Den maritime næring i Norge er en bærebjelke
i lokalsamfunn langs hele kysten. En stor del av sjøfolkene
er bosatt i mindre kommuner der de alternative sysselsettingsmulighetene
er begrensede. Stortinget har tidligere sluttet seg til to viktige
politiske grep for den maritime næringen ved innføring
av NIS i 1987 og i 1996 ved behandling av stortingsmelding om maritime
næringer (1995-1996) og utvidelse av refusjonsordningen.
Siden 1996 har de spesielle rammevilkårene blitt endret
rundt 20 ganger, og vi ser en nedgang i antall skip og selskaper
innenfor ordningen.
Stortinget vedtok høsten 2001 at Regjeringen
raskt måtte komme tilbake med et system som sikrer at norske
sjøfolk er konkurransedyktige.
I Revidert nasjonalbudsjett våren 2002
ba flertallet om følgende:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, er opptatt av å sikre konkurransedyktige
og stabile rammevilkår for fergerederiene. Flertallet ber
Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning
for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen.
En vurdering av modellene legges frem i forbindelse med budsjettet
for 2003." (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)).
Regjeringen har ikke fulgt opp stortingsflertallets klare
vedtak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av våren komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norske
sjøfolk stabile og konkurransedyktige rammevilkår,
samt en plan for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget
av skattedumping."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud
Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og
Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Tone Løwe, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen
Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
viser til forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe
Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak
for å sikre norske sjømenn stabile konkurransevilkår.
Komiteen viser videre til at
den maritime næringen i Norge er viktig i mange lokalsamfunn
langs kysten. Norge er et av få land som har et komplett
maritimt- industrielt miljø. Miljøet defineres
gjerne som en klynge eller et nettverk av maritime bedrifter og
omfatter alt fra sjøtransport til skipsutstyr, skipsbygging, megling,
finansiering, klassifisering, forskning og maritim petroleumsvirksomhet.
Komiteen vil vise til at spørsmålet
om sysselsetting av sjøfolk også er tett knyttet
til øvrige rammebetingelser for de maritime næringene. Komiteen mener
videre at mange av forutsetningene har endret seg siden Stortinget
forrige gang behandlet skipsfartspolitikken i en melding i 1996. Komiteen viser
til at gjennom 2002 har arbeidet for bedre beskyttelse mot terror
hatt særlig oppmerksomhet. FNs internasjonale sjøsikkerhetsorgan
IMO vedtok i desember en rekke nye tiltak for skip, last og havner.
ILO forventes å følge opp dette arbeidet i 2003.
I EU har arbeidet med bedre sikkerhet til sjøs som begynte
etter Erika-ulykken, fått ny oppmerksomhet etter Prestige-ulykken.
Dette arbeidet har også betydning for Norge både
gjennom konsekvenser for den norske handelsflåten, så vel
som sikkerhet langs vår egen kyst. Komiteen viser
til at den norskkontrollerte flåten sysselsetter 65 000
sjøfolk, og at 18 500 av disse er norske. Dagens støtteordninger innebærer
en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart,
og en refusjonsordning på hhv. 9,3 pst. for petroleumsfartøy
og brønnbåter, og 12 pst. for øvrige segmenter
omfattet av refusjonsordningen. Et overordnet spørsmål
innen skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping
i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over
tid. Med et høyt norsk kostnadsnivå for faglært
arbeidskraft er det viktig å øke produktiviteten
per arbeidstime. Kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester må derfor økes.
Høy forsknings- og utviklingsinnsats, sammen med svært
god markedskunnskap, er avgjørende faktorer for å oppnå dette. Kunnskapsdrevet
næringsutvikling og innovasjon er viktig for å sikre
skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid. I tillegg
gjør følgende faktorer en helhetlig gjennomgang
av skipsfartspolitikken ønskelig:
– Skipsfart
har en viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig
transportalternativ, og det er et nasjonalt mål å vri
større deler av transporten fra land til sjø.
– Både i EU og i USA
er ulike programmer for å stimulere til nærskipsfart
under etablering.
– Den norske flåten er
verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter
en særlig viktig rolle i det internasjonale arbeidet med
miljø og sikkerhet til sjøs.
– En økende konkurranse
innen EØS-området, inkludert kystfart og offshore
i Norge.
Komiteen viser til at skattedumping
er eit tiltakande problem i den globaliserte økonomien.
Det er til sjuande og sist ingen som tener på at nasjonane
underbyr kvarandre på denne måten. Komiteen fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa ta dei
internasjonale initiativa som er nødvendige, til dømes
gjennom organisasjonar som WTO og OECD, for å få slutt
på skattesubsidiering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til forslaget og har merket seg at Regjeringen, til tross
for at Stortinget tidligere har pålagt Regjeringen å komme
med et system for å sikre norske sjøfolk stabile
konkurransevilkår, hittil ikke er fulgt opp. Flertallet har
videre merket seg at Regjeringen i stedet vil fremme en melding
om skipsfart i 2004.
Flertallet vil peke på at
siden Arbeiderpartiet fremmet forslaget i høst, ser situasjonen
mer kritisk ut for maritim sektor. Bare siden statsbudsjettet ble
vedtatt har over tjue skip flagget ut. Flertallet vil
videre peke på at det under høringer har kommet
frem at dersom det ikke kommer noe konkret ut av behandling av forslaget
nå, vil utflaggingen virkelig sette fart. Flertallet mener
derfor det ikke er tid til å vente på Regjeringens
varslede melding i 2004. Stadig flere land i Europa, blant annet
Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale
utgifter for sine sjøfolk. For å opprettholde
norsk maritim næring mener flertallet det
er nødvendig med stabile ordninger i Norge som sikrer norske
sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende
det sjøfolk i våre naboland har.
Flertallet vil derfor foreslå å utvide
nettolønnsordningen, som i dag gjelder for fergerederiene
i utenriksfart, til å omfatte ansatte på offshorefartøy
i NOR-registeret. Denne utvidelsen skal gjelde fra 1. juli 2003.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett fremme forslag om en utvidelse av nettolønnsordningen
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret,
med virkning fra 1. juli 2003."
Flertallet viser til brev fra
næringsministeren 13. februar og 21. februar med provenyberegninger
knyttet til utvidelse av nettolønnsordningen. Det kommer
frem av statsrådens tall at en utvidelse av nettolønnsordningen
for offshoreflåten i NOR, herunder bøyelastere,
har et provenytap på 400 mill. kroner for 2004. Flertallet viser
til at kostnadene ved dagens refusjonsordning for disse fartøygruppene
da er trukket fra. Dersom nettolønnsordningen utvides for
offshoreflåten i NOR f.o.m. 1. juli 2003, vil det iht.
næringsministerens tall gi et provenytap på 130
mill. kroner i 2003.
