Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild
Meltveit Kleppa, vil påpeke at ansvaret for kirkens økonomi
er delt mellom kommunene og staten. Kommunene har ansvar for vedlikehold og
drift av kirkene, og et valgt kirkelig organ i kommunen - Kirkelig
fellesråd - har det forvaltningsmessige ansvaret. Staten
har medansvar for finansiering, og overføringene skjer
både gjennom rammetilskuddet og øremerkede midler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at sentrale og lokale
prioriteringer har ført til innskrenking av kirkens aktiviteter
og manglende vedlikehold av verdifulle og historiske kirkebygg.
Blant annet fremgår dette av en undersøkelse blant
fellesrådene om kirkens økonomiske situasjon i 2003,
nylig gjennomført av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon,
som representerer de kirkelige fellesrådene. Disse
medlemmer er imidlertid glad for at mange i dag engasjerer
seg for kirkens situasjon og tar til orde for at kirkebygg må prioriteres. Disse
medlemmer vil likevel peke på at behovet for vedlikehold
av kirkebygg og kirkeinventar ikke har oppstått siste året.
Forfallet av kirkebygg og inventar er en prosess som har pågått
over mange år, og disse medlemmer vil på det
grunnlag bemerke at årsakene til denne utviklingen skyldes
nedprioritering av kirken både fra sentrale og lokale myndigheter
også i gode økonomiske tider.
Komiteen er kjent
med opprettelsen og funksjonen til Opplysningsvesenets fond (OVF),
der Stortinget har vedtatt at avkastningen skal benyttes til ulike formål
knyttet til kirken. Dette innebærer blant annet forvaltning
av fondets eiendommer (gårdsbruk og presteboliger), tilskudd
til felleskirkelige tiltak og finansie-ring av kommunale
presteboliger. OVF består både av eiendom og kapital,
der fordelingen er ca. 2/3 i fast eiendom og ca. 1/3
i verdipapirer. Eiendommene består hovedsakelig av presteboliger
og gårdbruk, der over 400 bygninger er fredet. Etter komiteens vurdering
stilles dette fondet overfor et viktig, men kostbart ansvar.
Komiteen har merket seg at det
fra flere hold, inkludert Dokument nr. 8:56 (2002-2003), er stilt spørsmål
om hvorfor det ikke kan brukes av fondets midler eller avkastning
til oppussing av kirker.
Komiteen viser til at det i dag
ikke er lovmessige hindringer for at avkastningen av Opplysningsvesenets fond
kan nyttes til vedlikehold og istandsetting av kirker og kirkeinventar,
jf. lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond § 6. Komiteen viser
også til at forslag om slik bruk av avkastningen fra fondet
ble tatt opp særskilt i St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs
og katedral - om økonomien i Den norske kyrkja, jf. Innst. S.
nr. 187 (2000-2001).
Komiteen vil påpeke
at avkastningen av fondet de senere år ikke har vært
tilstrekkelig til å finansiere nye oppgaver, da fondets
finansielle situasjon har endret seg vesentlig de siste to årene
som følge av fallet i finansmarkedene. Komiteen viser
til at fondets resultat for 2001 ga et underskudd på nær
60 mill. kroner. Underskuddet ble dekket av fondets frie egenkapital
som dermed ble redusert fra ca. 70 mill. kroner til 10 mill. kroner.
I 2002 har nedgangen i finansmarkedene medført ytterligere
tap på verdipapirene. Komiteen viser til
brev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 24. mars 2003
(vedlagt innstillingen) der det redegjøres for at det i
OVFs budsjett for 2003 er forventet ytterligere tap på fondets
verdipapirer. Det legges derfor opp til å redusere driftskostnadene
på fondets viktigste og betydeligste område, dvs.
det løpende vedlikehold av presteboligene. Det er forutsatt
samme finansielle overføringer som i 2002 til felleskirkelige tiltak
og kommunale presteboliger. Komiteen er kjent med
at avkastningen til felleskirkelige tiltak for inneværende år
er fordelt i Kirkerådets møte 2.-4. mars 2003.
