederiene. Bakgrunnen for at EU tillater slik
støtte til rederivirksomhet er blant annet at man ønsker å opprettholde
skipsfart som en næring ut fra Europa. Videre vil EU oppmuntre
til økt bruk av skipsfart som et alternativ til å bygge
ut omfattende infrastruktur for landtransport.
Regelverket er utformet slik at det er en mulighet,
og ikke et pålegg, om å gi skipsfarten særlig
gunstige vilkår innen EU/EØS. Til dokumentets
forslag om å etablere en plan for et internasjonalt
samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping, understreker
dette behovet for internasjonalt samarbeid for viktige rammebetingelser
for skipsfarten.
Konkurransesituasjonen for sjøfolk
i internasjonal sjøtransport er imidlertid ikke bare styrt
av at enkelte land gir gunstige skattevilkår. Slike ordninger
vil ofte gi bare en delvis kompensasjon for at lønnskostnadene for
sjøfolk er betydelig lavere i en rekke andre land hvor
inntektsnivået generelt er lavere.
EUs regler for støtte til rederivirksomhet
er for tiden under revisjon, men det forventes ingen vesentlige
endringer. Norge vil gjennom EØS-avtalen ha adgang til å gi
synspunkter i denne prosessen, men deltar ikke i beslutningen om
hvordan skattevilkårene for skipsfart skal være.
Tiltak for å sikre stabile rammevilkår
er nært knyttet til statsbudsjettet. Regjeringen fremla
3. oktober 2002 forslag til statsbudsjett for 2003, og dette behandles
nå i Stortinget. En rekke av de forhold som omtales i Dokument
8:21 (2002-2003) er også omtalt i statsbudsjettet. I forbindelse
med behandling av statsbudsjettet er jeg kjent med at regjeringspartiene,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale med Fremskrittspartiet som bla vil sikre en videreføring
av en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart
og en refusjonsordning for norske sjøfolk. Jeg er videre
kjent med at det vil bli foreslått lettelser i rederibeskatningen.