Flertallet viser til at svenske
myndigheter har innført krav om lærlingeordninger
for svenske sjøfolk. Flertallet vil foreslå at
det oppstilles krav til at rederiene bruker deler av nettolønnsordningen
til opplæringstiltak for norske sjøfolk og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser
for norske sjøfolk på skip som kommer inn under
nettolønnsordningen, og at det stilles krav om at deler
av nettolønna skal gå til opplæringstiltak
for sjøfolk, jf. svensk ordning."
Flertallet mener det er uheldig
at refusjonsordningen og ordningen med nettolønn er knyttet
opp mot årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Dette gjør
ordningene ustabile og uforutsigbare. Flertallet er
derfor av den oppfatning av ordningene må lov- eller forskriftsfestes. Flertallet viser
til Ot.prp. nr. 1 (2002-2003), kapittel 16, hvor Regjeringen redegjorde
for dette spørsmålet, og vil be Regjeringen komme
tilbake med et opplegg for en skattelov- eller forskriftsmodell som
vil fremkomme som en reduksjon i skatteinntektene på statsbudsjettets
inntektsside.
Flertallet mener Regjeringen
må gå i dialog med EU for å finne felles
retningslinjer for slik subsidiering, og komme tilbake med en plan
for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget
av skattedumping.
Flertalletviser
til at skipsfartsnæringen har synliggjort for Stortinget
at rederiene nå har begynt en storstilt utflagging og at
det foreligger planer om å flagge ut et betydelig antall
skip og arbeidsplasser. Samtidig viser erfaringer fra land som Sverige,
hvor en nettolønnsordning for sjøfolk er innført,
at et betydelig antall skip blir flagget tilbake til svensk flagg
etter å ha blitt flagget ut tidligere.
Flertallet er av den oppfatning
at Stortinget nå ikke trenger flere utredninger om innføring
av konkurransemessige rammevilkår. Det er nå tid
for konkret handling, slik at den pågående utflaggingen
kan reverseres omgående. Flertallet vil
vise til at da det ble vedtatt at nettolønnsordningen for
sjøfolk i fergerederiene i utenriksfart ble beholdt, medførte
dette umiddelbart betydelig optimisme i næringen, noe som
straks førte til nykontraheringer av nye skip. Dersom Stortinget
nå raskt innfører internasjonale rammebetingelser for
hele den konkurranseutsatte flåten, er det flertallets oppfatning
at man raskt vil komme til å se ny optimisme, oppblomstring
og fremtidstro i hele næringen, slik som man nå har
erfart med fergerederiene.
Flertallet har merket seg at
departementet i et brev til komiteen datert 3. februar 2003 (vedlagt) bekjentgjør
at det vil fremme en skipsfartsmelding for Stortinget våren
2004 som vil ha fokus blant annet på miljø, sikkerhet
og internasjonale konkurransevilkår. Flertallet mener
tiltak for å sikre en skipsfartsnæring under norsk
flagg må komme nå. Stortinget debatterte skipsfartens
rammevilkår hele høsten 2002 i tilknytning til
statsbudsjettet for 2003. Det fremkom klart at deler av flåten
hadde betydelige problemer. Dersom internasjonale rammebetingelser
ikke blir innført, vil utflagging for en del aktører
være eneste alternativ. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for umiddelbare tiltak hvis utflagging
skal stanses og ny optimisme skal skapes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener derfor Regjeringen og Stortinget
bør få en anledning til å foreta en helhetlig behandling av skipsfartspolitikken. Disse
medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen nå har
varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om skipsfart.
De forhold som tas opp i forslaget fra representantene Olav Akselsen,
Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland,
bør vurderes innenfor rammen av en slik helhetlig gjennomgang
av skipsfartspolitikken.
Disse medlemmer viser til forslag
fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H.
Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak for å sikre norske
sjømenn stabile konkurransevilkår.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har startet et arbeid med en egen stortingsmelding om skipsfartspolitikken
for å øke markedsadgangen for norske skipsfartstjenester,
strengere miljø- og sikkerhetskrav til sjøs og økt
bruk av sjøtransport innenlands som noen av de viktigste
spørsmålene i meldingen.
Disse medlemmer mener med dette
at Regjeringen og Stortinget bør få en anledning
til å foreta en helhetlig behandling
av skipsfartspolitikken. Samtidig vil disse medlemmer peke
på at det vil være nyttig å få en
analyse av skipsfartens situasjon og sammenligne ordningene i Norge
og i andre land. Disse medlemmer viser til at dette
ikke er til hinder for at Regjeringen kan gjøre aktive
grep i mellomtiden, dersom situasjonen skulle kreve det.
Disse medlemmer ser det således
som positivt at Regjeringen nå har varslet at den vil legge
frem en stortingsmelding om skipsfart. De forhold som tas opp i
forslaget fra representantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks
H. Arnesen og Ranveig Frøiland, bør vurderes innenfor
rammen av en slik helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken. Disse
medlemmer foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at en videre innføring av nettolønn er viktig,
og må vurderes i forbindelse med stortingsmeldingen om
skipsfart som skal legges frem for Stortinget våren 2004.
Disse medlemmer mener at en innføring
av nettolønn er viktig for å opprettholde sysselsettingen
og den maritime kompetansen i Norge. Ringvirkningene av ikke å ta
noen grep for sjøfolka nå er store; i tillegg til
tap av arbeidsplasser vil det påføre samfunnet økte offentlige
utgifter i form av arbeidsledighet og sosiale utgifter, samt tap
av skatteinntekter fra bransjen. Leverandørindustrien på land
og andre deler av det maritime klusteret vil også rammes
av at flåten flagges ut og arbeidsplasser går
tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til partienes merknader og forslag
om å gi norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår
på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse
medlemmer vil som en subsidiær holdning slutte
seg til hoveddelen i Arbeiderpartiets merknader og forslag.
Disse medlemmer mener at man
som strakstiltak må heve nivået for støtte
i refusjonsordningene til 20 pst. av brutto lønnsutgifter
for alle norske skip, inkludert slepebåter og bøyelastere
fra og med 1. juli 2003. Disse medlemmer vil hevde
at i tillegg må kabel- og rørleggingsfartøyer,
kranskip og fartøy med dykkeroppdrag omfattes av ordningen.