Videre er det fra 1. januar 2003 bestemt at pengekapitalen i fondet
skal inflasjonssikres, jf. Innst. O. nr. 2 (2002-2003). Dette innebærer
bindinger på bruken av avkastningen i 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiet
og Senterpartiet inngikk forlik med regjeringspartiene når
det gjelder å bruke av avkastningen fra fondet til å inflasjonssikre
kapitalen i Opplysningsvesenets fond, jf. Ot.prp. nr. 97 (2001-2002)
og Innst. O. nr. 2 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at
utviklingen når det gjelder avkastningen av OVF viser at
det ikke er mulig å hente ut midler til andre formål,
som vedlikehold av kirkebygg og kirkeinventar eller drift av kirken,
uten at det vil gå på bekostning av de aktiviteter
som allerede inngår i avkastningen. Disse medlemmer ser
heller ikke at en omdisponering av avkastningen ville være
formålstjenlig, da det ville gå ut over viktige
oppgaver som vedlikehold av kirkens eiendommer og kirkelige aktiviteter
som barne- og ungdomsarbeid, diakonalt og sosialt arbeid, trosopplæring
m.m. Etter disse medlemmers mening er dette et forebyggende
og sosialt arbeid som har en sterk posisjon og viktig funksjon i
nærmiljøet. Et arbeid som vanskelig kan erstattes
av andre aktører verken på kort eller lang sikt.
Disse medlemmer har merket seg
at det fra ulike hold er foreslått at OVF skal selge presteboliger for å frigjøre
kapital som kan danne grunnlag for økt avkastning i fondet.
Etter disse medlemmers vurdering er denne problemstillingen
uaktuell så lenge norske prester er underlagt boplikt.
Så langt disse medlemmer kjenner til, er
det et uttrykt ønske fra Den norske kirke at boplikten
opprettholdes - et syn som også støttes av Kultur-
og kirkedepartementet. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at det kan være et alternativ å bytte
til mindre, rimeligere og mer tidsmessige boliger som krever mindre
vedlikehold. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at
presteboligen ofte har en sentral lokal kulturhistorisk plass på stedet, knyttet
opp imot prestegården og kirken. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til komiteens høring med OVF der
de gjorde rede for at det vanligvis er et tapsprosjekt å bytte
ut gamle presteboliger mot nye. Representantene fra OVF begrunnet
dette med at de gamle boligene har mindre verdi enn nye tidsmessige
boliger. Erfaringene med salg var derfor at OVF måtte betale
mellomlegg ved boligbytte istedenfor at det kunne hentes ut økonomisk
gevinst.
Ettersom ca. 2/3 av fondets samlede
verdier består av fast eiendom, er det etter disse
medlemmers mening en svært kortsiktig løsning å bruke
av fondets kapital til drift og vedlikehold av kirkebygg og kirkeinventar
eller til kirkelige aktiviteter. Å bruke av kapitalen vil
både på kort og lang sikt også redusere
avkastningen, noe som vil medføre at de utgifter som i
dag dekkes av avkastningen må dekkes over de ordinære driftsbudsjettene. Disse
medlemmer viser til at dette samsvarer både med
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons og Kirkerådets syn, da
de under høringen med komiteen sterkt frarådet
at fondets avkastning skulle omfatte ytterligere oppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil videre påpeke at Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
og KS i høringen viste til en undersøkelse gjennomført
av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, presentert i februar 2003. Denne
undersøkelsen synliggjør at 10 fellesråd
har gjennomført stenging av kirke, for kortere eller lengre tid,
mens 30 fellesråd ser stenging som et aktuelt innsparingstiltak
i tiden framover.
Flertallet er tilfreds med at
Kultur- og kirkedepartementet på bakgrunn av denne undersøkelsen
vurderer behovet for tiltak som kan styrke den lokale kirkeøkonomien
både på kort og lang sikt.