Videre fremmer disse medlemmer forslag om innføring
av en norsk nettolønnsordning for alle sjøfolk
som er utsatt for internasjonal konkurranse med full virkning fra
og med 1. januar 2004.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag :
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om å heve
nivået for støtte i refusjonsordningen til 20
pst. av brutto lønnsutgifter for all skipsfart som er utsatt
for internasjonal konkurranse i ordningen, samt inkludere slepebåter
og bøyelastere og andre fartøykategorier som er
utelatt etter transportvilkåret på samme nivå for
refusjon."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en nettomodell som kan gjøres gjeldende for alle norske
sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det
forutsettes at Regjeringen presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 med gjennomføring fra 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i alle år har arbeidet for å sikre
skipsfartsnæringen internasjonale konkurransemessige rammevilkår
slik at Norge fortsatt kan være en av verdens ledende maritime
nasjoner, samt å sikre norske sjøfolk arbeid på norske
skip. Disse medlemmer mener det er svært
uheldig at et flertall i Stortinget ikke har sett betydningen av å beholde
en sterk maritim næring i Norge, og at vi nå begynner å se
negative konsekvenser av dette
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 stilte
som betingelse for å forhandle med regjeringspartiene at Regjeringens
forslag om å fjerne alle ordninger for sysselsetting av
norske sjøfolk måtte trekkes. Som følge av
budsjettavtalen har Regjeringen forpliktet seg til å ikke
svekke refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen
for fergerederiene i resten av stortingsperioden.
Disse medlemmer vil understreke
at sysselsettingen av norske sjøfolk er avhengig av at
vi fortsatt har en flåte under norsk flagg. En konkurransedyktig
rederibeskatning er derfor en forutsetning for at det skal finnes
et marked for norske sjøfolk. Budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene brakte den norske rederibeskatningen et steg
nærmere et europeisk nivå. Fremskrittspartiet
går inn for en fullt ut europeisk konkurransedyktig rederibeskatning,
og viser i denne sammenheng til sin merknad i Innst. O. nr. 27 (2002-2003),
kapittel 21.6, som gjennomgår de nødvendige tilpasninger.
Norske sjøfolk har i dag en betydelig
konkurranseulempe i forhold til sine europeiske kolleger,
som i alt vesentlig er ansatt på en nettolønnsordning.
Med en merkostnad på 30-40 pst. konkurreres norske sjøfolk
ut på pris av bl.a. svensker og dansker. Disse
medlemmer vil fremholde at dette er en politisk valgt utvikling,
som på sikt fører til en nedbygging av hele det
maritime miljøet. Fremskrittspartiet mener at alle norske
sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes av en
nettolønnsordning.
Sjøfolk og rederier er kjernen i den
maritime næringen, som sysselsetter rundt 80 000 nordmenn.
Skipsfarten er landets nest største eksportnæring
etter olje og gass. Av våre 24 000 norske sjøfolk
bor en stor andel i næringsøkonomisk svake distrikter,
hvor skipsfarten utgjør en bærebjelke for verdiskaping
og sysselsetting. Den maritime næringen har med all tydelighet
dokumentert sin vekstkraft når næringen har hatt
konkurransedyktige vilkår.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad
i Innst. O. nr. 27 (2002-2003) der partiet i kapittel 21.6.2 viser
hvordan en nettolønnsordning for norske sjøfolk
som er på linje med det man finner i Sverige, kan innrettes. Disse
medlemmer vil vise til den merknad som Kristelig Folkeparti,
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet stod sammen om i Revidert nasjonalbudsjett
for 2001, der det heter at:
"Gjennom utbredelsen av rederiskatteordningen etableres
det nå tilnærmet like skattefrihetsregimer i stadig
flere EU-land. For å ivareta de norske aktørenes behov
for internasjonalt konkurransedyktige vilkår, er disse
medlemmer inneforstått med at de norske rammebetingelsene
for så vel sjøfolkene som rederiselskapene må harmoniseres
med EUs regelverk."
Disse medlemmerviser
til behovet for å innføre en nettolønnsordning
og tonnasjebeskatning på linje med ordninger innført
i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer minner
om at Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med
utredninger og næringens syn, men at Regjeringen og flertallet
i Stortinget har valgt å ignorere signalene som har kommet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti har
merka seg den offentlege debatten som har vore rundt rammevilkåra
for norske reieri. Desse medlemene har forståing
for at usikre og raskt skiftande rammevilkår skapar frustrasjon
i næringa. Desse medlemene presiserer at
Sosialistisk Venstreparti har vore konsekvente i si haldning til dette
spørsmålet.
Desse medlemene viser til at
norske reieri er innrømt særlege skattevilkår,
og at Sosialistisk Venstreparti har vore mot desse ordningane heile
tida. Desse medlemene forsvarer selektive næringspolitiske
verkemiddel der dette er naudsynt. Desse medlemene vil
likevel påpeike viktigheita av at desse er målretta,
og fremjar god næringspolitikk. Skattefritak og skattesubsidiering
er ikkje døme på dette. Desse medlemene er
av den meining at desse midlane kunne ha vore brukt på meir
målretta tiltak for å sikre sysselsetjing av norske
sjøfolk.
Desse medlemene har merka seg
at næringsverksemder i Noreg blir flytta til land med lågare
produksjonskostnader, slik som løn, og at dei maritime næringane
er i den same situasjonen. Desse medlemene har ikkje
problem med å forstå at norske sjøfolk er
i ein vanskeleg situasjon under ein konstant trussel om utflagging. Desse
medlemene har merka seg at norske reiarar står
fritt til når som helst å flagge ut.
Desse medlemene vil sjå positivt
på tiltak som stimulerer til bruk av kompetanse og kunnskap
i norsk næringsliv. Slike tiltak må vere målretta
og ikkje ha karakter av retningslause skattelettingar.
Desse medlemene ber Regjeringa
om å ta initiativ overfor dei maritime næringane
for å bli samde om ei pakke som fremjar utviklings- og
innovasjonsrelaterte forhold, slik som kompetanseheving for tilsette, miljøforsking
og miljøutvikling, systematiske HMS-aktivitetar, eller
prosess- og produktutvikling mot at reieria ikkje flaggar ut. På denne
bakgrunnen foreslår desse medlemene følgjande:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggje
fram eit provenynøytralt forslag i samband med statsbudsjettet
for 2004 der heile eller delar av ordinær selskapsskatt
for norske reieri blir gjeninnført, samtidig som det blir
lagt fram forslag til tiltak som kan stimulere til innovasjon og
bruk av norsk kunnskap og kompetanse i dei maritime næringane."