Et annt flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med forslagsstillerne
i at kirkeøkonomien må sees i sammenheng med kommuneøkonomien
da det er kommunene som har ansvar for vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette
flertallet har merket seg at mange kommuner har tatt til
orde for at de har hatt en økonomisk utvikling som har
gjort det nødvendig å foreta strenge prioriteringer
mellom de ulike tjenesteområdene imellom og innenfor de
ulike tjenestetilbud. Dette har noen steder hatt negative konsekvenser
for kirkens økonomiske rammevilkår. Dette
flertallet vil derfor understreke behovet for at også kirkens økonomi
blir ivaretatt ved gjennomgang av kommuneøkonomien, og
viser i den forbindelse til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet
datert 24. mars 2003, der det opplyses at departementet på ordinær
måte vil gjennomgå kommuneøkonomien i
Revidert nasjonalbudsjett for 2003, og i kommuneproposisjonen for 2004.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er bekymret for kirkenes økonomiske situasjon.
Flertallet har merket seg Kirkerådets
uttalelse om at så mange som 100 kirker må stenge
dørene i løpet av 2003 av budsjettmessige grunner.
I etterkrigstiden har aldri så mange kirker blitt stengt
eller stått i fare for å bli stengt.
Flertallet er kjent med en undersøkelse
gjennomført av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon som viser
at 19 pst. av fellesrådene har gjennomført reduksjon
i bemanningen og at 24 pst. forbereder nedbemanning. Undersøkelsen
viser at 36 pst. av fellesrådene har forberedt eller har
gjennomført nedlegging av aktivitet. Flertallet vil
også påpeke at hele 38 pst. av fellesrådene
har redusert vedlikeholdet på kirkene og at det er 25 pst.
av fellesrådene som forbereder det samme. Flertallet mener
dette tydeliggjør den alvorlige situasjon som
Den norske kirke er i.
Flertallet vil understreke behovet
for at Regjeringen snarest foretar en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien.
Flertallet er av den oppfatning
at kirkeøkonomien må sees i sammenheng med kommuneøkonomien.
Fra gammelt av har lokalsamfunnet, i dag kommunene, hatt det økonomiske
ansvaret for driften av våre kirker og kirkegårder.
Kirkeloven av 1996 førte videre denne forpliktelsen for
kommunene. Flertallet mener derfor at årsaken
til at kirkene har kommet i en slik alvorlig situasjon i all hovedsak
skyldes at kommuneøkonomien er blitt betydelig forverret
de siste årene.
Flertallet vil påpeke
at de kommuneopplegg som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har sikret flertall for siden regjeringen Bondevik II overtok regjeringsmakten,
er en viktig del av forklaringen på at kirkeøkonomien
er kommet i et uføre.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil tilbakevise at det er under
regjeringen Bondevik II at det har oppstått en negativ
utvikling i kommuneøkonomien og som har fått som
utslag at kirkeøkonomien er sterkt forverret. Historien
viser at det over mange år har utviklet seg en ubalanse
når det gjelder forholdet mellom oppgaver og aktivitet
på den ene siden og utgifter på den andre siden i
kommunesektoren. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at dette er et ansvar, som flere regjeringer med utspring fra ulike
politiske parti, må dele ansvaret for. Disse medlemmer vil
blant annet vise til St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og
katedral - om økonomien i Den norske kyrkja, der det beskrives
at kirkeøkonomien er et speilbilde
av kommuneøkonomien, og at det av den grunn er store forskjeller
kommuner og menigheter imellom. Disse medlemmer viser
til at undersøkelsen om kirkens økonomiske situasjon,
gjennomført av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon nylig, bekrefter
denne virkelighetsbeskrivelsen. Disse medlemmer kan
derfor ikke se at det har skjedd store endringer i situasjonen siden
Innst. S. nr. 187 (2000-2001) ble avgitt våren 2001. Disse
medlemmer stiller seg derfor spørrende til at noen
partier til forskjell fra 2001, i dag vurderer kirkens behov for vedlikehold
nærmest som dramatisk.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse
minne om at regjeringen Stoltenberg i forslag til statsbudsjett 2001,
jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), la opp til å kutte 25 mill.
kroner i det øremerkede tilskuddet til Kirkelig fellesråd,
samtidig som det ble foreslått å opprette 35 nye prestestillinger.