Desse medlemeneviser
til at det i budsjettforliket mellom Regjeringa og Fremskrittspartiet
hausten 2002 vart semje om å ikkje svekke refusjonsordninga eller
nettolønsordninga for fergereieria denne stortingsperioden. Desse
medlemenehar vore og er mot
denne prioriteringa. Dette er lite målretta næringspolitikk,
og desse midlane kunne i større grad ha bidratt til positiv
næringsutvikling om dei hadde hatt ei betre innretning. Desse
medlemenetar likevel til etterretning
at denne bevilgninga ligg fast. Desse medlemene vil
fremje eit subsidiært forslag om utviding av nettolønsordninga
til å også omfatte offshoreflåten, mot
at det blir knytt vilkår til bruk av alle midlane i nettolønsordninga.
Disse medlemmerber
Regjeringa om å legge fram forslag i forbindelse med Revidert
Nasjonalbudsjett 2003 om utviding av nettolønnsordninga,
som i dag gjelder for fergerederiene i utenriksfart i NOR, til å også omfatte
offshorefartøy i NOR. Disse medlemmervil i det følgende komme med
presiseringer i forhold til krav til framtidig nettolønn.
Disse medlemmerviser
til at svenske myndigheter har knytta krav om lærlingordninger
og opplæringstiltak til nettolønnsordninga. Disse
medlemmermener det skal knyttes
krav om lærlingplasser og avsetning til kompetansehevingstiltak
til alle skip som omfattes av den norske nettolønnsordninga. Disse medlemmerber på dette grunnlag Regjeringa
legge fram forslag som sikrer minimum 2 lærlingeplasser
for alle skip som omfattes av nettolønnsordninga. Disse medlemmerber videre Regjeringa legge fram forslag
til krav om innbetaling av kr 500 per sysselsatt per måned
på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga,
til et fond som administreres av Nærings- og handelsdepartementet.
Beløpet prisjusteres. Fondet skal i sin helhet gå til
kompetansehevingstiltak i de maritime næringene. Departementet
bes komme tilbake med nærmere retningslinjer for fondet
i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Disse medlemmer mener videre
at nettolønnsordninga framover skal knyttes til krav til
dokumenterbare investeringer vesentlig utover normalnivå i
HMS-arbeid, eller investeringer vesentlig utover normalnivå i
forskning, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter med hovedsakelig norske
ansatte i den maritime klyngen. Disse medlemmer ber
Regjeringa om å komme tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett
2003 med nærmere fastsetting av detaljene i vilkåra.
Nettolønn kan etter dette utbetales
etterskuddsvis i samsvar med ovennevnte krav og i henhold til nærmere fastsatte
vilkår. Endringene trer i kraft 1. juli 2003.
Disse medlemmer mener det også må stilles krav
til skip under dagens refusjonsordning. Slike krav må ses
i rimelig sammenheng med størrelsen på tilskuddet
i forhold til nettolønn. Regjeringa bes på dette grunnlag
komme tilbake med forslag til tilsvarende krav til refusjonsordninga
som tar høyde for tilskuddssatsen, og som samsvarer med
ovennevnte vilkår for nettolønnsordninga.
Disse medlemmer legger til grunn
at rammevilkåra for norske rederi etter dette ligger fast
til Stortinget har behandla den bebuda stortingsmeldinga om de maritime
næringene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa legge
fram forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 om
utviding av nettolønnsordninga, som i dag gjelder for fergerederiene
i utenriksfart i NOR, til å også omfatte offshorefartøy
i NOR. Følgende vilkår knyttes til den framtidige
nettolønnsordninga:
Det skal stilles krav om lærlingplasser
og avsetning til kompetansehevingstiltak til alle skip som omfattes av
den norske nettolønnsordninga. Stortinget ber Regjeringa
legge fram forslag som sikrer minimum 2 lærlingeplasser
for alle skip som omfattes av nettolønnsordninga. Det skal
videre legges fram forslag til krav om innbetaling av kr 500 per
sysselsatt per måned på alle norske skip som er
omfatta av nettolønnsordninga, til et fond som administreres
av Nærings- og handelsdepartementet. Fondet skal i sin
helhet gå til kompetansehevingstiltak i de maritime næringene. Beløpet
prisjusteres. Departementet bes komme tilbake med nærmere
retningslinjer for fondet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Stortinget ber videre Regjeringa
om å legge fram forslag om at nettolønnsordninga
skal knyttes til krav til dokumenterbare investeringer vesentlig
utover normalnivå i HMS-arbeid, eller investeringer vesentlig utover
normalnivå i forskning, innovasjon og industriell utvikling
i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter
med hovedsakelig norske ansatte i den maritime klyngen. Stortinget
ber Regjeringa om å komme tilbake med forslag i Revidert
nasjonalbudsjett 2003 med nærmere fastsetting av detaljene
i disse vilkåra.
Nettolønn kan etter dette
utbetales etterskuddsvis i samsvar med ovennevnte krav og i henhold
til nærmere fastsatte vilkår. Endringene trer
i kraft 1. juli 2003. Rammevilkåra for norske rederi ligger
etter dette fast til Stortinget har behandla den bebuda stortingsmeldinga
om de maritime næringene."
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Dokument nr. 8:21 (2002-2003) - om forslag fra
stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H.
Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak for å sikre
norske sjømenn stabile konkurransevilkår - vedlegges
protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i
Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om å heve nivået
for støtte i refusjonsordningen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter for
all skipsfart som er utsatt for internasjonal konkurranse i ordningen,
samt inkludere slepebåter og bøyelastere og andre
fartøykategorier som er utelatt etter transportvilkåret
på samme nivå for refusjon.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede en nettomodell som
kan gjøres gjeldende for alle norske sjøfolk som
er utsatt for internasjonal konkurranse. Det forutsettes at Regjeringen
presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003
med gjennomføring fra 1. januar 2004.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringa om å leggje
fram eit provenynøytralt forslag i samband med statsbudsjettet
for 2004 der heile eller delar av ordinær selskapsskatt
for norske reieri blir gjeninnført, samtidig som det blir
lagt fram forslag til tiltak som kan stimulere til innovasjon og
bruk av norsk kunnskap og kompetanse i dei maritime næringane.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 om utviding av
nettolønnsordninga, som i dag gjelder for fergerederiene
i utenriksfart i NOR, til å også omfatte offshorefartøy
i NOR. Følgende vilkår knyttes til den framtidige
nettolønnsordninga:
Det skal stilles krav om lærlingplasser
og avsetning til kompetansehevingstiltak til alle skip som omfattes av
den norske nettolønnsordninga. Stortinget ber Regjeringa
legge fram forslag som sikrer minimum 2 lærlingeplasser
for alle skip som omfattes av nettolønnsordninga. Det skal
videre legges fram forslag til krav om innbetaling av kr 500 per
sysselsatt per måned på alle norske skip som er
omfatta av nettolønnsordninga, til et fond som administreres
av Nærings- og handelsdepartementet. Fondet skal i sin
helhet gå til kompetansehevingstiltak i de maritime næringene. Beløpet
prisjusteres. Departementet bes komme tilbake med nærmere
retningslinjer for fondet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Stortinget ber videre Regjeringa om å legge
fram forslag om at nettolønnsordninga skal knyttes til
krav til dokumenterbare investeringer vesentlig utover normalnivå i
HMS-arbeid, eller investeringer vesentlig utover normalnivå i
forskning, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter med hovedsakelig norske
ansatte i den maritime klyngen. Stortinget ber Regjeringa om å komme
tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med nærmere
fastsetting av detaljene i disse vilkåra.