I forslag til statsbudsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002),
fremmet regjeringen Stoltenberg blant annet følgende: Driftsutgifter
for Kirkerådet og bispedømmerådene og
tilskuddet til økumeniske organisasjoner skulle finansieres
av OVF. Samtidig ble det øremerkede tilskuddet til de kirkelige
fellesrådene foreslått innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene. Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag,
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), å øke
de statlige bevilgningene til fordel for kirken med i alt 30 mill. kroner.
Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vedtok å redusere
bevilgningen til Kirkelig fellesråd med 12 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Videre ble Samarbeidsregjeringens
forslag om å opprette flere prestestillinger nedstemt og
10 nye diakonstillinger ble vedtatt finansiert via OVF. Stortingsflertallets
vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), innebar en reduksjon
på i alt 27,3 mill. kroner i forhold til Samarbeidsregjeringens forslag.
Videre vil disse medlemmer vise til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett for 2003 foreslo å kutte 44
mill. kroner i overføringene til Den norske kirke. Et slikt
kutt ville medført enn reduksjon på ca. 100 prestestillinger. Disse
medlemmer er av den oppfatning at kutt til Kirkelig fellesråd
eller andre kirkelige aktiviteter gjort av stortingsflertallet får
konsekvenser utover gjeldende budsjettår.
Disse medlemmer vil likevel være
enig i at det er den sittende regjering som nå har ansvaret
for å fremme nødvendige økonomiske tiltak
som kan gi lokale politikere mulighet til å løse
de utfordringene en står overfor når det gjelder
vedlikehold av kirker og kirkeinventar. Det er på denne
bakgrunn Kultur- og kirkedepartementet vurderer behovet for tiltak
som kan styrke den lokale kirkeøkonomien, og Kommunal-
og regionaldepartementet har varslet at de vil gjennomgå kommuneøkonomien,
som inkluderer kirkens økonomiske vilkår, både
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og kommuneproposisjonen for
2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn
i dette bes Regjeringen å vurdere kirkens økonomiske
situasjon i forbindelse med gjennomgangen av kommune-økonomien
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og kommuneproposisjonen 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at mange kommuner ikke har økonomisk evne
til å ta vare på gamle kirkebygg. Vedlikehold
av kirkebygg må konkurrere med blant annet vedlikehold
av skolebygg og omsorgsboliger.Flertalletmener at den negative utviklingen i kirkeøkonomien
først og fremst understreker behovet for å styrke
kommunenes økonomi. Flertalletvil påpeke betydningen av at
kommunene fortsatt må ha samarbeid med de kirkelige fellesrådene og
ha ansvaret for kirkebyggene.
Flertallet ber derfor Regjeringen
fremme forslag for Stortinget med forbedringer i kommuneøkonomien i
forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn
i dette bes Regjeringen fremme forslag for Stortinget med forbedringer
i kommuneøkonomien i forbindelse med behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett for 2003."
Flertallet stiller seg undrende
til den ansvarsfraskrivelse som regjeringspartiene viser i forhold
til kommuneøkonomien. En god kirkeøkonomi er avhengig
av en romslig kommuneøkonomi.
Flertallet registrerer at Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at den vanskelige situasjonen kommunesektoren
nå står oppe i er et resultat av langt tids nedprioritering
av kommunesektoren. Det er grunn til å minne om at da denne
regjeringen tiltrådte var underskuddet i kommuneforvaltningen
6,9 mrd. kroner. Den seneste rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg
viser at underskuddet nå er på 10,8 mrd. kroner.
Det er en økning på nesten 4 mrd. kroner i løpet
av to år. I samme periode har netto driftsresultat gått
fra 1,7 pst. i 2001 til 0,4 pst. i 2002. Gjennomsnitt for 1990-tallet
er et driftsresultat på om lag 3 pst.
Flertallet vil påpeke
at i inneværende periode har Regjeringen og et stortingsflertall
bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Fremskrittspartiet bevisst nedprioritert kommunesektoren til
fordel for skattelettelser for de med høyest inntekt. Det
er ikke blitt tatt hensyn til de ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren
er blitt påført som en følge av nedgangen
i verdens finansmarkeder. Det samme flertall har heller ikke hensyntatt
lavere skatteinngang i 2003 enn det som ble forutsatt i nasjonalbudsjettet.