Nettolønn kan etter dette utbetales
etterskuddsvis i samsvar med ovennevnte krav og i henhold til nærmere fastsatte
vilkår. Endringene trer i kraft 1. juli 2003. Rammevilkåra
for norske rederi ligger etter dette fast til Stortinget har behandla
den bebuda stortingsmeldinga om de maritime næringene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 fremme forslag om en utvidelse av nettolønnsordningen
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler
hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser
for norske sjøfolk på skip som kommer inn under
nettolønnsordningen, og at det stilles krav om at deler
av nettolønna skal gå til opplæringstiltak
for sjøfolk, jf. svensk ordning.
III
Stortinget ber Regjeringa ta dei internasjonale
initiativa som er nødvendige, til dømes gjennom
organisasjonar som WTO og OECD, for å få slutt
på skattesubsidiering.
Jeg viser til brev av 15. november 2002 vedrørende dokument
8:21 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen,
Grethe Fossli, Bendiks Harald Arnesen og Ranveig Frøiland
om tiltak for å sikre norske sjømenn stabile rammevilkår.
Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Refusjonsordningen for sysselsetting av norske
sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register
(NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet
til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt
Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen
har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til
endringer de senere år. Refusjonsordningen ble bla foreslått avviklet
i forslag til statsbudsjett for hhv 1997 (Brundtland III), 1998
(Jagland), 1999 (Bondevik I), og i forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2000 (Stoltenberg). Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen
ble våren 1998 redusert fra 20% til 12%,
og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen
på passasjerskip og ferjer i NOR-registeret og bøyelastere
ble tatt ut av ordningen.
I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen
Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester
skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte
skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe-
og beredskapsfartøy for plattformer for dykkerskip ble
tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.
I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen
Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og
brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig
ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte
i ferjerederier fra 1. juli.
Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta
brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet
inn igjen til en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen
i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet
og brønnbåter hevet til 9,3 pst. Dagens refusjonsordning
innebærer derfor at rederier kan søke refundert
brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter
og fartøy i petroleumsvirksomhet og 12 pst. for øvrige
fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår
for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger
gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til
transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene
lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.
Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen
og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet
utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk
under ordningen og størrelsen på utbetalingene.
I en krevende budsjettsituasjon valgte regjeringen å prioritere
de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og å redusere
den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslo
på denne bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2003 å avvikle
refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen
for fergerederier i NOR utenriksfart fra 1. januar 2003.
EUs retningslinjer for offentlig støtte
åpner for at det gis driftsstøtte til rederivirksomhet.
Samlet nasjonalt støttebeløp uansett støtteform
kan maksimalt utgjøre summen av ordinære skatter
og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft og ordinære
selskapsskatter til rederiene. Bakgrunnen for at EU tillater slik
støtte til rederivirksomhet er blant annet at man ønsker å opprettholde
skipsfart som en næring ut fra Europa. Videre vil EU oppmuntre
til økt bruk av skipsfart som et alternativ til å bygge
ut omfattende infrastruktur for landtransport.
Regelverket er utformet slik at det er en mulighet,
og ikke et pålegg, om å gi skipsfarten særlig
gunstige vilkår innen EU/EØS. Til dokumentets
forslag om å etablere en plan for et internasjonalt
samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping, understreker
dette behovet for internasjonalt samarbeid for viktige rammebetingelser
for skipsfarten.
Konkurransesituasjonen for sjøfolk
i internasjonal sjøtransport er imidlertid ikke bare styrt
av at enkelte land gir gunstige skattevilkår. Slike ordninger
vil ofte gi bare en delvis kompensasjon for at lønnskostnadene for
sjøfolk er betydelig lavere i en rekke andre land hvor
inntektsnivået generelt er lavere.
EUs regler for støtte til rederivirksomhet
er for tiden under revisjon, men det forventes ingen vesentlige
endringer. Norge vil gjennom EØS-avtalen ha adgang til å gi
synspunkter i denne prosessen, men deltar ikke i beslutningen om
hvordan skattevilkårene for skipsfart skal være.
Tiltak for å sikre stabile rammevilkår
er nært knyttet til statsbudsjettet. Regjeringen fremla
3. oktober 2002 forslag til statsbudsjett for 2003, og dette behandles
nå i Stortinget. En rekke av de forhold som omtales i Dokument
8:21 (2002-2003) er også omtalt i statsbudsjettet. I forbindelse
med behandling av statsbudsjettet er jeg kjent med at regjeringspartiene,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale med Fremskrittspartiet som bla vil sikre en videreføring
av en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart
og en refusjonsordning for norske sjøfolk. Jeg er videre
kjent med at det vil bli foreslått lettelser i rederibeskatningen.
Jeg viser til brev av 30. januar 2003. Skipsfartsspørsmål
har vært oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger
de senere år, men da hovedsakelig tilknyttet støtteordninger
for sjøfolk. Det er nå ca syv år siden Stortinget
fikk forelagt en egen stortingsmelding om skipsfart, og jeg mener
vi har behov for en bred gjennomgang av næringens utfordringer
og de veivalg vi står overfor.
Skipsfart og de maritime næringer utgjør
en viktig del av norsk næringsliv, og har også en
viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig transportalternativ.
I tillegg til at skipsfarten møter en økende etterspørsel
fra verdenshandelen, ser stadig flere regioner at nærskipsfart
demper presset på annen infrastruktur. Både EU
og USA er i gang med å etablere særlige programmer
for å vri større deler av transporten fra land
til sjø.
Den norskkontrollerte flåten er verdens
tredje største, noe som gir norske myndigheter en særlig
rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet
til sjøs. Det er videre et mål at de pågående
WTO-forhandlinger skal resultere i åpnere markeder for
norsk skipsfart. Norsk skipsfartspolitikk er derfor forankret i
arbeidet for felles og forpliktende internasjonale rammebetingelser,
med særlig vekt på FNs organer (IMO, ILO mfl.).
Gjennom 2002 har arbeidet for bedre beskyttelse
mot terror hatt særlig oppmerksomhet, og IMO vedtok i desember
en rekke nye tiltak for skip, last og havner. ILO forventes å følge
opp dette arbeidet i 2003. I EU har arbeidet med bedre sikkerhet
til sjøs som følge av Erika-ulykken, fått
ny oppmerksomhet etter Prestige-ulykken. Dette har resultert i en
rekke nye forslag, særlig knyttet til tankfart. Dette arbeidet
har stor relevans for Norge både gjennom betydning for
den norske flåten, så vel som sikkerhet langs
kysten.
Som andre deler av norsk næringsliv
møter skipsfarten en økende konkurranse også innen
for EØS-området, både om arbeidskraft,
kompetanse og kapital. EU har videre åpnet for at medlemsland
kan etablere særlige støtteordninger for skipsfarten
gjennom egne skatte- og avgiftsordninger, så vel som ulike
støtteordninger for sjøfolk. For norske rederier
gjelder bla en egen tonnasjeskatteordning. For norske sjøfolk
gjelder en egen refusjonsordning, i tillegg til en nettolønnsordning
for fergerederiene i utenriksfart. I forhold til fremtidig behov
for maritim kompetanse kan det være grunnlag for å gjennomgå både
maritim utdanning, tilgang på lærlingplasser med
mer. Vedrørende de forhold som omtales i Dokument 8:21
(2002-2003) om norske sjøfolks konkurranseevne, vil meldingen
gi en bred omtale av disse spørsmål.
Strukturen i fraktefartøyflåten
er fragmentert og med gjennomgående lav inntjening, og
innen offshorenæringen skaper et lavere aktivitetsnivå på norsk
sokkel nye utfordringer. Begge disse sektorene er utsatt for en økende
konkurranse, hovedsakelig innen EØS-området. Den
planlagte utvidelsen av EØS-området vil også kunne
påvirke konkurransesituasjonen for norsk skipsfart.
I forhold til arbeidsforhold for sjøfolk
har Stortinget tidligere bedt om at Regjeringen gjennomgår
virkeområdet for sjømannsloven i forhold til arbeidsmiljøloven,
for de sjøfolkene som skattemessig ikke hører
inn under sjømannsfradraget. Videre har representanter
for fiskeriflåten vært opptatt av konkurranseforholdene mellom
fiskeriflåten og handelsflåten når det
gjelder maritim kompetanse.
Et overordnet spørsmål innen
skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping
i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over
tid. Gitt et høyt norsk kostnadsnivå for faglært
arbeidskraft er det viktig at kunnskapsinnholdet i produkter og
tjenester økes, ut fra en forventning om at dette også øker
produktiviteten per arbeidstime. Høy forsknings- og utviklingsinnsats,
sammen med svært god markedskunnskap, er avgjørende
faktorer for å oppnå dette. I dette perspektivet
er en tilrettelegging for kunnskapsdrevet næringsutvikling
og innovasjon viktig for å sikre skipsfartsnæringens
konkurranseevne over tid.
I arbeidet med stortingsmeldingen onn skipsfart ønsker
jeg å involvere næringens organisasjoner, så vel som
andre relevante fagmiljøer. Jeg legger opp til at meldingen
fremmes for Stortinget våren 2004.
Nærings- og handelsdepartementet viser
til telefaks av 6. februar 2003, med forespørsel om provenyberegninger
tilknyttet en eventuell utvidelse av gjeldene nettolønnsordning
for fergerederier i utenriksfart til også å innbefatte
flere fartøykategorier.
Bøyelasterne ble tatt ut av refusjonsordningen
i 1998. Statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg å ta
fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og brønnbåter
ut av refusjonsordningen. Samtidig ble det foreslått en
nettolønnsordning for ansatte i fergerederier fra 1. juli
2002. Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta
brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet
inn igjen med en refusjonssats på 7.5 %.
Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer
i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til
9.3 %.
Det er stor usikkerhet knyttet til antall sjøfolk
som rangerer inn under de enkelte fartøykategorier. Antall sysselsatte
sjøfolk er nært beslektet med hvorledes flåtens
struktur, volum og verdi utvikler seg. I tillegg vil sannsynligvis
antall norske sjøfolk endres med endrede ordninger. Tall
for sjøfolk under utenlandsk flagg er ikke tilgjengelig
spesifisert på fartøytypekode, og er således
ikke provenyberegnet. Det er i beregningene forutsatt en gjennomsnittlig årslønn
per sjømann på 350 000 norske kroner.
I tabellen nedenfor framgår det anslått
påløpt provenytap i 2003 for hver enkelt fartøygruppe
samt for alle skattytere med sjømannsfradrag og fiskerfradrag.
Det er beregningsmessig lagt til grunn at ordningene gjøres gjeldende
for hele inntektsåret 2003.
Anslått provenytap av å utvide
nettolønnsordning etter fartøygruppe,
påløpt 2003, mill. kroner |
Fartøygruppe | Antall skattytere | Mill. kroner |
Sjøfolk på spesialskip
i NOR | 1 800 | 230 |
Sjøfolk på bøyelaster
i NOR | 900 | 115 |
Sjøfolk på spesialskip
i NIS | 220 | 28 |
Norske sjøfolk
med sjømannsfradrag i NOR | 13 970 | 1 784 |
Norske sjøfolk
med sjømannsfradrag i NIS | 3 600 | 460 |
| | |
Alle skattytere med sjømannsfradrag | 22 000 | 2 700 |
Alle skattytere med fiskerfradrag | 13 600 | 1 300 |
Det er gjennomført sjablonmessige beregninger
for hver enkelt fartøygruppe på grunnlag av gjeldende skatteregler
i 2003. Dette innebærer at det ikke er mulig å ta
hensyn til skattyterens ev. særskilte fradrag eller andre
inntekter.
Beregningene som er gjennomført for
skattytere med sjømanns- eller fiskerfradrag er imidlertid
basert på selvangivelsesstatistikken for 2000. Beregningsmessig er
det lagt til grunn at nettolønnsordningen innebærer at
sjøfolk ikke betaler skatt av inntekt som gir rett til sjømannsfradrag,
men at annen inntekt blir skattlagt som før. Videre legges
det til grunn inntekt som gir rett til sjømannsfradrag,
likevel skal inngå i grunnlaget for toppskatt, slik at
toppskatt på annen inntekt er uendret. I beregningene er
det også korrigert for anslått lønnsvekst
fra 2000 til 2003.