Flertallet vil vise til at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i sine alternative budsjetter
for 2002 og 2003 la opp til en betydelig vekst i kommuneøkonomien,
ut over Regjeringens opplegg. Dette hadde gitt en annen kirkeøkonomi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det er viktig
at kommunene og staten kommer til enighet når det gjelder
forståelsen av hvilke plikter og forventninger som er knyttet
til kommunenes ivaretakelse av oppgaver som er pålagt dem,
og at disse er tilstrekkelig finansiert. Dette flertallet mener
derfor at Regjeringen må ta i bruk konsultasjonsordningen
med henblikk på å fremme forslag som over tid
sikrer kommunenes evne til å bære sine utgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 24. mars
2003 og har merket seg dets konklusjon om at det i dag ikke er lovmessige
hindringer for at avkastningen av Opplysningsvesenets fond kan nyttes
til kirkebygg. Flertallet har merket seg at avkastningen
til fondet sank betraktelig i 2002, spesielt sammenlignet med tidligere år. Flertallet viser
til Innst. S. nr. 187 (2001-2002), hvor det er politisk uenighet
om bruk av avkastningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at inflasjonssikring,
som ble vedtatt av Stortinget, medfører at fondet på kort
sikt har problemer med å påta seg flere forpliktelser. Disse
medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti gikk imot inflasjonssikring nettopp av denne grunn. Disse
medlemmer tar vedtaket til etterretning, og vil påpeke
at Regjeringen ikke har kommet med forslag til tiltak for å bedre
vedlikeholdet av kirker og kirkeinventar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil framheve at det må tenkes langsiktig i forvaltningen
og bruken av avkastningen av OVF.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det bør legges
til rette slik at kommuner kan søke OVF om støtte
til ekstraordinært vedlikehold og til restaurering av kirker
og kirkeinventar. Disse medlemmer mener derfor at
det må utarbeides felles kriterier og søkerveiledning
for en slik ordning. Denne økte satsingen må imidlertid
ikke komme til erstatning for det ansvaret kirkeloven gir kirkelig
fellesråd og kommunene eller vedkommende kirkeeier.
Disse medlemmer ser imidlertid
at en slik finansieringsordning er vanskelig å gjennomføre
med dagens avkastning i finansmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
be Regjeringen om å vurdere en finansieringsordning for
opprusting av kirkebygg på linje med den ordningen som
allerede eksisterer for skolebygg. Disse medlemmer mener
at prioritering av lånetilsagn bør gjøres
i et samarbeid mellom Riksantikvaren og den database over kirkebygg
som Kultur- og kirkedepartementet i brev av 14. mars 2003 har bedt
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon som representant for fellesrådene
om å etablere. Disse medlemmer mener dette
vil være et godt tiltak for de kommuner som nå sliter
med å holde kirkebyggene i stand, og det vil også være
positivt for å bedre sysselsettingssituasjonen i byggenæringen.
Disse medlemmer vil be om at
en slik vurdering legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for
2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Regjeringen arbeider
med tiltak som kan styrke kirkeøkonomien både
på kort og lang sikt, jf. kultur- og kirkeministerens svar
i Stortingets spørretime 19. februar og 2. april 2003 og
kommunal- og regionalministerens brev av 24. mars 2003.
Disse medlemmer vil peke på de
juridiske problemstillinger knyttet til en låneordning
lignende den ordningen som eksisterer for skolebygg. Disse medlemmerviser i den sammenheng til kirkeloven av
1996, der det er hjemlet at Kirkelig fellesråd står som
formell eier av kirkebygg og kirkeinventar, mens kommunene har ansvar
for finansieringen. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn påpeke at Kirkelig fellesråd er rettssubjektet
ved opprettelse av en eventuell låneordning til utbedring
og opprustning av kirkene. Denne ansvarsfordelingen krever at felles-rådene
sikres økonomi til å betjene eventuelle låneopptak.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn avvente Regjeringens arbeid med tiltak som kan styrke kirkeøkonomien,
og ber om at sak legges frem for Stortinget på en hensiktsmessig
måte der ovennevnte ordning også vurderes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil avvente statsrådens varslede
gjennomgang.