Dersom gjeldende nettolønnsordning
utvides til å omfatte alle skattytere som har krav på sjømannsfradrag,
må det forventes tilpasninger bl.a. fra skattytere som
har krav på fiskerfradrag. Dette innebærer at
det samlede provenytapet kan komme opp mot 4 mrd. kroner påløpt
i 2003 dersom det gjennomføres en slik utvidelse.
Departementet ønsker å påpeke
at mer presise estimater vedrørende en eventuell utvidelse
av gjeldene nettolønnsordning er arbeidskrevende, og vil
fordre lengre tidsfrist før svar overbringes.
Jeg viser til mitt brev av 07.02.2003, Dokument
nr. 8:21 (2002-2003) om provenyberegninger tilknyttet en eventuell
utvidelse av gjeldende nettolønnsordning for fergerederier
i utenriksfart til også å innbefatte flere fartøykategorier.
Departementet har nå foretatt ny gjennomgang
av saken basert på oppdatert og mer spesifisert tallmateriale.
I forrige beregning var fartøykategorien forsyningsskip
utelatt fra spesialfartøyer, noe som var feil. I tillegg
var antall sjøfolk basert på statistikk fra 1998.
Det er stor usikkerhet knyttet til antall sjøfolk
som rangerer inn under de enkelte fartøykategorier. Antall sysselsatte
sjøfolk er nært beslektet med hvorledes flåtens
struktur, volum og verdi utvikler seg. I tillegg vil sannsynligvis
antall norske sjøfolk endres med endrede ordninger. Tall
for sjøfolk under utenlandsk flagg er ikke tilgjengelig
spesifisert på fartøytypekode, og er således
ikke provenyberegnet. Det er i beregningene forutsatt en gjennomsnittlig årslønn
per sjømann på 350 000 norske kroner.
I tabellen nedenfor framgår det anslått
påløpt provenytap i 2003 for samtlige refusjonsberettigede,
for fartøygruppen spesialskip (kode 7), bøyelastere
samt for alle skattytere med sjømannsfradrag. Det er beregningsmessig
lagt til grunn at ordningene gjøres gjeldende for hele
inntektsåret 2003. For hver fartøystype er det
beregnet støttebeløp for full refusjon.
Anslått provenytap (brutto) av å utvide
nettolønnsordning etter fartøygruppe, påløpt
2003, mill. kroner |
Fartøygruppe | Antall skattytere | Mill. kroner |
Sjøfolk i refusjonsordningen1 | 6 528 | 834 |
Sjøfolk på spesialskip
i NOR1 | 2 881 | 368 |
Sjøfolk på bøyelaster2 | 900 | 115 |
Sjøfolk på spesialskip
i NIS 1 | 424 | 54 |
| | |
Norske sjøfolk
med sjømannsfradrag3 | 22 000 | 2 700 |
Norske sjøfolk
med sjømannsfradrag i NOR4 | 14 872 | 1 900 |
Norske sjøfolk
med sjømannsfradrag i NIS4 | 3 828 | 489 |
1 Kilde: Sjøfartsdirektoratet
refusjonsberettigede 5. termin 2002
2 Kilde: Sjøfartsdirektoratet
antall refusjonsberettigede i år 1998 (fartøytype
tatt ut av ordningen)
3 Kilde: Finansdepartementet,
tall for år 2000
4 Kilde: Beregnet
med utgangspunkt i fordelingen av norske sjøfolk på NOR/NIS
og utenlandsk flagg (3300) iht. Rikstrygdeverkets
maritime bemanningsregister per 31.12.2001.
Det er gjennomført sjablonmessige beregninger
for inntektsskatt og sosiale avgifter for hver enkelt fartøygruppe
på grunnlag av gjeldende skatteregler i 2003. Dette innebærer
at det ikke er mulig å ta hensyn til skattyterens ev. særskilte
fradrag eller andre inntekter.
Beregningene som er gjennomført for
skattytere med sjømanns- eller fiskerfradrag er imidlertid
basert på selvangivelsesstatistikken for 2000. Beregningsmessig er
det lagt til grunn at nettolønnsordningen innebærer at
sjøfolk ikke betaler skatt av inntekt som gir rett til sjømannsfradrag,
men at annen inntekt blir skattlagt som før. Videre legges
det til grunn inntekt som gir rett til sjømannsfradrag,
likevel skal inngå i grunnlaget for toppskatt, slik at
toppskatt på annen inntekt er uendret. I beregningene er
det også korrigert for anslått lønnsvekst
fra 2000 til 2003.
Departementet tilrår at nye beregninger
legges til grunn ved vurderingen av en eventuell utvidelse av gjeldende
nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart til
også å innbefatte flere fartøykategorier.
For ordens skyld gjøres oppmerksom
på at antall sjøfolk med sjømannsfradrag
er vesentlig høyere enn antall sjøfolk i refusjonsordningen
og ordningen for fergerederier i utenriksfart.
Vi viser til telefaks av 20. februar 2003 vedrørende Næringskomiteens
spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:21 (2002-2003).
Departementet understreker at det er knyttet
betydelig usikkerhet til nedenstående beregningene av provenyvirkningene
av økt tonnasjeskatt. Dette skyldes muligheten for at rederiene
kan tilpasse seg økte tonnasjeskattesatser ved utflytting/utflagging.
Tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av fastsatte
satser for nettotonnasjen.
Utgangspunktet er at EU Kommisjonen i 1997 vedtok
"State Aid Guidlelines on maritime transport" som gir anledning
til å fjerne overskuddskatt for rederidrift. Retningslinjene
er også gjort gjeldende av ESA for EFTA-landene i EØS-avtalen.
Rederier kan oppnå gunstig skatt enten
gjennom gunstige avskrivning og avsetningsregler eller gjennom tonnasjeskattordninger.
I en rapport fra OECD er det påvist at enkelte land har
oppnådd gunstigere skattlegging av rederier gjennom avskrivnings-
og avsetningsordninger enn det som tilbys i andre land gjennom tonnasjeskatt.
Rederiskatteordningen må anses å være
et meget viktig element i det å beholde , og i neste omgang
tiltrekke seg, rederivirksomhet til Norge. En slik skatteskjerpelse
kan derfor ikke anbefales.
Regjeringen har i Nasjonalbudsjettet beregnet
skatteutgiften knyttet til den særskilte rederiskatteordningen til
om lag 1 mrd. kroner i 2003. Som en følge av de vedtatte
lettelsene i rederiskatteordningen, anslås skatteutgiften
nå til om lag 1,1 mrd. kroner i 2003. Anslaget kan sammenlignes
med det tilskuddet som ville vært nødvendig dersom
den gunstige skatteordningen hadde blitt erstattet
av et tilskudd til rederiene på budsjettets utgiftsside.