Disse medlemmers utgangspunkt
er at kommunene må tilføres midler til å løse
sine oppgaver framfor tilbud om ytterligere låneordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og
katedral der det ble fattet et vedtak om at Regjeringen skulle komme
tilbake til Stortinget med en sak om ulike modeller for hvordan
staten kan øke innsatsen med å restaurere verneverdige
kirkebygg. Disse medlemmer har merket seg at en slik sak
ikke har vært forelagt Stortinget. Med tanke på det omfattende
bygningsmessige forfallet som kirkebyggene har vært gjenstand
for hadde det vært ønskelig at Regjeringen overholdt
Stortingets vedtak på dette punkt.
Disse medlemmer mener at det
vil være hensiktsmessig å få en gjennomgang
av kirkens økonomi i forbindelse med et skille mellom kirke
og stat. En utredning som forslagsstillerne har foreslått
er derfor positiv slik disse medlemmer ser det så lenge dette
er med henblikk på det forestående skillet. Disse
medlemmer vil understreke at argumentet om å styrke
kommuneøkonomien for å bedre kirkens økonomi
ikke er et argument i forhold til de andre sektorene i kommunene
som mangler økonomiske ressurser. Slik disse medlemmer ser
det er dette blant annet et uttrykk for et kommunalt vanstyre gjennom mange år.
Videre vil disse medlemmer vise til at en løsning
i første omgang kan være at kommunene slår
sammen flere menigheter. Gudstjenester med en håndfull
tilhørere er vanlig, og ressursene kan derfor utnyttes
bedre dersom flere menigheter slår seg sammen.
Oppgaven med å ivareta kirkebygg, som
den kulturskatten de er i mange henseender, er fordelt på 436 ansvarlige
enheter, representert ved norske kommuner. Disse medlemmer vil
peke på at det er nødvendig å innføre
et mer helhetlig ansvar, tillagt OVF. Kommunene har ikke etter disse
medlemmers oppfatning fulgt opp vedlikehold av sin bygningsmasse
på en tilfredsstillende måte. Det har utviklet
seg et stort etterslep når det gjelder å bruke
ressurser på vedlikehold av kommunale bygg. Kirkene er
av stor kulturhistorisk betydning både for dagens og kommende
generasjoner. På bakgrunn av dette ønsker disse
medlemmer at kommunene skal fratas ansvaret for kirkebyggene. OVF
bør slik disse medlemmer ser det primært brukes
til å sikre formuen som ligger i kirkens historiske bygningsmasse
og inventar. Det som OVF i dag finansierer av andre formål
bør slik disse medlemmer ser det finansieres
over statsbudsjettet inntil et skille mellom stat og kirke har funnet
sted.
På bakgrunn av dette fremsetter disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at avkastningen av Opplysningsvesenets Fond primært skal
brukes til å sikre formuen som ligger i kirkens historiske
bygningsmasse og inventar."
På grunn av konsesjonslovgivningen
som ligger til grunn i dag, har ikke OVF muligheten til å selge
ut enkelte av sine eiendommer til markedspris. Dette er slik disse
medlemmer ser det svært uheldig da dette medfører
at salg av eiendommer ikke vil være lønnsomt. Disse
medlemmer mener at en ved å selge ut prestegårdene
som tilhører fondet til markedspris vil kunne frigjøre
mer kapital til å ivareta den viktigste delen av kirkens
kulturhistoriske arv, nemlig kirkebyggene og deres inventar. Slik
situasjonen er i dag vil ikke fondet være i stand til å ta
seg av sine eiendommer på en tilfredsstillende måte,
noe som medfører forfall. I tillegg vil disse medlemmer peke
på at presters boplikt er en overlevning fra fortiden som
bør oppheves. Ethvert menneske har, slik disse medlemmer ser
det, rett til å skaffe sin egen bolig og skape sitt eget
hjem. Prestene blir ved denne bopliktsregelen behandlet på en
svært spesiell måte som ikke er hensiktsmessig
i år 2003.
På bakgrunn av dette fremsetter disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at konsesjonslovgivningen tas bort slik at prestegårder
og andre jordbrukseiendommer kan omsettes til markedspris."
"Stortinget ber Regjeringen oppheve
boplikten for prester."