Skatteutgiften er ikke nødvendigvis
et godt anslag på provenytapet som følge av de
særskilte skattereglene. Den metoden som benyttes til å beregne
skatteutgifter (for alle næringer, ikke bare
skipsfartsnæringen), tar utgangspunkt i tilpasningen etter
at et unntak fra de ordinære skattereglene er innført.
Hvis unntaket oppheves, vil skatteinntektene fra skattytere
som mister særbehandlingen øke, gitt at de opprettholder
sin produksjon. Imidlertid kan disse skattyterne redusere
sin produksjon, og da reduseres også skatteinntektene. Dette
kan være spesielt relevant for rederiskatteordningen,
siden man må regne med tilpasninger i næringen ved
en slik regelendring. Trolig vil en del eiere og kapital flytte
til utlandet.
Følgende land innført gunstige
skatteordninger for rederier: Hellas, Nederland, Belgia, Finland,
Italia, Tyskland, Storbritannia, Spania, Portugal, Danmark, Irland
og Frankrike. Departementet har imidlertid ingen fullgod oversikt
over hvorvidt disse landene har gunstige skatteordninger også for
andre næringer enn rederivirksomhet.
Departementet anslår provenytapet av å opprette
en nettolønnsordning for offshorefartøy i NOR
tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart til om
lag 250 mill. kroner påløpt. For at ordningen
skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene
i den særlige rederiskatteordningen økes med om
lag 250 pst. Det er da forutsatt at alle satsene økes
prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til
ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser
i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske
provenyvirkningen vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR offshorefartøy
i refusjonsordningen: 2621
Anslått
kostnad ved full refusjon/
nettolønnsordning: | 335 mill |
Kostnad
med dagens refusjons-
ordning (9.3 pst.): | 86 mill |
Provenyeffekt: | 249 mill |
Finansdepartementet anslår provenytapet
av å opprette en nettolønnsordning for offshorefartøy
i NOR tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart
til om lag 250 mill. kroner påløpt.
Skipsfarten er utsatt for økende internasjonal
konkurranse. Det er vanskelig å trekke grenser for hvilke skip
som er utsatt for internasjonal konkurranse, men dette har tradisjonelt
vært en viktig begrunnelse for avgrensningen av refusjonsordning/nettolønnsordning. I
tabellen nedenfor defineres derfor skip i internasjonal konkurranse
som de som er omfattet av dagens refusjonsordning. I tillegg kommer
kostnaden med å opprettholde ordningen for NOR ferger i
utenriksfart.
Refusjonssats: | Antall sjøfolk
innenfor dagens refusjonsordning: 6528 |
20
pst. | 458 |
9.3/12
pst. | 270 |
Nettokostnad | 188 |
| Antall
sjøfolk på slepebåter innenfor dagens
refusjonsordning: 205 | Antall
sjøfolk på bøyelastere utenfor dagens ordning:
900 | Sum |
20
pst. | 14.3 | 63 | 77.3 |
12
pst. | 8.6 | 0 | 8.6 |
Nettokostnad | 5.7 | 63 | 68.7 |
Oppgitte anslag for slepebåter er basert
på omfang av refusjonsberettigede sjøfolk i 5.
termin 2002. Det er nylig foretatt en presisering i regelverket
som kan medføre at antall støtteberettigede sjøfolk
vil bli redusert. Presiseringen medfører at slepebåter
med hovedvirksomhet i havnebasseng faller utenfor ordningen.
Skattepliktige inntekter og tonnasjeskatt for
aksjeselskap skattlagte etter §§ 8 10
til 8-19 i skatteloven, etter sum eiendeler. Gjennomsnitt. 2001.
Kroner
| I alt | Sum
eiendeler i millioner kroner |
| | Under 1 | 1-9 | 10-99 | 100-499 | 500 og over |
Skattepliktige inntekter | 1 722 867 | 11 420 | 127 105 | 1 179 468 | 1 955 256 | 9 987 116 |
Tonnasjeskatt | 269 313 | 256 419 | 10 251 | 49 844 | 171 262 | 2 122 503 |
| | | | | | |
Ant. selskap | 505 | 33 | 168 | 180 | 75 | 49 |
Departementet anslår provenytapet av å innføre
en refusjonsordning for offshore-fartøy i NOR med en refusjonssats
på 20 pst. til om lag 100 mill. kroner. For at ordningen
skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene
i den særlige rederiskatteordningen økes med om
lag 100 pst. Det er da forutsatt at alle satsene økes
prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til
ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser
i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen
vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350 000 årlig
Antall ansatte på NOR offshorefartøyer:
2621
Anslått
kostnad ved 20 pst. refusjon: | 184 mill |
Kostnad
ved dagens refusjonsordning: | 86 mill |
Provenyeffekt: | 98 mill |
Dersom en inkluderer alle fartøyskategorier
i NOR som er omfattet av en refusjons- eller nettolønnsordning,
vil en 20 pst. refusjonssats innebære en ca 32 mill. kroner
i merproveny for staten, da fergerederiene i utenriksfart da ville
få en lavere sats enn dagens nettolønnsordning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Refusjons- Sats/kostnad | Antall
sjøfolk på NOR-
skip under refusjonsordningen: 4880 | Antall
ansatte på
ferger i
NOR-
utenriksfart: 1823 | Sum |
20
pst. | 343 | 128 | 471 |
9.3/12/36.4
pst. | 203 | 300 | 503 |
Nettokostnad | 140 | -172 | -32 |
Provenytapet av å heve refusjonssatsen
til 20 pst. for alle NOR-registrerte fartøy som i dag er
omfattet av refusjonsordningen anslås til om lag 140 mill.
kroner.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR skip i refusjonsordningen: 4880
Anslått
kostnad ved 20 pst. refusjon: | 343 mill |
Kostnad
ved dagens refusjonsordning
(9.3 pst. og 12 pst.) | 203 mill |
Provenyeffekt: | 140 mill |
For at ordningen skal være provenynøytral,
må da tonnasjeskattesatsene i den særlige
rederiskatteordningen økes med om lag 140 pst. Det er da
forutsatt at alle satsene økes prosentvis like
mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til ev. tilpasninger
som følge av økte tonnasjeskattesatser i beregningene.
En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen
vil være av en slik økning.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. februar 2003
Olav Akselsen
leder |
Ivar Kristiansen
ordfører og sekretær |